År 2006 den 8. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring
av psykisk helsevern gjøres følgende endringer:
Ny § 1-1 a skal lyde:
§ 1-1 a Virkeområde
Bestemmelsene i loven her gjelder for undersøkelse
og behandling i det psykiske helsevernet, samt for forutgående
undersøkelse med sikte på etablering av tvungent
psykisk helsevern.
Dersom en institusjon i det psykiske helsevernet
er ansvarlig for et opphold som skjer i medhold av en annen lov,
gjelder bestemmelsene i kapittel 4 med unntak av §§ 4-4,
4-5 annet ledd, 4-7 a annet ledd, 4-9 og 4-10 for gjennomføringen
av oppholdet.
§ 1-2 nytt annet ledd skal lyde:
Med tvungen observasjon menes slik undersøkelse,
pleie og omsorg som nevnt i første ledd, med sikte på å klarlegge
om vilkårene for tvungent psykisk helsevern foreligger
uten at det er gitt samtykke etter bestemmelsene i pasientrettighetsloven
kapittel 4.
Nåværende annet ledd blir nytt
tredje ledd og skal lyde:
Med tvungent psykisk helsevern menes slik undersøkelse,
behandling, pleie og omsorg som nevnt i første ledd uten
at det er gitt samtykke etter bestemmelsene i pasientrettighetsloven
kapittel 4.
§ 1-3 skal lyde:
§ 1-3 Offentlig myndighet
Med offentlig myndighet forstås
i loven her kommunelegen eller dennes stedfortreder, sosialtjenesten, politiet
eller kriminalomsorgen.
Kongen kan gi forskrifter om hvem som skal anses som offentlig myndighet,
samt om utøvelsen av deres kompetanse etter loven her.
§ 1-4 første ledd skal lyde:
Den faglig ansvarlige for å treffe vedtak samt
beslutte nærmere angitte tiltak etter loven her, skal
være lege med relevant spesialistgodkjenning eller klinisk psykolog
med relevant praksis og videreutdanning som fastsatt i forskrift.
§ 1-5 skal lyde:
§ 1-5 Forholdet til pasientrettighetsloven
Ved etablering og gjennomføring av psykisk helsevern
gjelder pasientrettighetsloven.
§ 1- 7 tredje ledd skal lyde:
Ved saker om tvungen observasjon, etablering, opprettholdelse
eller opphør av tvungent psykisk helsevern, saker om
overføringer, som nevnt i §§ 2-1
annet ledd og 2-2 fjerde ledd, har pasienten rett til
advokat etter lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp.
Ny overskrift til kapittel 2 skal lyde:
Kapittel 2. Særlige samtykkebestemmelser
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1 Hovedregelen om samtykke
Psykisk helsevern ytes på bakgrunn av
samtykke etter bestemmelsene i pasientrettighetsloven, med mindre
annet følger av loven her.
Ved undersøkelse eller behandling med
opphold i institusjon for barn som har fylt 12 år og ikke
selv er enig i tiltaket, skal spørsmålet om etablering
av psykisk helsevern bringes inn for kontrollkommisjonen.
§ 2-2 skal lyde:
§ 2-2 Samtykke til å være undergitt
reglene om tvungent psykisk helsevern i § 3-5
Person som søker psykisk helsevern kan, etter
at den faglig ansvarlige har begjært det, samtykke i å være
undergitt reglene etter § 3-5 i inntil
tre uker fra etableringen av vernet. Samtykket innebærer
ikke samtykke til anvendelse av § 4-4 eller § 4-5
annet ledd.
For barn under 16 år kreves
slikt samtykke etter bestemmelsene i pasientrettighetsloven § 4-4.
Grunnen til begjæringen om slikt samtykke og selve
samtykket skal nedtegnes i et dokument som undertegnes av pasienten
og den faglig ansvarlige. Gjelder det personer som på grunn
av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk
utviklingshemning åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket
omfatter, undertegner den faglig ansvarlige og den som
eventuelt handler på pasientens vegne, med de
begrensninger som følger av pasientrettighetsloven § 4-3. Gjelder
det barn under 16 år, undertegner den faglig ansvarlige
og den eller de som samtykker på vegne av barnet.
