Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1818 (2022-2023)
Innlevert: 24.03.2023
Sendt: 27.03.2023
Besvart: 11.04.2023 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Hvilke konkrete grep vil statsråden ta for å forhindre fylkeskommuner og videregående skoler fra å gripe inn og sensurere de politiske ytringene til ungdomspartier?

Begrunnelse

Det fremgår i VG 10. mars at Unge Venstre ble bedt om å pakke ned materiell da de stod på stand ved Vågsbygd videregående skole i Kristiansand. Ungdomspartiet mener dette hadde sammenheng med det politiske budskapet som kampanjemateriellet målbar.
Tilfellet er ikke nytt. I 2021 opplevde ungdomspartiet det samme ved Nydalen videregående skole i Oslo, også dokumentert av VG. Og i 2019 ble Unge Venstre forsøkt forhindret i å dele ut materiell som argumenterer for ungdomspartiets ruspolitikk, tilsynelatende i samspill mellom politi, ruspolitiske interesseorganisasjoner, skoler og fylkeskommuner.
I 2019 uttalte daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner at «jeg kan ikke se at fylkeskommunene har grunnlag for å hindre Unge Venstre i å fremføre sine synspunkter om legalisering av cannabis i forbindelse med skolevalget», som svar på et skriftlig spørsmål av 29. august 2019.
Ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet og en forutsetning for det norske demokratiet som sådan. Det følger av EMDs praksis at politiske ytringer nyter et særlig sterkt vern på grunn av deres betydning for demokratiet, hvilket Ytringsfrihetskommisjonen også viser til i sin drøftelse av den grunnlovsfestede ytringsfriheten. «Ifølge EMD er det lite rom for inngrep i denne type ytringer, og statens skjønnsmargin er snever», skriver kommisjonen videre i sin rapport. Dette oppstiller også fra statens side en plikt til å ta positive skritt for å hindre at ytringsfriheten krenkes.
I tilfellet med Vågsbygd videregående skole uttaler statssekretær Sindre Lysø at det er Unge Venstres rett å ytre budskapet. Det vises for øvrig til skriftlig spørsmål ved Dokument nr. 15:506 (2021-2022).

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Jeg viser til mitt svar fra 2021 som representanten Raja selv viser til, og vil innledningsvis understreke at ytringsfriheten er en grunnleggende rettighet som er vernet både av en egen bestemmelse i Grunnloven og den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 10. Jeg vil anerkjenne den viktige jobben ungdomspartiene gjør for demokratiet, både med å engasjere ungdommer politisk og representere den yngste delen av befolkningen.
Opplæringsloven gir ikke fylkeskommunene plikt eller adgang til å skjerme elevene mot den type ytringer vi her snakker om. Riktignok har loven en bestemmelse i § 9-6 om forbud mot reklame. Etter denne bestemmelsen skal skoleeier hindre at elever blir utsatt for reklame som i stor grad kan påvirke holdninger, adferd eller verdier, blant annet på skolens område. Bestemmelsen kan også omfatte politisk reklame, men den er ikke til hinder for at politiske partier fremmer sine synspunkter på skolens område i forbindelse med skolevalg, stands og arrangementer på skolen. Politiske ytringer er en del av vårt demokratiske system og vi som samfunn har et særskilt ansvar for å tilrettelegge for en bredde av ytringer i offentligheten. Vi kan ikke forby meninger som vi ikke liker, heller ikke politiske. Politiske meningsytringer som vi misliker, må møtes med motargumenter. Ungdomspartier må ha rett til å fremføre synspunkter som det vises til i spørsmålet, også på skoler gjennom debatter. Det skal svært mye til før ytringer kan stanses. Det må i så fall dreie seg om ulovlige ytringer definert i straffeloven, som for eksempel hatefulle ytringer.
Skolene og skoleeierne skal være kjent med, og jeg legger til grunn at de også følger, det regelverket som gjelder og er relevant for deres virksomhet, også på dette området. Statsforvalterne og Utdanningsdirektoratet har et veiledningsansvar overfor kommunene og fylkeskommunene. Som eksempel på slik veiledningsaktivitet vil jeg vise til at Utdanningsdirektoratet i sin veileder til videregående skoler for gjennomføring av skolevalget 2023 understreker blant annet at: «Betingelser for debatter ved skolevalgene bygger på lovverket om ytringsfriheten. Hverken politiske parti eller skolens administrasjon skal bygge inn noen form for sensur av politiske ytringer.» Jeg legger til grunn at fylkeskommunene og de videregående skolene vil rette seg etter dette.
Jeg vil også trekke frem at statsforvalteren kan føre tilsyn med at de offentlige skolene oppfyller kravene i opplæringsloven § 8-2 og Utdanningsdirektoratet kan føre tilsyn med at de private skolene oppfyller de tilsvarende kravene i privatskoleloven § 3-4. Hvis ungdomspartier mener at skolene har en praksis i strid med regelverket, kan de henvende seg til statsforvalteren eller Utdanningsdirektoratet som tilsynsmyndighet.