I Stortingets møte 15. juni 2015 ble det gjort
slikt
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjer ein følgjande
endringar:
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1. Skatteoppkreverne for kommunene
- formues- og inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift
(1) Formues- og inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift
innkreves av den kommunale skatteoppkreveren. Med mindre
annet er bestemt gjelder dette også for tilknyttede krav som nevnt
i § 1-1 tredje ledd bokstav a og b.
(2) Forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift skal betales til
skatteoppkreveren for den kommunen hvor arbeidsgiveren er hjemmehørende
eller har sitt hovedkontor. Forskuddstrekk fra selskaper og innlånere
skal betales til skatteoppkreveren for den kommunen der selskapet
eller innlåneren har sitt hovedkontor eller styret har sitt sete.
(3) Forskuddsskatt og restskatt skal betales til skatteoppkreveren
for den kommunen skatten er skrevet ut for.
(4) Første til tredje ledd gjelder ikke formues-
og inntektsskatt for skattytere som ikke har varig tilknytning til
riket og sjømenn bosatt i utlandet, artistskatt, petroleumsskatt
og svalbardskatt.
(5) Departementet kan i forskrift gi regler om
at skatteoppkreveren skal innkreve andre krav, herunder krav som
nevnt i § 1-1 tredje ledd bokstav c og d. Departementet kan i forskrift
også gi regler om hvem som skal innkreve forskuddstrekk
og arbeidsgiveravgift fra utenlandske arbeidsgivere og selskaper,
og om hvem slike krav skal betales til.
§ 2-2 skal lyde:
§ 2-2. Skattekontoret – øvrige skatte- og avgiftskrav mv.
(1) Skattekontoret er innkrevingsmyndighet for krav som
ikke innkreves av skatteoppkreveren etter § 2-1. Statens innkrevingsentral
har samme innkrevingsmyndighet som et skattekontor når den innkrever
slike krav.
(2) Departementet kan i forskrift gi regler om at
krav etter første ledd skal betales til andre enn skattekontoret.
Departementet kan i forskrift også bestemme at tollregionen skal
innkreve nærmere bestemte krav etter første ledd, likevel slik at
kapittel 14 ikke gjelder for tollregionen.
§ 2-3 skal lyde:
§ 2-3. Departementets instruksjonsmyndighet over skatteoppkreverne
og om delegering av myndighet til skatteoppkreverne
(1) Departementet kan gi instruks for skatteoppkrevernes
utøving av den myndighet de har etter loven. Departementet kan også
gi instruks for skatteoppkrevernes økonomiforvaltning. Myndighet
innenfor skatteoppkreverens virksomhetsområde som i loven er lagt
til departementet eller Skattedirektoratet, kan delegeres til skatteoppkreverne.
(2) Departementet kan gi kommunene instruks om nødvendig
utbygging av skatteoppkreverkontorene. Departementet kan også gi
instruks om teknisk og arbeidsmessig samordning av skatteoppkrevernes
og skattekontorenes oppgaver.
§ 2-4 til § 2-8 oppheves.
§ 9-1 andre ledd skal lyde:
(2) Krav belastet dagsoppgjørsordningen skal betales kontant. Skattekontoret kan
bestemme at oppgjøret også kan skje ved elektronisk betaling via
bank.
§ 10-40 andre ledd skal lyde:
(2) For virksomheter som er registrert som særavgiftspliktige
hos skattekontoret, forfaller særavgiften for
en periode til betaling samme dag som det skal leveres oppgave over
avgiftsplikten.
§ 10-41 tredje ledd skal lyde:
(3) Skatte- og avgiftskrav belastet dagsoppgjørsordningen
forfaller til betaling første virkedag etter fortolling. Skattekontoret kan
fastsette en nærmere frist for når på forfallsdagen betaling må
ha skjedd.
§ 14-10 annet og tredje ledd skal lyde:
(2) Skattekontoret kan begjære varen
solgt 14 dager etter at skriftlig varsel er sendt tollskyldneren.
Ved salg etter tolloven § 4-2 tredje ledd og § 16-14 skal tollskyldneren
om mulig varsles. Har tollskyldneren ukjent adresse, kan salget
skje 14 dager etter at varene er hentet inn eller tilbakeholdt etter
tolloven §§ 4-2 og 16-12, eller når fristen tollregionen har satt
for tollekspedisjon av varene er utløpt.
(3) Skattekontoretkan angi
om varene skal selges i fortollet eller ufortollet stand.
§ 14-10 nytt sjette ledd skal lyde:
(6) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler
til utfylling og gjennomføring av denne paragrafen, herunder om
skattekontorets adgang til å kreve dekket omkostninger.
