Skriftlig spørsmål fra Kjell-Børge Freiberg (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1772 (2020-2021)
Innlevert: 25.03.2021
Sendt: 25.03.2021
Besvart: 09.04.2021 av finansminister Jan Tore Sanner

Kjell-Børge Freiberg (FrP)

Spørsmål

Kjell-Børge Freiberg (FrP): Regjeringen gjorde betydelige innstramninger i tiltak knyttet til pandemien 23.03.21.
Vil regjeringen som følge av dette fremme konkrete økonomiske tiltak, utover de 500 millionene som er varslet vil komme til kommunene en gang i løpet av sommeren. Dette for å avhjelpe små og mellomstore bedrifter som hittil er falt utenfor tiltakspakkene for å motvirke et konkursras?

Begrunnelse

Tiltak for å handtere pandemien er nødvendig. Like nødvendig er tiltak mot bedrifter som nå står på kanten av stupet. Reiseliv og restaurantbransjen er særlig rammet av de nylige innførte nasjonale tiltakene. I mitt valgdistrikt har vi mange bedrifter innenfor denne kategorien. Bedriftene kjennetegnes med få ansatte og sterk skapervilje som igjen gjør at lokalsamfunn består.
Kvitnes Gård i Hadsel kommune hadde oppstart da pandemien traff landet for fullt. Bedriftens eiere har investert ti talls millioner i å bygge opp en ny destinasjon og opplevelse i nord. Dette gjorde at gjester som hadde bestilt overnatting og bespising måtte forbli hjemme. De ansatte likeså gjennom permitteringer i overkant av 3 måneder. Gjennom de tiltakspakker som har vært stilt til rådighet fra pandemien traff landet har bedriften oppnådd ca. kr 20.000. Fjorårets sommer bidro til inntekter for å holde bedriften åpen. Ved innføring av nye tiltak som varslet 23.01.21 må bedriften atter en gang stenge og de ca. 10 ansatte permitteres. Booket omsetning på ca. 700.000 kroner er dermed tapt.
Kvitnes Gård som bedrift er et speilbilde på distrikts Norge som nå står på kanten av stupet der tiltakspakker ikke har truffet denne type bedrifter. De midlene som er vedtatt overført kommunene og det varslede beløpet på 500 mill. utgjør for Hadsel kommune, som denne bedriften ligger i, i overkant av 1. mill. kroner. Det finnes mange bedrifter rundt om i kommunen som er rammet slik at dette vil ikke være tilstrekkelig for å avverge en katastrofe som det vil være om slike bedrifter nå må gå til skifteretten for at de ikke kan ha ordinær drift.
Det haster med treffsikre tiltak for disse bedriftene som gjør at det bor folk i hele dette landet. Kvitnes Gård er et godt eksempel på en bedrift som er etablert og har gjort Hadsel Innland til et sted med en fremtid der folk nå flytter til, ikke fra. Et eksempel er at den 24.03.21 ankom det en nyansatt sørfra til bedriften for å arbeide og bosette seg. Hun ankom 17:30 og fikk permitteringsvarslet 18:15 da bedriften er nødt til å stenge ned. Det ligger i regjeringens makt å sørge for at hun, sammen med de mange andre rundt om i landet, i neste omgang ikke mottar oppsigelsen.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Regjeringen har fremmet omfattende økonomiske tiltak for å begrense de negative konsekvensene av koronapandemien og smitteverntiltakene. Gjennom fjoråret ble det vedtatt midlertidige krisetiltak på til sammen 131 mrd. kroner, og utgiftsveksten på statsbudsjettet har aldri vært høyere i moderne tid enn den var fra 2019 til 2020. For 2021 er det bevilget om lag 71 mrd. kroner i økonomiske tiltak.

De fleste tiltakene for å kompensere bedrifter for lav omsetning og sikre inntektene til privatpersoner er videreført inn i 2021. Blant annet er kompensasjonsordningen for foretak med stort omsetningsfall, lånegarantiordningen og utvidelsene av utsettelsesordningen for skatte- og avgiftsinnbetalinger forlenget til 30. juni. I tillegg er permitteringsperioden forlenget til 1. oktober, og ordningene under Kulturdepartementet for kultur, idrett og frivillighet er forlenget til 1. september. Små og mellomstore bedrifter kan benytte seg av alle ordningene som er innført, og flere av ordningene har maksimalbeløp som er satt slik at det ikke begrenser små og mellomstore bedrifter.

I tiden frem mot påske økte smitten i samfunnet, både nasjonalt og i flere regioner og enkelte kommuner. Etter råd fra Helsedirektoratet og FHI innførte regjeringen strengere nasjonale smitteverntiltak, herunder skjenkestopp i hele landet, fra og med 25. mars. I tiden frem mot sommeren vil det trolig også være ulike grader av smitte og smitteverntiltak, både nasjonalt og regionalt, samtidig som at stadig flere blir vaksinert.

