Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1148 (2020-2021)
Innlevert: 01.02.2021
Sendt: 01.02.2021
Besvart: 08.02.2021 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Det er for de fleste av oss ganske uforståelig hvordan offentlige tilskudd og gunstige statlige låneordninger kan trikses og fikses så mye med at et barnehagekonsern ender opp med å kunne gjøre milliardinvesteringer i oljevirksomhet og spanske luksuseiendommer slik Dagbladet nylig har avdekket.
Hva synes statsråden om slike utlån til eierkonsernet for å finansiere andre virksomheter er mulig, og har statsråden tenkt å foreta seg for å sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling går til de dem var ment for, barna i barnehagen?

Begrunnelse

Dagbladet kunne forrige uke igjen presentere nyheter om barnehagekjeden Trygge Barnehager (FUS). Denne gangen gjaldt nyheten om at eierne av kjeden har investert tungt i eiendom i milliardklassen i Marbella, sør i Spania. Tidligere har nyhetene vært at overskuddene er blitt brukt til investeringer i oljevirksomhet. (Aftenposten 2018).
Nå har professor emeritus Atle Johnsen gjennomgått disse transaksjonene. Johnsen konkluderer med at over en milliard kroner er lånt fra barnehageselskapene for å finansiere andre virksomheter i konsernet. Dette er kompliserte eiendomsstrukturer, men det er på det rene at Trygge Barnehager er Husbankens, statens bank for sosial boligbygging, største lånekunde. Med 2,6 milliarder i billige barnehagelån som er en svært gunstige statlig låneordninger. Samtidig som konsernet fikk mesteparten av inntektene sine fra offentlig tilskudd (og foreldrebetaling).

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Barnehageloven med forskrifter stiller en rekke krav til driften av barnehagene, og offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal finansiere driften slik at lovens krav blir oppfylt. Det stilles krav om at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal benyttes til godkjent barnehagevirksomhet, at transaksjoner med nærstående skal skje på markedsmessige vilkår, og at det benyttes tilstrekkelige ressurser på personalkostnader. Kravene i barnehageloven, som nylig er tydeliggjort, rammer derfor inn at tilskudd og foreldrebetaling i all hovedsak skal benyttes til den godkjente driften.
Etter dagens regelverk kan private barnehageeiere disponere overskuddet fritt, dersom de oppfyller lovens krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling, jf. barnehageloven § 23. Eierne kan velge å betale ut overskuddet i utbytte, eller de kan tilbakeføre overskuddet til virksomheten. Dersom overskuddet tilbakeføres til egenkapitalen til barnehagen, kan disse midlene for eksempel brukes til å dekke ulike typer kostnader eller investeringer i barnehagen de kommende årene.
Private barnehager har behov for å ha årlige overskudd slik at barnehagen har en stabil og sunn økonomi over tid. Jeg mener derfor at det som et utgangspunkt er et sunnhetstegn at private barnehager har oppsparte midler som de velger å plassere i bankinnskudd mv.
Det er ingen krav i regelverket om at opparbeidede midler i barnehagene ikke kan investeres i annen type virksomhet eller gis som lån til øvrige deler av virksomheten. Dersom eierne påtar seg for høy risiko i investeringer i aksjer, eiendom mv, øker dette virksomhetens konkursrisiko, og dermed også risikoen for at kommunen ikke klarer å oppfylle retten til plass. Dette vil ikke være gunstig for kommunen og kommunes innbyggere. I høringen av nye reguleringer for private barnehager, som ble sendt ut våren 2019, adresseres disse problemstillingene, og det drøftes ulike løsninger som vil kunne bidra til å redusere denne risikoen for kommunen. Departementet jobber nå med å følge opp forslagene, herunder tydeligere krav til regnskap og kontroll med barnehagens økonomi. Jeg er opptatt av at det skal være en rimelig balanse mellom å gi eierne frihet til å disponere frie midler slik de mener er best, og kommunens behov for å sikre stabile velferdstjenester til sine innbyggere.