Den faglig ansvarliges beslutning om å kreve samtykke,
kan bringes inn for kontrollkommisjonen av pasienten, den nærmeste pårørende eller
den som handler på pasientens vegne. Gjelder beslutningen barn
som har fylt 12 år, og barnet selv ikke er enig i tiltaket,
skal beslutningen bringes inn for kontrollkommisjonen.
§ 2-3 oppheves.
Kapittel 3 skal lyde:
Kapittel 3. Etablering og opphør av tvungent
psykisk helsevern
§ 3-1 Legeundersøkelse
Tvungent psykisk helsevern kan ikke etableres uten at en
lege personlig har undersøkt vedkommende for å bringe
på det rene om lovens vilkår for slikt vern er
oppfylt. Legen som foretar undersøkelsen, skal gi skriftlig
uttalelse.
Foreligger behov for legeundersøkelse som
nevnt i første ledd, men vedkommende
unndrar seg slik undersøkelse, kan kommunelegen etter eget
tiltak eller etter begjæring fra annen offentlig myndighet
eller fra vedkommendes nærmeste pårørende, vedta
at det skal foretas en slik legeundersøkelse. Om
nødvendig kan vedkommende avhentes og undersøkes
med tvang.
Kommunelegens vedtak om tvungen undersøkelse skal
straks nedtegnes skriftlig. Vedtaket kan påklages til fylkesmannen
uten oppsettende virkning.
Kongen gir forskrifter om delegering av
kommunelegens myndighet.
§ 3-2 Vedtak om tvungen observasjon
På bakgrunn av opplysninger fra legeundersøkelsen
etter § 3-1, foretar den faglig ansvarlige en vurdering
av om de følgende vilkårene for tvungen observasjon
er oppfylt:
1. Frivillig psykisk helsevern har vært
forsøkt, uten at dette har ført fram, eller det
er åpenbart formålsløst å forsøke
dette.
2. Pasienten er undersøkt av to leger,
hvorav én skal være uavhengig av den ansvarlige
institusjon, jf. § 3-1.
3. Det er overveiende sannsynlig at pasienten fyller vilkårene
for tvungent psykisk helsevern etter § 3-3.
4. Institusjonen er faglig og materielt i stand til å tilby
pasienten tilfredsstillende behandling og omsorg og er godkjent
i henhold til § 3-5.
5. Pasienten er gitt anledning til å uttale
seg, jf. § 3-9.
6. Selv om lovens vilkår ellers er oppfylt, kan tvungen
observasjon bare finne sted hvor dette etter en helhetsvurdering
framtrer som den klart beste løsning for vedkommende, med
mindre han eller hun utgjør en nærliggende og
alvorlig fare for andres liv eller helse. Ved vurderingen skal det
legges særlig vekt på hvor stor belastning det tvangsmessige
inngrepet vil medføre for vedkommende.
Den faglig ansvarlige treffer vedtak på grunnlag av
foreliggende opplysninger og egen personlig undersøkelse
av pasienten. Den faglig ansvarliges vedtak og grunnlaget for det
skal straks nedtegnes.
Tvungen observasjon kan ikke vare ut
over 10 dager fra undersøkelsens begynnelse uten pasientens samtykke. Dersom
pasientens tilstand tilsier at det er strengt nødvendig,
kan fristen forlenges inntil 10 dager etter samtykke fra kontrollkommisjonens
leder. Overføring til tvungent psykisk helsevern
kan skje før eller ved utløpet av denne
fristen, dersom vilkårene for slikt vern er til stede.
Pasienten, samt hans eller hennes nærmeste pårørende og
eventuelt den myndighet som har framsatt begjæring
etter § 3-6, kan påklage vedtak etter
annet ledd til kontrollkommisjonen.
§ 3-3 Vedtak om tvungent psykisk helsevern
På bakgrunn av opplysninger fra legeundersøkelsen
etter § 3-1 og eventuell tvungen observasjon etter § 3-2,
foretar den faglig ansvarlige en vurdering av om de følgende
vilkårene for tvungent psykisk helsevern er oppfylt:
1. Frivillig psykisk helsevern har vært
forsøkt, uten at dette har ført fram, eller det
er åpenbart formålsløst å forsøke
dette.
