Stian Storbukås (FrP) [11:18:57] (ordfører for saken): La meg først takke komiteen for godt og smidig samarbeid. Saken handler i prinsippet om å tilpasse lovverket til det som eksisterer av moderne teknologi, kanskje først og fremst droner og håndholdte kameraer. Proposisjonen gir bl.a. PST gode muligheter til å drive det arbeidet vi har pålagt dem å gjøre. Det er viktig. Tilrådingen er fra en samlet komité, og gitt denne flotte harmonien tillater jeg å ha på meg Fremskrittsparti-hatten i resten av innlegget.

Da begynner jeg med å ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet, som foreligger som et mindretallsforslag. Samtidig varsler Fremskrittspartiet støtte til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Det er et godt og offensivt forslag, så det gir vi full støtte til.

Men det er en underlig mangel i saken, mener vi, at kroppskamera i politiet ikke er en del av saken. Vi registrerer i merknadene at flere partier viser til et pilotprosjekt igangsatt av Politidirektoratet, om nettopp kroppskameraer. Det er vel og bra, men dette føyer seg dessverre inn i rekken av politiske saker hvor vi ser en vente-og-se-holdning – eller «avvente», som de skriver i merknadene. Heldigvis er jeg fast overbevist om at dette gode Fremskrittsparti-forslaget, i likhet med f.eks. forslaget om bevæpning, til syvende og sist blir vedtatt.

Men vente-og-se-folket, som jeg tror jeg vil kalle dem, har allerede god tilgang på eksisterende forskning og statistikk på dette fra land som har forsøkt ordninger med kroppskamera. Denne forskningen beviser bl.a. at man ser mindre maktbruk og færre klager, og man ser også tilløp til raskere saksbehandling. Det er også slått ganske godt fast at både vanlige folk og tjenestepersoner oppfører seg mer kontrollert når de vet at de blir filmet. Og skulle det skje noe, foreligger altså filmopptaket som et solid og objektivt faktagrunnlag.

Det er dessverre, som sagt, typisk norsk å vente og se. Jeg tror denne saken kommer uansett, men det er så meningsløst at årene ruller og går mens løsningen ligger rett foran nesetippen på de folkevalgte.

Farukh Qureshi (A) [11:22:21]: Kriminaliteten i vår tid er mer organisert, mer teknologisk avansert – og mer grenseløs. Da kan vi ikke møte den med gårsdagens verktøy. Dette handler om noe helt grunnleggende: at politiet og PST skal ha verktøy som faktisk virker – for å forebygge, for å avverge og for å bekjempe kriminalitet.

Med dette får politiet muligheten til å bruke skjult kamera også med moderne teknologi, som droner og mobile løsninger. Dette er ikke teknologi for teknologiens skyld, det er fordi det gir resultater. Det gjør det mulig å avdekke kriminalitet der det ellers er vanskelig, dokumentere hendelser bedre og, ikke minst, gripe inn før alvorlige lovbrudd skjer. Dette er forebygging i praksis. Det handler om å være i forkant – ikke bare reagere i etterkant.

Arbeiderpartiet er opptatt av helheten i kriminalitetspolitikken. Vi styrker politiet, vi prioriterer kampen mot kriminelle nettverk, og vi satser mer på forebygging, særlig for barn og unge. Samtidig er vi også opptatt av noe annet: at politikken faktisk virker ute i virkeligheten – at det ikke bare handler om hva man sier, men om hvilke verktøy man faktisk gir politiet.

Dette er inngripende virkemidler. Da må rettssikkerheten også være sterk, og det er den: klare vilkår, tydelige rammer, domstolskontroll. For oss er ikke dette et enten-eller, det er både trygghet og rettsstat.

Når kriminaliteten utvikler seg, må også verktøyene gjøre det. Hvis ikke er det ikke politiet som vinner dette kappløpet. Dette handler om å være i forkant, om å forebygge, ikke bare reparere, om å gi politiet muligheter til å stoppe kriminaliteten før den rammer, og om å bygge trygghet, ikke bare snakke om den.

Det er det som betyr noe for folk der ute.

Avslutningsvis vil jeg tillate meg å kommentere forrige talers innlegg. Å avvente og se er vel ikke akkurat det som kjennetegner Arbeiderpartiets kriminalpolitikk, tvert imot. Bare de seneste dagene og ukene har vi debattert flere viktige saker som går rett inn i hvordan vi best kan bekjempe kriminaliteten her hjemme.

Det som er viktig for Arbeiderpartiet, som vi allerede har framført, er at politikken vi iverksetter, faktisk virker. Vårt formål er klart og tydelig: Vi skal ha en politikk som er kunnskapsbasert, med tiltak som virker, for å gjøre Norge tryggere for alle sammen.

Mari Holm Lønseth (H) [11:25:14]: Trusselen fra kriminelle nettverk har aldri vært større, og det er helt nødvendig med nye grep for å slå ned på den kriminaliteten. Norge er i ferd med å bli en form for honningkrukke for kriminelle, et sted hvor det er lettere å slippe unna med kriminalitet sammenlignet med våre naboland, hvor vi har et mindre sterkt politi, og hvor vi har flere saker som blir henlagt og færre som blir oppklart. Når den organiserte kriminaliteten truer hele vår samfunnsmodell og vårt tillitssamfunn, må også den bekjempes.

Jeg mener Norge kan bedre, men da trenger vi også flere tiltak langs flere spor.

