Skriftlig spørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:2423 (2020-2021)
Innlevert: 11.06.2021
Sendt: 11.06.2021
Besvart: 21.06.2021 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Torstein Tvedt Solberg (A)

Spørsmål

Torstein Tvedt Solberg (A): Vil statsråden sørge for en mer forsvarlig oppfølging av "Tilskudd til tiltak for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage" etter avsløringen av barnehage.no, og bedre sikre at pengene faktisk går til å gi minoritetspråklige barn bedre oppfølging?

Begrunnelse

Regjeringen bruker rundt 150 millioner kroner i året på Tilskudd til tiltak for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage. Midlene går til de kommunene som har en andel minoritetsspråklige barn i barnehage på minst 10 prosent, og som samtidig overstiger 50 barn. I alt 139 norske kommuner ble tildelt språkmidler i 2019. I følge en undersøkelse barnehage.no har gjennomført i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk er kun 33 av 404 tildelinger fra 2017 til og med 2019 kontrollert, det tilsvarer 8,2 prosent.
Undersøkelsen viser også at ikke alle kommunene vet hva barnehagene bruker pengene til. Og at flere av statsforvalterne som har ansvar for å følge opp bruken av midlene ikke er klar over dette, følger utdatert regelverk eller aldri har gjennomført noen kontroller. Samtidig har Statsforvalterne som har fulgt opp bruken av midlene avdekket manglende kontroll på hva pengene er brukt til, feil bruk av midlene og at feil regelverk ble lagt til grunn. Det er urovekkende at det er delt ut 437 millioner kroner til et svært viktig formål, men at både kommuner og statsforvaltere ser ut til å ha fått ikke tilstrekkelig informasjon om hvordan midlene skal brukes, kombinert med at statsforvalterne sjelden fører tilsyn. Det er også urovekkende at manglene som nå avdekkes i stor grad er de samme som i revisjonen Rambøll gjennomførte i 2014, og at det virker som en siden da ikke har tatt tak i dette.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Regjeringen, og jeg som kunnskapsminister, er svært opptatt av at alle barn i Norge skal få så gode muligheter som mulig for å utvikle sine evner og sitt potensial. Barnehagen er en viktig arena for tidlig innsats og skal bidra til at barn med et annet morsmål enn norsk får god støtte i sin norskspråklige utvikling. Den aktuelle tilskuddsordningen skal bidra til tiltak for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage.

Språkarbeidet i barnehagene er ikke avhengig av dette øremerkede tilskuddet. Barnehagene er gjennom rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver pålagt å bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen, og til å støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barnas norskspråklige kompetanse.

Tilskuddet har en relativt lang historie, og innretningen har vært endret underveis. Oppdaterte retningslinjer for tilskuddsordningen ligger offentlig tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets nettsider. I retningslinjene for tilskuddet bes det ikke om særskilt rapportering, ut over opplysningene som barnehagene skal gi i årsmeldingsskjemaet for barnehager pr. 15.12. Dette er basert på en kost-nytte-vurdering. Jeg ønsker ikke å belaste barnehagene med mer rapportering enn nødvendig. Jeg stoler på at både kommunene og barnehagene som mottar tilskuddet, er seg sitt ansvar bevisst og bruker tilskuddet til å støtte opp under det språkarbeidet som rammeplanen allerede har forpliktet dem til å gjøre.

Det finnes kontrollmuligheter. Statsforvalteren kan ta stikkprøver, og dette skjer. Utdanningsdirektoratet vurderer årlig sin tilskuddsportefølje og behovet for eventuell grundigere kontroll av tilskuddsordninger. Tilskuddet for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage er blitt evaluert to ganger tidligere av konsulentfirmaet Rambøll, henholdsvis i 2006 og 2014. Evalueringene viste at midlene går til formålet, og at det er stor bredde i tiltakene, akkurat slik lokal handlefrihet gir muligheter for. Den siste evalueringen anbefalte tiltak fordi summen per barn var blitt merkbart lavere, dette fordi stadig flere minoritetsspråklige barn går i barnehage. Dette ble fulgt opp gjennom en spissing av tildelingskriteriene slik at tilskuddet går til de kommunene som har størst utfordringer. Jeg vil i dialog med Utdanningsdirektoratet vurdere nærmere behovet for å på nytt evaluere tilskuddsordningen.

I artikkelen i tidsskriftet Barnehage.no vises det til at tilskuddet ikke når ut til alle barnehager i de kommunene som får tilskudd. I retningslinjene står det at kommunene som mottar tilskudd, plikter å informere de private barnehageeierne om tilskuddsordningen. Samtidig står det at kommunen disponerer og fordeler tilskuddet for å oppnå best mulig styrking av den norskspråklige utviklingen for de minoritetsspråklige barna i barnehagene i kommunen. Det er derfor ikke slik at kommunen er nødt til å fordele tilskuddet relativt likt mellom barnehagene. Jeg oppfatter av artikkelen at kommunen hadde vurdert en rekke faktorer i sin fordeling, og dermed benyttet sin lokale handlefrihet til å fordele tilskuddet slik man fant best.

Tilskuddet er ikke ment å skulle dekke alt som gjøres av språkarbeid i barnehager med minoritetsspråklige barn, det er ment som et supplement til det arbeidet som kommunene og barnehagene allerede er pålagt å gjøre.