Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 3. juni 2026 (under arbeid)

Dato:
President: Morten Stordalen
Dokumenter: 

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 6 [10:51:50]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven (screening av tredjelandsborgere) (Innst. 370 L (2025–2026), jf. Prop. 73 LS (2025–2026))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil ti replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Farukh Qureshi (A) [] (ordfører for sakene): La meg først få takke komiteen for arbeidet i denne saken.

Saken gjelder gjennomføring av nye regler for screening av tredjelandsborgere ved Schengen-områdets yttergrenser, samt enkelte endringer i politisamarbeidet gjennom SIS. Hovedpoenget er å få på plass en mer systematisk prosess for å kartlegge hvem som kommer til Schengen-området – gjennom identitetskontroll, sikkerhetssjekk og vurdering av helse og sårbarhet. Dette skal bidra til bedre kontroll og til at saker raskere havner i riktig spor, enten det er asyl eller retur.

Det er en samlet komité som står bak tilrådingen.

Da går jeg over til Arbeiderpartiets syn.

Arbeiderpartiet mener dette forslaget er bra, fordi det gjør systemet mer robust og mer forutsigbart, både for Norge og for Europa. For det første styrker det kontrollen. Vi får bedre oversikt over hvem som kommer, og bedre mulighet til å avklare identitet og avdekke sikkerhetsrisiko tidlig. Det er viktig for tryggheten i samfunnet.

For det andre gir dette mer effektive prosesser. Når opplysninger om identitet, sikkerhet og behov avklares tidlig, blir det enklere å henvise saker til riktig behandling, enten det er asyl eller retur. Det gir raskere og mer ryddig saksbehandling, og det betyr også at vi bruker ressursene våre bedre, både i politiet og i utlendingsforvaltningen. For det tredje styrker dette det europeiske samarbeidet. Norge er en del av Schengen, og vi er avhengige av at yttergrensekontrollen fungerer godt i hele området – ikke bare hos oss.

Felles regler gjør systemet sterkere. Samtidig er det viktig for Arbeiderpartiet at dette ikke bare handler om kontroll, men også om rettssikkerhet. Regelverket stiller krav til informasjon, helsehjelp og ivaretakelse av sårbare personer, og barnets beste skal være et grunnleggende hensyn.

Derfor mener Arbeiderpartiet at dette er et godt forslag. Det gir bedre kontroll, det gir mer effektive prosesser, og det gir tryggere rammer, både for samfunnet og for den enkelte. Kort sagt: Dette er politikk som gir både bedre kontroll og et mer rettferdig system.

Anette Carnarius Elseth (FrP) []: Trygghet er en av statens viktigste oppgaver. Derfor må vi ha kontroll på hvem som kommer til Norge og Schengen-området.

Fremskrittspartiet støtter EU-forordningene – ikke fordi internasjonalt samarbeid er et mål i seg selv, men fordi det er et viktig virkemiddel.

Disse endringene vil bidra til mer effektiv kontroll ved Schengens yttergrenser. Bedre informasjonsutveksling og raskere prosesser er viktig for å avdekke personer som ikke har rett til innreise eller opphold. Det er interessant å se at EU har innsett viktigheten av dette, samtidig som denne realiteten ikke ser ut til å ha nådd regjeringen i Norge i særlig grad.

Dette handler om nasjonal sikkerhet, rettssikkerhet og tillit til innvandringsforvaltningen. Myndighetene må vite hvem som oppholder seg i landet. Derfor er det viktig å åpne for bruk av tvang ved opptak av biometriske opplysninger om nødvendig. Fingeravtrykk og ansiktsbilder er viktige verktøy for å sikre korrekt identitet og forhindre misbruk av asyl- og innvandringssystemet.

I høst vedtok Stortinget regler om utreiseforbud for å hindre skadelige utenlandsopphold for barn. I behandlingen av Prop. 159 L for 2024 –2025 understreket FrP at altfor mange barn og unge gjennom flere år har blitt sendt mellom land mot sin vilje og blitt etterlatt under forhold preget av vold, frihetsberøvelse, negativ sosial kontroll og alvorlige menneskerettighetsbrudd. Derfor må myndighetene bruke alle tilgjengelige virkemidler for å avdekke og forhindre slike overgrep.