2. Pasienten er undersøkt av to leger,
hvorav én skal være uavhengig av den ansvarlige
institusjon, jf. § 3-1.
3. Pasientenhar en alvorlig
sinnslidelse og etablering av tvungent psykisk helsevern er nødvendig for å hindre
at vedkommende på grunn av sinnslidelsen enten
a. får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig
bedring i betydelig grad redusert, eller det er stor sannsynlighet
for at vedkommende i meget nær framtid får sin
tilstand vesentlig forverret, eller
b. utgjør en nærliggende og alvorlig fare
for eget eller andres liv eller helse.
4. Institusjonen er faglig og
materielt i stand til å tilby pasienten tilfredsstillende
behandling og omsorg og er godkjent i henhold til § 3-5.
5. Pasienten er gitt anledning til å uttale
seg, jf. § 3-9.
6. Selv om lovens vilkår ellers er oppfylt, kan
tvungent psykisk helsevern bare finne sted hvor dette etter en helhetsvurdering
framtrer som den klart beste løsning for vedkommende, med
mindre han eller hun utgjør en nærliggende og
alvorlig fare for andres liv eller helse. Ved vurderingen skal det
legges særlig vekt på hvor stor belastning det tvangsmessige
inngrepet vil medføre for vedkommende.
Den faglig ansvarlige treffer vedtak på grunnlag av
foreliggende opplysninger og egen personlig undersøkelse
av pasienten. Den faglig ansvarliges vedtak og grunnlaget for det
skal straks nedtegnes.
Pasienten, samt hans eller hennes nærmeste pårørende og
eventuelt den myndighet som har framsatt begjæring etter § 3-6,
kan påklage vedtak etter denne bestemmelsen til
kontrollkommisjonen. Pasienten kan påklage vedtak om etablering
av tvungent psykisk helsevern i inntil 3 måneder etter
at vernet er opphørt.
§ 3-4 Forbud mot overføring fra
frivillig til tvungent psykisk helsevern
Den som er under psykisk helsevern etter
eget samtykke, kan ikke overføres til tvungen
observasjon eller tvungent psykisk helsevern mens det
frivillige vernet pågår.
Forbudet i første ledd gjelder likevel
ikke hvor utskrivning innebærer at pasienten utgjør
en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv
eller helse. I forbindelse med kontroll etter § 3-8 første
ledd skal kontrollkommisjonen ved skriftlig redegjørelse
gjøres særskilt oppmerksom på at det
er truffet en beslutning om overføring.
§ 3-5 Hva tvungen observasjon og tvungent
psykisk helsevern kan omfatte
Tvungen observasjon eller tvungent psykisk
helsevern kan gis ved døgnopphold i institusjon som er godkjent
for disse formålene. Pasienten kan holdes
tilbake mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig
med tvang.
Dersom det er nødvendig av hensyn til
forsvarlig helsehjelp, kan tvungent psykisk helsevern gis ved midlertidig
døgnopphold i institusjon som ikke er godkjent etter første
ledd. Den godkjente institusjonen skal i slike tilfeller være
ansvarlig for det tvungne vernet.
Tvungen observasjon eller tvungent psykisk
helsevern kan også skje uten døgnopphold i institusjon hvor
dette er et bedre alternativ for pasienten. Ved vurderingen skal
det også tas tilbørlig hensyn til pårørende
som pasienten bor sammen med. Tvungen observasjon og tvungent psykisk
helsevern kan da bare omfatte pålegg
overfor pasienten om frammøte til undersøkelse
(tvungen observasjon) eller behandling (tvungent
psykisk helsevern). Pasienten kan om nødvendig
avhentes. Dersom det er nødvendig kan avhentingen gjennomføres
med tvang.
Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold kan
bare skje under ansvar av en institusjon som
er godkjent for den aktuelle behandlingsformen.
Kongen i statsråd gir forskrifter om tvungen
observasjon og tvungent psykisk helsevern med og uten døgnopphold
i institusjon.
