Skriftlig spørsmål fra Kristin Ørmen Johnsen (H) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1306 (2020-2021)
Innlevert: 15.02.2021
Sendt: 15.02.2021
Besvart: 22.02.2021 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Kristin Ørmen Johnsen (H)

Spørsmål

Kristin Ørmen Johnsen (H): Hva vil Barne- og familieministeren gjøre for å få ned bruken av tvang fra politiet i barnevernsinstitusjoner, og hva vil departementene gjøre for å øke kompetansen om konflikthåndtering i institusjonene.

Begrunnelse

Stavanger Aftenblad har fredag 12. februar en større reportasje om politioppdrag for barnevernet og politiets bruk av tvang. Omfanget av politioppdrag er stort og svært urovekkende.
Det kommer frem i reportasjen at politiet i Norge utførte minst 2800 oppdrag på anmodning fra barnevernet i 2019. Stavanger Aftenblad har undersøkt 270 saker i protokoller fra barnevernet og felles for disse oppdragene er bruk av tvang fra politiets side. Politiet bruker kroppsvisitering, bruker håndjern eller strips, det er bruk av spytthette og transport bort fra institusjonen i politibiler. Det vises i reportasjen og dokumentasjonen stor variasjon i alvorlighetsgraden av sakene og konfliktene som har oppstått, fra verbale trusler mot ansatte til at ansatte blir angrepet. Mange barn på barnevernsinstitusjoner er traumatisert i utgangspunktet, og er svært sårbare. Noen har vært utsatt for overgrep, andre for omsorgssvikt og flere har dårlige erfaringer med autoriteter.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Barn i barnevernet er i en særlig sårbar situasjon. De trenger beskyttelse og omsorg og skal ivaretas på en måte som er til deres beste. Jeg har stor forståelse for at barn som erfarer bruk av politimakt i forbindelse med barnevernssaker, kan oppleve dette som belastende. Samtidig må vi erkjenne at det kan oppstå situasjoner der barnevernet ser seg nødt til å be om politiets bistand, for eksempel for å ivareta barnets eller egen sikkerhet. Det er viktig at dette gjøres så skånsomt som mulig, og på en måte som er forsvarlig og til det beste for barnet.

Barnevernet skal sikre at tiltak og tjenester holder høy kvalitet og er til det beste for barn og familier. De aller fleste barn og unge som får hjelp fra barnevernet mottar hjelpetiltak i hjemmet. Når et barns omsorgssituasjon eller behov tilsier at det ikke kan få den hjelpen det trenger mens det bor hjemme, er fosterhjem det mest brukte tiltaket. Omsorg innenfor rammen av en familie er det foretrukne alternativet for de fleste barn, særlig gjelder dette de yngste barna. Fosterhjem passer likevel ikke for alle barn. For noen barn vil et institusjonsopphold være det beste tiltaket, fortrinnsvis for en planlagt og avgrenset periode.

Kravene til institusjonsbarnevernet har økt over tid. Barnas behov har blitt større og forventningene til tjenesten har økt. Bufdir har arbeidet systematisk og målrettet med å styrke kvaliteten på tilbudet. Det faglige innholdet har blitt mer kunnskapsbasert og kvalitetssikringen bedre. Samtidig har flere alvorlige enkeltsaker vist at ikke alle barn har fått den hjelpen de har behov for. For noen har dette gitt seg utslag i brudd og flyttinger.

Bruk av politibistand er regulert i barnevernloven § 6-8. Vilkåret er at slik bistand kan benyttes "når det finnes påkrevet". Det er barnevernstjenestens leder som kan kreve politibistand. Videre utdyper lovforarbeidene at "Bruk av politi for å gjennomføre undersøkelser og å iverksette tiltak er et dramatisk virkemiddel som bare bør benyttes i unntakstilfeller." Barnevernet kan be politiet om bistand når et barn skal plasseres på bakgrunn av et vedtak med hjemmel i barnevernloven, ved tilbakeføring etter rømming fra institusjon, i akutte situasjoner, eller ved beslag og overlevering av ulovlige rusmidler, gjenstander, tyvgods og medikamenter.

Jeg vil understreke behovet for at barneverntjenesten har god kompetanse i å håndtere vanskelige situasjoner og evne til å forebygge bruk av tvang. En viktig del av det pågående arbeidet med kompetanseheving i barnevernet, er å styrke barnevernsansattes ferdigheter i relasjonsarbeid og i vurderinger av barnets beste. Forebygging og demping av konflikter vil kunne bidra til å redusere barnevernets behov for bistand fra politiet