Samtaler med mindreårige, også når foreldrene ikke samtykker, kan være avgjørende for å avdekke vold i nære relasjoner, menneskehandel, barneekteskap eller andre former for press og kontroll. Det kan også bidra til å identifisere barn som står i fare for å bli utsatt for skadelige utenlandsopphold eller andre alvorlige krenkelser av sine rettigheter.

Avslutningsvis vil jeg understreke at flere oppgaver krever flere ressurser. Når politiet skal være screeningmyndighet, må regjeringen sørge for tilstrekkelige økonomiske og personellmessige ressurser. Jeg forventer at regjeringen tar hensyn til dette i framtidige budsjett.

Mahmoud Farahmand (H) []: Europa står overfor en stor utfordring som vi ikke har sett på flere år, med ulovlig migrasjon og trykk ved våre ytre grenser. Når personer ankommer Schengen-området uten fullstendig grensekontroll, skaper det sårbarheter som kan utnyttes av kriminelle nettverk, terrorister og andre som ønsker å undergrave vår sikkerhet.

Denne proposisjonen er et nødvendig steg for å styrke kontrollen med Europas yttergrenser. Screening av tredjelandsborgere gir oss verktøyene for å identifisere dem som prøver å komme inn under falske forutsetninger. Dette handler ikke om å stenge døra, men om å sikre at de som kommer inn, gjør det på lovlig vis og ikke utgjør en trussel mot vårt samfunn, det samfunnet som mange har valgt å bosette seg i for å få et bedre liv.

Norge er en del av Schengen, og vi deler ansvaret for å beskytte disse ytre grensene. Uten effektiv screening risikerer vi at Schengen-området blir et tilfluktssted for dem som ønsker å unndra seg lov og orden, og det kan vi ikke akseptere.

Høyre støtter denne proposisjonen. Det er et konkret tiltak for å øke sikkerheten, noe vi trenger i den tiden vi lever i. Jeg mener også dette ikke bare er en norsk sak, det er en europeisk sak, og det krever at vi samarbeider tett med våre partnere for å dele informasjon og koordinere tiltak. Bare slik kan vi sikre at Europas yttergrenser forblir sterke og trygge.

I tillegg er det slik at grensekontrollen ikke kun er begrenset til politiets arbeid. Det er også andre etater lagt under Justisdepartementet som er en del av dette, bl.a. PST. Det er altså viktig at PSTs oppgaveportefølje ses i sammenheng med denne proposisjonen.

Med det takker jeg for oppmerksomheten.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) []: Hvordan et land møter mennesker ved grensen, sier mye om hva slags samfunn landet ønsker å være. Det er lett å snakke om systemer, databaser og prosedyrer i denne saken, men bak hvert regelverk står det mennesker og individer – mennesker som flykter fra krig, mennesker som søker beskyttelse, og mennesker som møter staten i en av de mest usikre situasjonene i livet. Derfor handler denne saken om langt mer enn grensekontroll. Den handler om balansen mellom statens behov for kontroll og individets rett til verdighet, personvern og rettssikkerhet.

For SV er utgangspunktet klart: Norge skal ta ansvar i det europeiske samarbeidet. Vi trenger ordnede grenseprosedyrer, identitetsavklaring og et regelverk som gjør myndighetene i stand til å håndtere migrasjonen på en forsvarlig måte. Men nettopp fordi dette er et område hvor staten utøver betydelig makt over enkeltmennesker, må kravene til rettssikkerhet være desto sterkere.

Forslaget innebærer bl.a. registrering av biometriske opplysninger og økt informasjonsdeling mellom europeiske myndigheter. Det kan være nødvendige virkemidler, men det er også virkemidler som griper inn i grunnleggende rettigheter. Derfor må de brukes med varsomhet, innenfor tydelige lovrammer og under streng kontroll.