§ 3-6 Varslings- og bistandsplikt for offentlig
myndighet
Offentlig myndighet skal ved varsling av helsetjenesten
og ved nødvendig bistand som beskrevet i loven her, bidra
til at personer som må antas å fylle vilkårene
for tvungent psykisk helsevern, og som ikke selv søker
behandling, blir undersøkt av lege. Om nødvendig skal
det fremmes begjæring om tvungen undersøkelse, tvungen
observasjon eller tvungent psykisk helsevern.
Offentlig myndighet skal gi nødvendig
bistand for å få vedkommende til tvungen undersøkelse
eller tvungen observasjon eller bringe vedkommende under tvungent
psykisk helsevern. Offentlig myndighet skal også gi nødvendig
bistand i forbindelse med avhenting eller tilbakehenting etter bestemmelsene
i loven her. Offentlig myndighet kan om nødvendig anvende tvang.
Kongen kan gi forskrift om innholdet i offentlige myndigheters
plikter etter første og annet ledd.
§ 3-7 Vedtak om opphør av tvungen
observasjon
eller tvungent psykisk helsevern
Ingen kan beholdes under tvungen observasjon eller tvungent
psykisk helsevern etter § 3-5 uten at
vilkårenei § 3-2 første
ledd eller § 3-3 første ledd fremdeles
er oppfylt.
Den faglig ansvarlige vurderer om tvungen observasjon
eller tvungent psykisk helsevern skal opprettholdes, og
treffer vedtak om opphør av vernet dersom vedkommende finner
at de krav og vilkår som nevnt i første ledd ikke
lenger er tilstede.
Pasienten, samtdennesnærmeste
pårørende, kan når som helst
be om at tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern opphører.
Den faglig ansvarlige treffer vedtak i saken.
Pasienten eller vedkommendes nærmeste pårørende eller
eventuelt den myndighet som har begjært tvungen
observasjon eller tvungent psykisk helsevern, kan påklage
den faglig ansvarliges vedtak etter annet og tredje ledd til kontrollkommisjonen.
Pasienten kan påklage vedtak om opprettholdelse av tvungen
observasjon eller tvungent psykisk helsevern i inntil
3 måneder etter at vernet er opphørt. Dersom
klage fremsettes, kan kontrollkommisjonens leder beslutte utsatt iverksetting
av vedtak som nevnt i annet ledd inntil klagesaken er avgjort.
§ 3-8 Etterprøving uten klage samt
opphør og forlengelse av tvungent psykisk helsevern
Når noen blir undergitt tvungen observasjon
eller tvungent psykisk helsevern, skal underretning sendes kontrollkommisjonen
sammen med kopi av underlagsdokumentene. Kontrollkommisjonen skal
så snart som mulig forvisse seg om at riktig framgangsmåte
er fulgt og at vedtaket bygger på en vurdering av vilkårene
i §§ 3-2 eller 3-3.
Dersom det ikke klages over etableringen av tvungent psykisk
helsevern, skal likevel kontrollkommisjonen, når det har
gått tre måneder etter vedtaket, av eget tiltak
vurdere om det er behov for tvungent vern og kontrollere
at det foreligger en individuell plan for pasienten, jf. § 4-1.
Tvungent psykisk helsevern opphører etter ett år hvis
ikke kontrollkommisjonen samtykker i at vernet forlenges. Kommisjonen
kan samtykke i forlengelse av vernet med inntil
ett år av gangen, regnet fra årsdagen
for etableringen.
§ 3-9 Rett til å uttale seg
Før vedtak fattes etter dette kapittel, skal den
person saken direkte gjelder, gis anledning til å uttale
seg. Retten til å uttale seg gjelder blant annet spørsmålet om
etablering av tvungen observasjon og tvungent psykisk
helsevern, samt hvilken institusjon som skal ha ansvaret for det
tvungne vernet. Også vedkommendes nærmeste pårørende og
offentlig myndighet som er direkte engasjert i saken, har rett til å uttale
seg.
Opplysningene etter første ledd skal
nedtegnes og ligge til grunn for vedtaket. Det skal legges særlig
vekt på uttalelser om tidligere erfaring med bruk av tvang.
