Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:3100 (2022-2023)
Innlevert: 05.09.2023
Sendt: 05.09.2023
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 12.09.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å stoppe de systematiske lovbruddene ved avlastningsbosteder for barn og unge, og sørge for at barn med spesielle behov ved disse institusjonene får et forsvarlig og godt tilbud?

Begrunnelse

Ifølge NRK er det påvist lovbrudd ved 27 av 34 tilsyn av avlastningsbosteder for barn og unge bare i år.
Det gjør sterkt inntrykk å lese om Olivers mammas opplevelser og bekymringer. Slike alvorlige svikt rammer barna direkte. På Østlandet ble det avdekket lovbrudd ved samtlige institusjoner. Det er avdekket av barn blir satt i en krok for å se på Youtube i over 12 timer daglig, og at helt nødvendige kommunikasjonsverktøy ikke benyttes. Det fører til at sårbare barn med spesielle behov ikke får uttrykket seg eller sagt ifra om noe er galt. Når omfanget er så stort, er det snakk om en systematisk systemsvikt i norske kommuner som må ryddes opp i umiddelbart. Barn med spesielle behov fortjener et verdig tilbud i møte med norske etater og institusjoner.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Dette er en sak som gjør inntrykk, og jeg er glad for at Helsetilsynet ser nærmere på situasjonen ved landets avlastningsbosteder.
Pårørende til barn med særlige behov skal være trygge på at tilbudet barna deres får i barne- og avlastningsboliger er forsvarlig og tilpasset det enkelte barnets behov. Barn som får tjenester i barne- og avlastningsboliger, har ofte komplekse og sammensatte behov for bistand. Mange av disse har utviklingshemminger og nedsatt evne til å kommunisere sine behov. Barna har rett til nødvendige tjenester under avlastningen, enten dette dreier seg om helsetjenester, praktisk bistand, opplæring eller habilitering/rehabilitering, og det er kommunen som har plikt til å sørge for dette. Barnets behov og ønsker er også ansett som helt nødvendig å kartlegge, slik at tjenestene utformes i tråd med hva som er viktig for barnet. Oppfølging av tilbudet krever derfor ofte omfattende innsats fra helse- og omsorgstjenesten i kommunene der barna bor.
Staten skal føre tilsyn og kontroll med helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Statens helsetilsyn er et faglig uavhengig tilsynsorgan, men mitt departement gir føringer for hvordan Helsetilsynet skal prioritere temaer for planlagt tilsyn.
Jeg er glad for at disse føringene har vært utgangspunktet for Helsetilsynets beslutning om at barn i barne- og avlastningsboliger er temaet for det landsomfattende tilsynet med kommunale helse- og omsorgstjenester for 2022 – 2023. Helsetilsynet undersøker med dette tilsynet om barn i barne- og avlastningsbolig får habilitering/opplæring som samsvarer med deres behov.
Det er som representanten peker på avdekket en rekke avvik i dette landsomfattende tilsynet. Der det avdekkes lovbrudd ber statsforvalteren om at kommunen legger en plan for oppfølging av funnene og setter en frist for når lovbruddet skal være rettet. Jeg er trygg på at statsforvalterne følger opp dette.
Denne regjerningen vil at folk skal kunne leve frie liv uavhengig av funksjonsevne. Vi fører en politikk som verner om rettighetene til og løfter marginaliserte grupper, og som sikrer at den enkelte kan mestre sine livsutfordringer. Vi la derfor i november 2022 frem Meld. St. 8 (2022 – 2023) Menneskerettar for personar med utviklingshemming - Det handlar om å bli høyrt og sett. Personer med nedsatt funksjonsevne har rett til tilpassede helse og omsorgstjenester som både ivaretar den enkeltes hjelpe- og assistansebehov, og som forebygger risiko for ytterligere funksjonsfall.