For SV er det særlig viktig å løfte fram barns rettigheter. Barn på flukt er ikke først og fremst en del av et migrasjonssystem. De er barn. Hensynet til barnets beste må derfor være styrende når de nye reglene praktiseres.

Norge er en del av et europeisk samarbeid, og det kan være positivt at slike virkemidler reguleres tydelig i lov istedenfor gjennom uklare eller fragmenterte ordninger. SV gir likevel ingen blankofullmakt. Vi ser med bekymring på en utvikling i Europa hvor stadig mer omfattende registrering og lagring av personopplysninger blir tatt i bruk. Derfor må regjeringen og Stortinget være like opptatt av kontrollmekanismene som av kontrollen ved grensen. Vi forventer at regjeringen følger utviklingen nøye, sikrer uavhengige tilsyn og evaluerer konsekvensene for personvern, rettssikkerhet og barns rettigheter.

Hans Edvard Askjer (KrF) []: Kristelig Folkeparti støtter de foreslåtte endringene i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven. I en tid med økt migrasjon og større press på Europas ytre grenser mener vi det er nødvendig med bedre samordning av kontroll og registrering. Felles europeiske regler for screening av tredjelandsborgere vil bidra til mer forutsigbarhet, likebehandling og bedre sikkerhet, både for statene og for den enkelte som ankommer.

For KrF er det viktig at innvandringspolitikken kombinerer kontroll med ansvarlighet og menneskeverd. Et system for tidlig registrering og avklaring kan bidra til raskere og mer ryddige prosesser, og dermed også bedre ivareta rettighetene til sårbare personer. Samtidig er det avgjørende for oss at tiltakene skjer innenfor tydelige rettssikkerhetsrammer og med respekt for grunnleggende rettigheter, særlig for barn og andre utsatte grupper.

KrF legger også vekt på at Norge som del av Schengen-samarbeidet må bidra til felles løsninger. Alternativet til å delta er ikke mer nasjonal kontroll, men mindre innflytelse over regelverket.

På denne bakgrunn støtter Kristelig Folkeparti komiteens tilråding.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Som omtalt under framlegget av Prop. 37 LS for 2025–2026 tidligere i dag skal Norge og Schengen-landene innføre EUs pakt for asyl og migrasjon fra 12. juni i år. Gjennom pakten innføres nytt, felles regelverk for å styrke håndteringen av og kontrollen med migrasjon til Norge og Europa. Regelverket underbygger regjeringens målsetting om en kontrollert, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk og økt internasjonalt samarbeid om nye løsninger og tiltak.

Forordningen om screening av tredjelandsborgere som regjeringen nå foreslår å innta i norsk rett, er en av de delene av EUs asyl- og migrasjonspakt som vil bli gjeldende for Norge.

Screening av tredjelandsborgere skal bidra til rask og sikker identifisering av personer fra land utenfor EU og EØS som ikke har vært gjennom ordinær grensekontroll. Det kan f.eks. være asylsøkere, personer som settes i land etter søk- og redningsoperasjoner, eller personer som har krysset grensen ulovlig og oppholder seg ulovlig i Norge. Regelverket gir også felles rutiner for å avdekke om utlendingen kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Rask avklaring av utlendingers identitet og om de kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, vil bidra til å styrke samfunnssikkerheten i Norge og Europa.

Screeningforordningen vil også styrke utlendingens stilling. Det innføres bl.a. felles regler om innledende helsesjekk, som også skal bidra til å avdekke om utlendingen kan utgjøre en trussel mot folkehelsen, og regler om innledende kartlegging av individuelle sårbarheter. Forordningen pålegger også nasjonalt tilsyn med at utlendingens grunnleggende rettigheter overholdes mens screening gjennomføres. Tilsynsordningen er under utarbeidelse og vil komme på plass senere.

Screeningforordningens regler tilsvarer i hovedsak praksis og rutiner som allerede er på plass i Norge i dag. Forordningen medfører derfor kun begrensede endringer i norsk sammenheng og antas i liten grad å innebære økt bruk av tvang eller internering. Samtidig er det en klar fordel for Norge med et felleseuropeisk krafttak for å sikre at myndighetene kjenner til hvem som oppholder seg i Schengen-området, og vurdere om personer kan utgjøre en trussel mot vår sikkerhet eller folkehelse.

