Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1115 (2022-2023)
Innlevert: 23.01.2023
Sendt: 24.01.2023
Besvart: 27.01.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Vil statsråden vurdere å endre utlendingsforskriften § 8-12 slik at det legges større vekt på barnets beste i saker om begrenset opphold, og slik at det kan gjøres unntak for dokumentasjonskravet i de tilfeller der slikt krav vil være uforholdsmessig byrdefullt?

Begrunnelse

Fædrelandsvennen har nylig skrevet om en 18 år gammel mann som er født på Sørlandet sykehus og som har levd hele livet i Norge uten ID. Grunnen til at han ikke har fått oppholdstillatelse i Norge er at det har vært uklarhet om foreldrenes navn, men norske myndigheter har kjent til mannen siden han ble født. Familien har midlertidig oppholdstillatelse begrunnet i særlige menneskelige forhold.
Bruk av midlertidige oppholdstillatelser for barn er kontroversielt i seg selv, men kan innvilges fordi UDI vektet behovet for klargjort identitet over hensynet til barnets beste. Med begrenset oppholdstillatelse får man ikke skaffet seg identitetspapirer, og dermed heller ikke bankID og bankkonto, tilgang på digitale tjenester som Altinn og HelseNorge, sertifikat for bil eller moped, pass eller reisebevis, stipend for å studere eller tilgang til utesteder og post.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Utlendingsforskriften § 8-12 fastsetter at utlendingen som hovedregel må fremskaffe dokumentasjon på identiteten for at det skal kunne gis rett til oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.
Det gjelder unntak for situasjoner hvor den oppgitte identiteten mest sannsynlig er riktig, og hvor det er umulig for utlendingen å skaffe nødvendig dokumentasjon.
Det kan gjøres unntak fra hovedregelen også i andre tilfeller enn her nevnt, og gis oppholdstillatelse på humanitært grunnlag selv om identiteten ikke er dokumentert. Men i så fall vil det bero på en skjønnsmessig vurdering om det skal gis en ordinær tillatelse eller en begrenset tillatelse som ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Det følger av UDIs retningslinjer at det ved denne vurderingen legges vekt på om det foreligger spesielle hensyn, for eksempel knyttet til barn eller helse. Det kan også bli lagt vekt på andre momenter:
Det er ikke uvanlig at familier som får avslag på oppholdstillatelse eller som får begrensete tillatelser på grunn av manglende dokumentasjon av identiteten, får barn under oppholdet i Norge. Dette forhold kan ikke i seg selv føre til at familiene skal gis ordinære tillatelser som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse.
Jeg mener dagens regelverk om begrensete tillatelser bygger på en god balanse mellom Norges behov for å kreve at de som søker om beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag bidrar til å dokumentere sin identitet, og hensynet til å vektlegge individuelle humanitære hensyn, blant annet knyttet til barn.
Hva som ut fra regelverk og retningslinjer bør bli utfallet i konkrete enkeltsaker er ikke noe jeg kan kommentere nærmere. Jeg viser til at Stortinget har fastsatt i lovgivningen at departementet ikke skal kunne gå inn i avgjørelsen av enkeltsaker.
Når det gjelder spørsmålet om hvilke dokumenter som bør kunne tilbys fra norske myndigheter til familier med begrensete tillatelser, er det slik at alle som får oppholdstillatelse får et Schengen-standardisert oppholdskort. Jeg viser i den forbindelse til Finanstilsynets reviderte veileder fra november 2022 punkt 4 punkt 4.3.1.9 om bruk av kortet som grunnlag for grunnleggende banktjenester, herunder tilgang til nettbank; Veileder til hvitvaskingsloven - Finanstilsynet.no.
Departementet hadde i fjor også ute på høring et spørsmål om hvorvidt det i tillegg bør tilbys nasjonalt ID-kort til utlendinger, eller om det nevnte oppholdskortet eventuelt bør oppgraderes til et fullverdig legitimasjonsdokument på linje med nasjonalt ID-kort. Departementet arbeider nå med oppfølgingen av denne høringen.
For det tilfellet at noen som har fått en begrenset tillatelse, har et ekstraordinært behov for reisedokument fra norske myndigheter, i form av utlendingspass, er dette et noe som eventuelt må vurderes konkret av Utlendingsdirektoratet etter særskilte unntaksbestemmelser i utlendingsloven § 64 annet ledd og utlendingsforskriften § 12-5 fjerde ledd.