Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1672 (2023-2024)
Innlevert: 05.04.2024
Sendt: 08.04.2024
Besvart: 16.04.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Ville de norske utfordringene knyttet til europeisk politi- og påtalesamarbeid og grensekryssende kriminalitet, herunder forskjellen i tilfanget av politioperativ informasjon mellom såkalte tredjeland og medlemslandene i EU, vært de samme hvis Norge var fullverdig medlem av EU?

Begrunnelse

Norges forhold til EU reguleres ikke bare gjennom EØS-avtalen, men også av en rekke andre avtaler. Siden midten av 1990-årene har Norge, gjennom nye avtaler, knyttet seg til mange av de områdene av EU-samarbeidet som ikke omfattes av EØS-avtalen. Dette gjelder avtaler om justis- og innenriksspørsmål, sikkerhets- og forsvarspolitikk mv. Schengen-avtalen trekkes ofte frem som den viktigste av Norges øvrige avtaler med EU. Schengen-samarbeidet gjelder blant annet felles regler for oppheving av indre grensekontroll, ytre grensekontroll og tiltak for å bekjempe grensekryssende kriminalitet.
Totalberedskapskommisjonen skriver i NOU 2023: 17 punkt 6.2.4:

«Kommisjonen har […] fått innspill om at Schengensamarbeidet medfører utfordringer når det gjelder grensekryssende kriminalitet. Schengensamarbeidet omfatter bare delvis politi- og strafferettslig samarbeid for å forebygge og bekjempe slik kriminalitet. Størstedelen av EUs samarbeid om kampen mot kriminalitet foregår dermed utenfor Schengensamarbeidet. Av denne grunn har Norge inngått bilaterale avtaler for å sikre et tettere strategisk og operasjonelt samarbeid på feltet, blant annet med Europol. Norge har også inngått en samarbeidsavtale med Eurojust for å styrke påtalesamarbeidet i kampen mot alvorlig internasjonal kriminalitet.
Overfor kommisjonen er det påpekt at samarbeidsordningene har vært av stor betydning for Norge for å ha et tettest mulig samarbeid. Samtidig har det parallelt skjedd en ytterligere utvikling i EUs arbeidsformer på feltet, og det europeiske politisamarbeidet i EU har som eksempel blitt styrket. I det europeiske politisamarbeidet er det utviklet nye samarbeidsflater og verktøy som bare er tilgjengelige for EUs medlemsland og som Norge dermed ikke har tilgang til. Kommisjonen erfarer at dette, i økende grad, utgjør en forskjell i tilfanget av politioperativ informasjon mellom såkalte tredjeland og medlemslandene i EU, og at dette også er med på å begrense mulighetene våre til kriminalitetsbekjempelse nasjonalt.»

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: For regjeringen er det viktig med et tett, godt og operativt justispolitisk samarbeid med land både i og utenfor Europa. Dette for å kunne bekjempe organisert, digital og annen grensekryssende kriminalitet.
For å sikre et slikt samarbeid har vi flere internasjonale avtaler. Som for eksempel deltakelse i Europol, i Eurojust, Prüm-avtalen, den nordisk-europeisk arrestordren og tilknytningsavtalen til EUs konvensjon om gjensidig hjelp i straffesaker. Norge er i tillegg en del av Schengen-samarbeidet. Vi har også et godt nordisk samarbeid. I tillegg til dette samarbeider vi gjennom Interpol. Men det kan også skje bilateralt samarbeid utenfor disse avtalene, innenfor rammene av norsk lov.
Gjennom vår avtale med Europol får Norge tilgang til politioperativ informasjon i saker som berører og er relevante for oss. Dette er informasjon som bidrar til avdekking av alvorlig kriminalitet over landegrensene. Dette er sikret gjennom egen avtale om Europol. Som et illustrerende eksempel kan det nevnes at det i fjor ble gjort historisk store kokainbeslag i Norge, blant annet som en følge av godt internasjonalt samarbeid.
Norge sikrer gjennom egen lovgivning, og internasjonale avtaler, at vi kan drive effektiv kriminalitetsbekjempelse.
Jeg vil videre fremheve at det at Norge ikke er medlem i EU, gjør at vi har et større nasjonalt handlingsrom på en rekke områder.
Norge har lang tradisjon for et godt samarbeid både med enkeltstater og organisasjoner om internasjonalt samarbeid i straffesaker. Vi vurderer løpende både aktive grep Norge bør ta for å styrke dette, - samt initiativ som kommer fra andre land.