§ 3-10 Forskrifter om tvungent psykisk helsevern
Kongen kan gi nærmere forskrifter om hvordan etablering
av tvungen observasjonog tvungent
psykisk helsevern gjennomføres.
Kongen i statsråd kan dessuten gi forskrifter
om godkjenning av institusjoner som kan anvende eller være
ansvarlige for tvungen observasjon og tvungent psykisk
helsevern etter § 3-5 og om de nærmere
vilkårene for slik godkjenning.
§ 4-1 skal lyde:
§ 4-1 Individuell plan
Institusjonen skal utarbeide en individuell plan for
pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Institusjonen
skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra
til et helhetlig tilbud for pasientene.
Departementet kan i forskrift gi nærmere
bestemmelser om hvilke pasientgrupper plikten omfatter, og om planens
innhold.
§ 4-3 første og annet ledd skal
lyde:
§ 4-3 Skjerming
Dersom en pasients psykiske tilstand eller utagerende
adferd under oppholdet gjør skjerming nødvendig, kan
den faglig ansvarlige bestemme at pasienten av behandlingsmessige
grunner eller av hensyn til andre pasienter skal holdes helt eller
delvis atskilt fra medpasienter og fra personell som ikke deltar
i undersøkelse og behandling av og omsorg for pasienten.
Det treffes vedtak dersom skjerming opprettholdes
ut over 24 timer. Dersom pasienten overføres til skjermet
enhet eller liknende som innebærer en betydelig endring
av vedkommendes omgivelser eller bevegelsesfrihet, skal det treffes
vedtak dersom skjerming opprettholdes ut over 12 timer. Vedtak
om skjerming skal nedtegnes uten ugrunnet opphold. Vedtak kan bare
treffes for inntil to uker om gangen.
§ 4-3 nåværende annet
og tredje ledd blir nytt tredje og fjerde ledd.
§ 4-4 første og annet ledd skal lyde:
Pasient under tvungent psykisk helsevern kan uten eget
samtykke undergis slik undersøkelse og behandling som klart
er i overensstemmelse med faglig anerkjent psykiatrisk metode og
forsvarlig klinisk praksis.
Uten at pasienten har samtykket kan det ikke gjennomføres
undersøkelse og behandling som innebærer et alvorlig
inngrep, likevel med følgende unntak:
a. Pasienten kan behandles med
legemidler uten eget samtykke. Slik legemiddelbehandling kan bare
gjennomføres med preparater som er registrert her i landet
og med vanlig brukte doser. Legemiddelbehandling kan bare gjennomføres
med legemidler som har en gunstig virkning som klart oppveier ulempene
ved eventuelle bivirkninger.
b. Som ledd i behandling av pasient med alvorlig spiseforstyrrelse,
kan det gis ernæring uten eget samtykke såfremt
dette fremstår som et strengt nødvendig behandlingsalternativ.
Ny § 4-7 a skal lyde:
§ 4-7 a Urinprøve
Ved mistanke om at en pasient misbruker rusmidler,
kan pasienten etter begjæring fra den faglig ansvarlige
gi samtykke til at det kan tas urinprøver for å avdekke
rusmiddelmisbruk i forbindelse med et behandlingsforløp.
Slik begjæring kan bare fremsettes dersom dette fremstår
som strengt nødvendig av hensyn til helsehjelpen. Begrunnelsen
for begjæringen om slikt samtykke og selve samtykket skal
nedtegnes i et dokument som undertegnes av pasienten og den faglig ansvarlige.
Ved mistanke om at en pasient under tvungen observasjon
eller tvungent psykisk helsevern misbruker rusmidler, kan den faglig
ansvarlige treffe vedtak om at det kan tas urinprøver for å avdekke
rusmiddelmisbruk i forbindelse med et behandlingsforløp.
Slikt vedtak kan bare treffes såfremt dette fremstår
som strengt nødvendig av hensyn til helsehjelpen. Vedtaket
kan påklages av pasienten eller av pasientens nærmeste pårørende
til kontrollkommisjonen.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om
gjennomføring av urinprøvetaking, herunder gjennomføring
i det psykiske helsevernet av slike vedtak truffet med hjemmel i
annen lov.