I Prop. 79 S (2020-2021) presenterte regjeringen tre ulike scenarioer for smitteutviklingen gjennom 2021: Et optimistisk scenario, et mellom-scenario og et pessimistisk scenario. Scenarioene illustrerte at det er stor usikkerhet om forløpet for smitte, smitteverntiltak og for norsk økonomi gjennom året. Det har derfor vært viktig for regjeringen at de økonomiske tiltakene tar hensyn til denne usikkerheten. Flere av de innførte krisetiltakene virker slik at omfanget av støtte automatisk tilpasses behovene og aktiviteten i økonomien. Tiltakene vil derfor både ta høyde for perioder med nedstenginger og strenge smitteverntiltak og perioder med en mer positiv utvikling med lettelser i smitteverntiltak og økt aktivitet. For eksempel vil utbetalingene fra kompensasjonsordningen øke dersom flere bedrifter rammes av nedstengning, og den vil automatisk gi mest støtte til de næringene som rammes hardest og opplever størst omsetningsfall. Maksimalt tilskudd per tilskuddsperiode er 160 mill. kroner. Det er i hovedsak bare store foretak og konsern som begrenses av dette taket. Det er så langt utbetalt over 9,5 mrd. kroner i kompensasjon til virksomheter under de to kompensasjonsordningene, under Skatteetaten frem til august i fjor, og deretter under Brønnøysundregistrene.

I mars trådte en ny lønnsstøtteordning i kraft. Ordningen har som formål at flere kommer raskere tilbake i jobb fremfor å være permittert, og gir opptil 25 000 kroner i måneden per ansatt som tas tilbake fra permittering. De bedriftene som har størst omsetningsfall, får høyest støttebeløp per ansatt som tas tilbake i jobb. Også ideelle organisasjoner og stiftelser kan få støtte. Ordningen er fleksibel, slik at arbeidsgivere ikke mister allerede opptjent eller fremtidig støtte dersom de er nødt til å permittere medarbeidere på ny som følge av nye, midlertidige nedstenginger. Maksimalt tilskudd per virksomhet og konsern er 9,4 mill. kroner for perioden 15. mars - 30. april og 12,5 mill. kroner for perioden 1. mai - 30. juni. Det maksimale beløpet er satt tilstrekkelig høyt til at små og mellomstore bedrifter ikke vil begrenses av det. Lønnsstøtteordningen gjelder ut juni, men regjeringen vil i løpet av april gjøre en vurdering, sammen med partene i arbeidslivet, om det er behov for forlengning og eventuelle justeringer i ordningen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med dette.

Innovasjon Norge spiller en viktig rolle for utvikling og omstilling av norsk økonomi, og er særlig rettet mot unge bedrifter. Innovasjon Norge har flere generelle ordninger som er relevante for å bidra til omstilling mv. i dagens situasjon. I tillegg har det blitt iverksatt flere ekstraordinære tiltak. Bl.a. ble det bevilget 2,1 mrd. kroner til innovasjonstilskudd og 500 mill. kroner til etablerertilskudd i 2020. Ved behandlingen av Prop. 79 S (2020-2021) vedtok Stortinget en ytterligere bevilgning på 600 mill. kroner til innovasjonstilskudd i 2021 samt en økning på 1 mrd. kroner til omstillingsordningen for enkelte næringer som har vært hardt berørt.

Regjeringen har også bevilget 1,75 mrd. kroner til den kommunale kompensasjonsordningen. 1 mrd. kroner er allerede utbetalt, og regjeringen har varslet at resterende 750 mill. kroner vil bli utbetalt over påske. 675 mill. kroner vil da bli fordelt etter hvor mange årsverk kommunene har i overnattings- og serveringsbransjen, mens 75 mill. kroner vil holdes av til kommuner som til vanlig har stor påsketurisme og der reiselivet rammes ekstra hardt for andre år på rad. I lys av de sterke tiltakene som ble innført fra 25. mars, vil vi i revidert nasjonalbudsjett foreslå ytterligere 500 mill. kroner til dette. Totalt vil det da være bevilget 2,25 mrd. kroner til kommunene slik at de kan kompensere lokale virksomheter som er rammet av nasjonale eller lokale smitteverntiltak.

Regjeringen følger situasjonen nøye. Helt siden mars i fjor da pandemien brøt ut har regjeringen fremmet omfattende økonomiske tiltak for å begrense de negative konsekvensene av koronapandemien og smitteverntiltakene. Flere av tiltakene har vært særlig rettet mot mindre virksomheter. Vi vil sørge for at det er økonomiske tiltak så lenge det er strenge smitteverntiltak for å legge til rette for at Norge skal komme godt ut av krisen. I Prop. 79 S (2020-2021) uttalte regjeringen at strategien for veien ut av krisen er å skape mer og inkludere flere. Strategien innebærer å kompensere når det er nødvendig, men trappe ned tiltakene for å gi insentiver til aktivitet så snart smittesituasjonen og smitteverntiltakene gjør det mulig. Strategien handler om få folk tilbake i jobb, satse på kompetanse og grønn vekst, sikre flere bein å stå på, inkludere flere og bevare tryggheten og tilliten i det norske samfunnet. Strategien vil både ta oss ut av krisen og være et steg på veien mot å løse de mer langsiktige utfordringene Norge står overfor.