Bufdir har gitt høy prioritet til arbeidet med å redusere tvangsbruk på institusjon og å ivareta barns rettigheter. I 2015 ble det etablert et spisskompetansemiljø innen trygghet og sikkerhet (SKM-TS), som er lagt til Bufetat region øst, Lierfoss ungdoms- og familiesenter. Målet er en kunnskapsbasert praksis som på best mulig måte ivaretar barn og ansatte. I løpet av 2016 utviklet SKM-TS en grunnopplæring i trygghet og sikkerhetsarbeid for ansatte i barnevernsinstitusjoner. Dette spisskompetansemiljøet har det nasjonale ansvaret for trygghet- og sikkerhetsarbeid i Bufetat. Dette innebærer å gi opplæring, råd, veiledning, knyttet til både barnas og de ansattes trygghet og sikkerhet på barneverninstitusjoner, samt sikre at faglige anbefalinger på dette området blir hensyntatt i alt institusjonsarbeid i etaten. Opplæringen i trygghet og sikkerhet skal styrke ansattes kompetanse, slik at konfliktfylte situasjoner kan forutses, forebygges og håndteres på en god og defensiv måte.

Opplæringen av institusjonsansatte startet i slutten av 2017, og per i dag har ca. 3000 ansatte i statlige institusjoner gjennomført denne. Fra høsten 2021 starter opplæringen av de private, ideelle og kommunale institusjonene. Fra høsten 2020 er også opplæring i barn og unges rettigheter lagt til dette spisskompetansemiljøet. Denne opplæringen omhandler barnevernets bruk av politibistand på ulike områder, men spesielt når det gjelder beslag og overlevering av ulovlige gjenstander, rusmidler og medikamenter, fysisk tvang i akuttsituasjoner, og ved rømming. I opplæringen understrekes det blant annet at politiet ikke skal benyttes til å løse institusjonens oppgaver.

For øvrig gjennomfører alle statlige barnevernsinstitusjoner opplæring for sine ansatte i traumebevisst omsorg. I statlige institusjoner har dette hovedsakelig vært gjennomført gjennom opplæringsprogrammet «Handlekraft». I tillegg er fagopplæringsprogrammet «Se meg» tilgjengelig for alle som jobber med barn i barnevernet. Målet med programmet er kompetanseøkning gjennom erfaringsdeling og refleksjon på arbeidsplassen. Bufetat prøver også ut ulike behandlingsmodeller for å kunne gi et enda bedre tilbud til barn med omfattende utfordringer, herunder normbrytende adferd. Det er opprettet to fellesinstitusjoner for barnevern og helse og i region øst piloteres det i 2021 et nytt tjenestetilbud («Støttespillerne») for å ivareta barn og ungdom som utgjør stor fare for seg selv og/eller andre.

Selv om det arbeides for å redusere behovet for tvangsbruk ved institusjoner, og med dette behovet for bistand fra politiet, vil utfordringene i institusjonene variere. Noen institusjonsavdelinger har behov for løpende samarbeid med politiet. Andre avdelinger har behov for samarbeid fra sak til sak, eller i perioder. Det er positive erfaringer med å etablere lokale samarbeid der politi og barnevern har god kjennskap til hverandres mandat, har avklart hvilke oppgaver som løses av hvem, og samarbeider om å forebygge at episoder eskalerer.

Dersom det, etter en nøye vurdering fra barnevernets side, er nødvendig å be politiet om bistand, skal barneverntjenesten sørge for at politiet sitter inne med god informasjon om barnet og den aktuelle situasjonen de skal bistå i. Et godt samarbeid er viktig for at situasjonen blir minst mulig belastende for barnet. Det er utarbeidet flere rundskriv og retningslinjer om samarbeidet mellom barnevern og politi. Politidirektoratet og Bufdir har i fellesskap utarbeidet to retningslinjer som omhandler samhandling i ulike situasjoner:

1) Retningslinjer når barn rømmer fra barnevernsinstitusjon

2) Retningslinjer for samhandling ved bekymring for vold og overgrep mot barn

Den siste av disse ble ferdigstilt i november 2020, og omtaler blant annet vurderinger som bør gjøres i akutte saker. De to direktoratene har også løpende dialog på saksbehandlernivå og jevnlige direktørmøter. Den aktuelle problemstillingen som omtales her, har vært løftet og diskutert direktoratene imellom, også på direktørnivå. I etterkant av funnene fra Stavanger Aftenblad har det blitt tatt initiativ til et nytt møte for å drøfte tiltak.

Selv om barneverntjenesten kan be om bistand fra politiet, er det opp til politiet å vurdere på hvilken måte bistanden skal gjennomføres. Dette er i stor grad en politifaglig vurdering, men jeg vil understreke behovet for at barneverntjenesten informerer politiet på best mulig måte slik at eventuell unødig maktbruk ikke skjer. Bruk av tvang må skje på en mest mulig skånsom måte for barnet.

Det er nyttig å få en landsomfattende oversikt slik Stavanger Aftenblad har utarbeidet. De ansatte i barnevernet står ofte overfor svært vanskelige vurderinger og skal løse sine oppgaver på en så skånsom måte som mulig. Det er derfor viktig at barnevernmyndighetene fortløpende diskuterer hvor grensene for bruk av politibistand skal gå. Denne oversikten er et viktig bidrag til denne diskusjonen.