§ 4-8 annet ledd skal lyde:
Som tvangsmiddel kan anvendes:
a. mekaniske tvangsmidler som hindrer pasientens bevegelsesfrihet,
herunder belter og remmer samt skadeforebyggende spesialklær.
b. kortvarig anbringelse bak låst eller
stengt dør uten personale til stede.
c. enkeltstående bruk av korttidsvirkende legemidler
i beroligende eller bedøvende hensikt.
d. kortvarig fastholding
§ 4-8 femte ledd skal lyde:
Tvangsmiddel kan bare benyttes etter vedtak av den
faglig ansvarlige, dersom ikke annet er fastsatt i forskrift. Vedtaket
skal nedtegnes uten opphold. Vedtaket kan påklages til
kontrollkommisjonen av pasienten eller hans eller hennes nærmeste pårørende.
§ 4-9 første ledd skal lyde:
§ 4-9 Kontrollundersøkelser
Når pasient er under tvungent psykisk helsevern, skal
den faglig ansvarlige sørge for at det minst en gang hver
tredje måned ved undersøkelse vurderes om vilkårene
for vernet etter § 3-3 fremdeles er til stede. Vurderingene
skal nedtegnes i journalen.
Ny § 4-10 skal lyde:
§ 4-10 Overføring uten samtykke
Den faglig ansvarlige kan treffe vedtak om overføring
av en pasient under tvungent psykisk helsevern til opphold i eller
andre tiltak under ansvar av institusjon som nevnt i § 3-5.
Det treffes likevel ikke vedtak ved overføring mellom ulike
former for døgnopphold innen samme institusjon.
Overføringsvedtaket kan påklages
til kontrollkommisjonen innen en uke av pasienten eller vedkommendes
nærmeste pårørende. Kontrollkommisjonen prøver
om vedtaket ut fra hensynet til pasienten, plasseringsalternativer
og forholdene ellers fremstår som urimelig.
Vedtak om overføring settes ikke i verk
før klagefristen er ute eller klagesaken er avgjort, med
mindre umiddelbar overføring er strengt nødvendig
eller det er klart at vedtaket ikke vil bli påklaget.
§ 5-1 første ledd skal lyde:
Ved dom på overføring til tvungent psykisk
helsevern etter straffeloven § 39 gjelder bestemmelsene
i loven her så langt de passer, med unntak av §§ 3-1
til 3-4 og §§ 3-7 til 3-9.
§ 5-4 første ledd skal lyde:
Etter at tre ukers døgnopphold i institusjon etter § 5-3
er gjennomført, kan alle vedtak om overføring
til opphold i eller til andre tiltak under ansvar av institusjon
som nevnt i § 3-5, påklages til kontrollkommisjonen. Kontrollkommisjonen
prøver om vedtaket ut fra hensynet til den domfelte, plasseringsalternativer
og forholdene ellers fremstår som urimelig. Vedtakene meddeles
de klageberettigede, som er den domfelte selv, hans eller hennes
nærmeste pårørende samt påtalemyndigheten.
§ 6-4 første ledd skal lyde:
Før kontrollkommisjonen avgjør sak om tvungen observasjon, etablering,
opprettholdelse eller opphør av tvungent psykisk helsevern,
samt sak om overføring, skal pasienten eller den som handler
på hans eller hennes vegne, gis adgang til å uttale
seg.
§ 7-1 skal lyde:
Kontrollkommisjonens vedtak i sak om tvungen observasjon, etablering
eller opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern etter §§ 3-2,
3-3 og 3-7, kan av pasienten eller vedkommendes nærmeste pårørende bringes
inn for retten etter reglene i lov av 13. august 1915 om rettergangsmåten
for tvistemål kapittel 33. Det samme gjelder kontrollkommisjonens
vedtak om overføring til døgnopphold i institusjon,
jf. §§ 4-10 og 5-4.