Gjennomføring av screeningforordningen innebærer økte krav til utlendingsmyndighetene, herunder politiet. Stortinget har bevilget midler til implementering av screeningforordningen i 2025 og 2026, og er også orientert om at det er behov for en varig kapasitetsøkning for å håndtere de nye reglene. Regjeringen vil komme tilbake til framtidige behov i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet for 2027.

Regjeringen har også foreslått å endre SIS-loven, slik at det åpnes for at vi, basert på informasjon mottatt fra andre stater eller internasjonale organisasjoner, kan registrere personer som utgjør en sikkerhetsrisiko i SIS. En slik mulighet vil øke vår evne til å avverge trusler mot samfunnet.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Anette Carnarius Elseth (FrP) []: Fremskrittspartiet støtter at mindreårige kan snakke med myndighetene under screening, også uten foreldrenes samtykke. Det er særlig viktig fordi vi har sett hvor alvorlige konsekvenser negativ sosial kontroll, tvang og skadelige utenlandsopphold kan få for barn. For noen barn kan en slik samtale være den eneste muligheten til å fortelle om vold, frihetsberøvelse, menneskehandel eller andre overgrep.

Hvordan vil justisministeren sikre at opplysningene som avdekkes gjennom screening, faktisk blir fulgt opp, slik at utsatte barn får nødvendig beskyttelse, og foresatte eller andre voksne får strenge reaksjoner og straff?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Jeg er glad for at representanten ser at screeningforordningen også kan være en styrke for rettssikkerheten til dem det gjelder.

Når det gjelder barn: Hvis det avdekkes at et barn f.eks. utsettes for vold i nære relasjoner, utsettes for tvang, vil den som avdekker dette, veldig lett være under straffelovens bestemmelse om avvergingsplikt, som betyr at en har en plikt til å søke å forhindre at dette barnet fortsatt er i en sånn situasjon. Det en generelt sier om avvergingsplikten i straffeloven, er at den ivaretas ved at en f.eks. melder til politiet, eller til barnevernet.

Anette Carnarius Elseth (FrP) []: Det er godt å høre. Fremskrittspartiet støtter jo tiltak som gir bedre kontroll og trygghet og styrker sikkerheten, kanskje særlig for barna. Samtidig ser vi et kjent mønster: Gang på gang pålegges politiet nye oppgaver uten at ressursene følger med. Politiet skal allerede i dag bekjempe ungdomskriminalitet gjengkriminalitet, vold, bedragerier og trusler mot rikets sikkerhet, og nå får de også omfattende oppgaver knyttet til screening.

Jeg hørte at justisministeren ønsker å komme tilbake i forbindelse med statsbudsjett når det gjelder midler, men hvis regjeringen mener at disse oppgavene skal løses innenfor dagens rammer, slik det står i saksdokumentene, hvilke oppgaver mener justisministeren da at politiet skal prioritere ned?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Politiet har et samfunnsoppdrag som virkelig spenner vidt. De skal også ha ansvar her, som de har allerede. Som jeg sa i innlegget mitt, har Stortinget bevilget midler til implementering både i behandling av statsbudsjett for 2025 og for 2026, og det blir jo å komme tilbake med et framtidig behov i forbindelse med framleggelse av 2027-budsjettet.