§ 14-11 skal lyde:
§ 14-11. Stansning av kjøretøy
(1) Dersom krav på årsavgift, vektårsavgift, engangsavgift,
omregistreringsavgift eller avgift for urettmessig bruk av merket
mineralolje ikke betales til rett tid, kan skattekontoret bestemme
at bruken av det motorkjøretøyet som kravene knytter seg til, skal
stanses inntil avgiftene er betalt. Det samme gjelder dersom påbud
eller bestemmelser gitt i medhold av lov 19. juni 1959 nr. 2 om
avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter § 1, ikke etterkommes.
(2) Dersom krav som nevnt i første ledd ikke betales til
rett tid, kan registreringsmyndigheten nekte på- eller omregistrering
i Statens vegvesens motorvognregister.
(3) Kjøretøy som er bestemt stanset i medhold av første
ledd, kan avskiltes. Skattekontoret kan be tollmyndighetene,
politi, lensmann eller annen offentlig myndighet om å gjennomføre
avskiltingen.
(4) Skattekontorets stansningsrett kan
bortfalle ved rettsvinning etter lov 2. juni 1978 nr. 37 om godtroerverv
av løsøre. Dette gjelder likevel ikke overfor personer som er ansvarlige
for avgiften etter §§ 16-40 og 16-41.
(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
betaling av gebyr til dekning av utgifter påløpt ved avskiltingen,
og om fremgangsmåten for stansning.
§ 14-20 første ledd skal lyde:
(1) Skattekontoret kan innvilge kreditt
for toll og merverdiavgift og særavgifter som oppstår ved innførsel.
§ 14-20 tredje ledd skal lyde:
(3) Skattekontoret kan stille vilkår
om sikkerhet før kreditt innvilges, eller senere.
§ 14-21 første og andre ledd skal lyde:
(1) Skattekontoret skal ved registrering
av avgiftspliktige kreve at det stilles sikkerhet for skyldig engangsavgift
på motorvogn. De nærmere kravene til sikkerheten, herunder sikkerhetens
omfang, fastsettes av skattekontoret ved registreringen,
og kan senere endres.
(2) Skattekontoret kan kreve at virksomheter
som er registrert som avgiftspliktige etter særavgiftsloven, stiller
sikkerhet for fremtidig skyldig avgift. Krav om sikkerhetsstillelse
kan stilles ved registrering av virksomheten eller senere. De nærmere
kravene til sikkerhet, herunder sikkerhetens omfang, fastsettes
av skattekontoret i det enkelte tilfellet.
§ 15-1 andre ledd skal lyde:
(2) Avgjørelser som nevnt i første ledd treffes av innkrevingsmyndighetene. Skattedirektoratet
fastsetter nærmere regler om innkrevingsmyndighetens kompetanse.
§ 15-2 tredje ledd skal lyde:
(3) Avgjørelser etter denne paragraf treffes av innkrevingsmyndighetene. Skattedirektoratet
fastsetter nærmere regler om innkrevingsmyndighetens kompetanse.
§ 17-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Departementet kan gi instruks om utøvelsen av statens
partsstilling generelt og i enkeltsak. Departementet kan i enkeltsaker
eller i grupper av saker overta utøvelsen av statens partsstilling
eller overføre den til et annet organ i skatteetaten.
§ 17-2 første ledd skal lyde:
(1) Rettslig prøving av andre avgjørelser etter skattebetalingsloven
rettes mot staten som saksøkt. Søksmål anlegges for retten i det
distriktet hvor det angrepne vedtak er truffet i første instans
når skatteoppkreverer innkrevingsmyndighet.
Søksmål i saker hvor skattekontoret er innkrevingsmyndighet, skal
anlegges etter vernetingsreglene i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling
og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Statens partsstilling
utøves av innkrevingsmyndigheten for kravet. Bestemmelsene i § 17-1
tredje og sjette ledd gjelder tilsvarende.
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjer ein følgjande
endringar:
§ 1-1 tredje ledd bokstav a skal lyde:
§ 1-1 tredje ledd bokstav c skal lyde:
c) tvangsmulkt etter § 5-16, lov 19. juni 1964
nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 43, merverdiavgiftsloven
§ 21-1, ligningsloven § 10-6, lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter
§ 5a, lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter § 5a, tolloven § 16-16 og kassasystemlova § 7.
§ 10-51 bokstav c skal lyde:
Endringane under I tek til å gjelde 1. januar 2016.
Endringane under II tek til å gjelde 1. januar 2017.
Olemic Thommessen |
president |