I følgende bestemmelser skal uttrykket «nærmeste» endres
til «nærmeste pårørende»:
§ 1-8, § 4-3 nytt tredje ledd, § 4-4
syvende ledd, § 4-5 femte ledd, § 4-6 første
og tredje ledd, § 4-7 annet ledd og § 6-1 annet
ledd
I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter gjøres
følgende endringer:
§ 1-3 første ledd bokstav
b skal lyde:
b) pasientens pårørende: den
pasienten oppgir som pårørende og nærmeste
pårørende. Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi
pårørende, skal nærmeste pårørende
være den som i størst utstrekning har varig og
løpende kontakt med pasienten, likevel slik at det tas
utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle,
registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende
samboerskap med pasienten, myndige barn, foreldre eller andre med
foreldreansvaret, myndige søsken, besteforeldre, andre
familiemedlemmer som står pasienten nær, verge
eller hjelpeverge. Ved tvungen observasjon eller tvungent
psykisk helsevern har den som i størst utstrekning har
hatt varig og løpende kontakt med pasienten tilsvarende
rettigheter som den nærmeste pårørende
etter psykisk helsevernloven og loven her, dersom ikke særlige
grunner taler mot dette.
§ 2-4 nytt tredje ledd skal lyde:
For pasienter under tvungen observasjon eller tvungent
psykisk helsevern etter psykisk helsevernloven kapittel 3, gjelder
ikke retten etter første ledd dersom dette vil være
uforsvarlig eller i betydelig grad er egnet til å svekke
formålet med det tvungne vernet.
§ 2-4 nåværende tredje
ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 4-3 nytt femte ledd skal lyde:
Undersøkelse og behandling av psykiske
lidelser hos personer som mangler samtykkekompetanse etter annet
ledd og som har eller antas å ha en alvorlig sinnslidelse
eller motsetter seg helsehjelpen, kan bare skje med hjemmel i psykisk
helsevernloven kapittel 3.
§ 4-4 annet ledd skal lyde:
Dersom barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barn
under 16 år etter barnevernloven § 4-6
annet ledd, § 4-8 eller § 4-12, har
barneverntjenesten rett til å samtykke til helsehjelp.
Endringer i andre lover:
1. I lov 22. mai 1902 nr. 10 almindelig borgerlig
straffelov gjøres følgende endring:
§ 39 b annet ledd skal lyde:
Den domfelte, dennes nærmeste pårørende eller den
faglig ansvarlige ved den institusjonen som har behandlingsansvaret
for den domfelte, kan begjære opphør av reaksjonen.
Hvem som er den domfeltes nærmeste pårørende,
avgjøres etter pasientrettighetsloven § 1-3 første
ledd bokstav b. Påtalemyndigheten fremmer saken
for tingretten, som avgjør den ved dom. Behandlingen av
saken skal påskyndes.
2. I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m.
gjøres følgende endring:
§ 8-3 annet ledd skal lyde:
Privat forpleining som tvungent psykisk helsevern kan bare
videreføres for den enkelte pasient dersom vilkårene
etter § 3-3 i lov 2. juli 1999 nr. 62
om etablering og gjennomføring av tvungent psykisk helsevern
(psykisk helsevernloven) er oppfylt.
3. I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres
følgende endring:
§ 65 annet ledd skal lyde:
Den domfelte, hans nærmeste pårørende og
den faglig ansvarlige ved den institusjon som har behandlingsansvaret
for den domfelte, kan begjære opphør av reaksjonen.
Hvem som er den domfeltes nærmeste pårørende,
avgjøres etter pasientrettighetsloven § 1-3 første
ledd bokstav b. Påtalemyndigheten fremmer saken
for tingretten, som treffer avgjørelsen ved dom. Behandlingen
av saken skal påskyndes.
4. I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i
sivile tvister § 37-3 nr. 15 gjøres følgende
endring:
I nr. 15 skal endringen av lov 2. juli 1999 nr.
62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern § 7-1
første punktum lyde:
Kontrollkommisjonens vedtak i sak om tvungen observasjon, etablering
eller opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern etter §§ 3-2,
3-3 og 3-7, kan av pasienten eller vedkommendes nærmeste pårørende bringes
inn for tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 36.
Loven gjelder fra det tidspunkt
Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene
i loven skal tre i kraft til forskjellig tid.
Berit Brørby |
Asmund Kristoffersen |
president |
sekretær |