Mahmoud Farahmand (H) []: Statsråden nevnte i forrige innlegg dette med budsjettmessige forhold rundt politiet og påtalemyndigheten, men i Riksrevisjonens rapport framkommer det at det som gjelder PST, i stor grad handler om svak styring fra Justisdepartementet og manglende samordning mellom de etatene som er involvert. Nå får også PST mest sannsynlig et økt ansvar og økte arbeidsoppgaver knyttet til innføring av denne proposisjonen. Når man nå skal innføre dette, hvordan vil regjeringen konkret endre styringen av PST for å sikre at oppgavene ikke ender opp som en ball som sparkes mellom etater eller i verste fall mellom flere stoler?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Representantens referanse til en riksrevisjonsrapport gjelder en undersøkelse Riksrevisjonen foretok knyttet til PST for årene 2019 til 2024. Det er underveis i den perioden som Riksrevisjonen undersøkte, tatt betydelige grep når det gjelder departementets styring av PST, altså den såkalte styringsdialogen, og dette er et arbeid som har bedret den styringen betydelig. Det rapporteres også fra PSTs side, og dette er ikke noe som vi skal foreta fundamentale endringer i, men vi ser jo alltid på hvordan vi kan bli enda bedre i styringen, som jo også er en styringsdialog. Det vil bli fulgt opp i tråd med det som er representantens intensjon.

Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg takker for svaret. Som statsråden er inne på, er selvfølgelig Riksrevisjonens arbeid tilbakeskuende. Vi får håpe at framtidige riksrevisjoner viser bedre resultater med styringen av PST. Men det viser seg også – som vi har debattert i denne sal tidligere – at noe av utfordringen ligger i hjemmelsgrunnlag – hjemmelsgrunnlag til å dele informasjon og hjemmelsgrunnlag til å samarbeide. Denne proposisjonen som innføres nå, er av vital betydning for nasjonens sikkerhet ved yttergrensene, og det er helt avgjørende at PST, politiet, tolletaten og andre kan dele informasjon. Da må jeg stille statsråden dette spørsmålet: Hvis Riksrevisjonen ser på PST nå om fem år og undersøker dagens situasjon, vil de da finne at PST hadde de riktige hjemlene til å kunne dele informasjon, i den proposisjonen vi diskuterer her nå?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Jeg vil påstå at politiet har ganske vide hjemler for deling av informasjon og for å få informasjon. Jeg mener også at det er viktig at informasjon deles, for vi vet at det er utfordringer rent praktisk. Da mener jeg det har stor betydning at lovgivere, jeg i min rolle, politiledere og andre er tydelige på at det er et stort rom for deling av informasjon, også for å forebygge og bekjempe kriminalitet. Samtidig har vi nå flere initiativer som vi er i ferd med å få presentert, og som nettopp knytter seg til å tydeliggjøre handlingsrommet innenfor dagens regelverk, og det blir å identifisere om det er nye hjemler som bør på plass.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) []: Denne proposisjonen innebærer økt registrering, lagring og deling av biometriske opplysninger om mennesker som kommer til Norge og Schengen-området. SV anerkjenner behovet for identitetsavklaring og ordnede grenseprosedyrer, men samtidig vet vi at biometriske opplysninger er blant de mest sensitive personopplysningene staten kan samle inn. Mitt spørsmål er derfor: Hvordan kan statsråden redegjøre for hvilke konkrete mekanismer regjeringen vil benytte for å sikre at innsamlede biometriske opplysninger ikke kan brukes til andre formål enn det Stortinget faktisk tar stilling til i dag?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Det er sånn at screeningforordningen ikke i seg selv gir nye hjemler for å benytte tvangsmidler. Personopplysningsregelverket vil også gjelde. Jeg mener at vi har klare, lovgitte skranker her, som jo selvfølgelig skal følges.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) []: Jeg registrerer at statsråden viser til eksisterende kontrollmekanismer, men erfaringen fra flere europeiske land er at bruken av register og personopplysninger gradvis utvides over tid. Vil statsråden forplikte seg til å legge fram en evaluering for Stortinget av hvordan de nye reglene påvirker personvernet og rettssikkerhet etter at ordningen har vært i kraft en periode?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Vi må hele tiden følge med på at forvaltningen opptrer innenfor de lovgitte rammer som er satt. Behandling av personopplysninger skal følge regelverket knyttet til det. Bruk av tvang skal følge regelverket. Det skal ikke være utover det som er forholdsmessig og nødvendig. Dette er som sagt noe vi hele tiden må følge.

Det vil alltid være sånn at en også vurderer hvordan regler brukes, men å binde meg til en evaluering, ønsker jeg ikke.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 5 og 6.