For det første er vi nødt til å styrke politiet. Politiet har ikke på langt nær vært prioritert nok av Arbeiderpartiet i regjering. For det andre trenger vi et moderne regelverk som gir politiet effektive etterforskningsmetoder, og som kan stille de kriminelle til ansvar. Derfor støtter også Høyre lovforslaget fra regjeringen som legges fram her i dag. Det er en helt nødvendig oppdatering av regelverket, men vi mener samtidig at dette ikke er tilstrekkelig. Derfor fremmer Høyre et forslag om å gi politiet større mulighet til å bruke såkalte skjulte etterforskningsskritt i forebyggende øyemed, i større grad enn det dagens regelverk åpner for. Jeg er glad for at dette forslaget, etter hva jeg forstår, ser ut til å få flertall i salen her i dag.

I Sverige har de bl.a. åpnet for forebyggende skjulte etterforskningsskritt ved mistanke om grove våpenlovbrudd, grov våpensmugling og smugling av eksplosiver. Det kan ikke være sånn at de kriminelle opplever at det er lettere å slippe unna i Norge enn det er i Sverige. Derfor mener vi at regjeringen er nødt til å utrede endringer som åpner for å bruke skjulte etterforskningsskritt for å forebygge kriminalitet, i større grad enn det norske regelverket i dag åpner for. Det er helt nødvendig at politiet har mulighet til å benytte sånne metoder, og at det er større samsvar mellom norsk og svensk rett.

Avslutningsvis vil jeg bare knytte noen kommentarer til kroppskamera i politiet. Høyre er positive til bruk av kroppskamera i politiet, og også saksordføreren var inne på en del gode argumenter for det. Der pågår det for tiden et pilotprosjekt, og det er nettopp det pilotprosjektet som legges til grunn for hvordan man skal rulle dette ut generelt i hele landet. Det forventer vi at regjeringen raskt tar tak i når pilotprosjektet går ut.

Jeg tar opp forslaget Høyre er med på.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) [11:28:00]: Denne saken handler om hvordan vi som lovgiver trekker tydelige grenser for statens adgang til å bruke inngripende metoder i etterforskning og forebygging. Utvidet adgang til skjult kameraovervåkning, inkludert bruk av mobile kamera og droner, i politiets etterforskning og i PSTs forebyggende virksomhet innebærer betydelige inngrep i borgernes privatliv. Slike inngrep må alltid være forankret i klare lovhjemler, strenge vilkår og effektiv, uavhengig kontroll.

SVs utgangspunkt er at personvernet er en grunnleggende rettighet i en rettsstat. Samtidig anerkjenner vi at politiet og sikkerhetstjenesten må ha nødvendige virkemidler for å bekjempe alvorlig kriminalitet og terror. Spenningen mellom disse hensynene må løses gjennom tydelige rettslige rammer, ikke gjennom gradvis utvidelse av skjønnsbasert praksis.

Teknologisk utvikling gjør at overvåkning kan bli mer omfattende, mer presis og mindre synlig enn tidligere. Det øker ikke bare muligheten for effektiv etterforskning, men også risikoen for utilsiktet normalisering av inngrep i privatlivet. Nettopp derfor er det avgjørende at Stortinget fastsetter klare grenser for bruk, varighet og kontroll.

SV støtter tilrådingen fordi den bidrar til å samle og tydeliggjøre regelverket i lovs form, slik at bruken av skjult kameraovervåkning og droner skjer innenfor en struktur som er etterprøvbar, forholdsmessig og underlagt domstolskontroll. Samtidig er det avgjørende for oss at bruken fortsatt underlegges strenge krav til nødvendighet, tidsavgrensning og uavhengig kontroll, og at terskelen for forebyggende bruk ikke utvikles på en måte som faktisk svekker rettssikkerheten eller bygger ned personvernet over tid.

SV vil advare mot en utvikling der teknologisk mulighet i seg selv blir styrende for hva slags inngrep staten kan gjøre i borgernes liv. I en rettsstat er ikke spørsmålet hva som er mulig, men hva som er nødvendig og legitimt. Derfor er det riktig at Stortinget nå fastsetter klare rettslige rammer, framfor å videreføre en situasjon med uklare og fragmenterte hjemler. SV stemmer derfor for tilrådingen og mot mindretallsforslagene.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [11:31:03]: Etter gjeldende rett kan politiet og PST i forbindelse med skjult overvåking bare bruke fastmonterte overvåkingskameraer som er fjernbetjente eller automatiske, eller annet lignende utstyr som er fastmontert. Gjeldende regelverk gir følgelig ikke hjemmel for skjult overvåking ved bruk av mobile kameraer, f.eks. kameraer montert på droner. Dette er åpenbart ikke hensiktsmessig i lys av den teknologiske utviklingen.

EOS-utvalget rettet som kjent i sin årsmelding for 2022 skarp kritikk mot PST for å ha brukt droner som skjult overvåkingsmetode i forebyggende saker uten hjemmel i lov. Likeledes har Riksadvokaten påpekt behovet for å lovregulere politiets adgang til å benytte mobile kameraer. Senterpartiet er derfor enig i at dagens regelverk er modent for endring, slik at regelverket er i tråd med Grunnloven og den europeiske menneskerettskonvensjonen, EMK.

I en virkelighet der kriminelle raskt tar i bruk ny teknologi, er det viktig at politiet har de nødvendige hjemlene til å ta i bruk nye metoder for å forbygge og bekjempe kriminalitet. Droner kan bidra til bedre situasjonsforståelse, høyere kvalitet og større sikkerhet i oppdragsutførelsen, tidsbesparelser og en mer effektiv utnyttelse av politiets ressurser. Senterpartiet mener politiet må gis mulighet til å følge den teknologiske utviklingen. Særlig i dagens sikkerhetspolitiske situasjon vil dette være viktige verktøy for politiet for å kunne løse sitt oppdrag og sikre en effektiv kriminalitetsbekjempelse.

Senterpartiet støtter derfor proposisjonen, slik at politiet skal kunne benytte mobile kameraer, herunder kameraer som er montert på droner, håndholdte kameraer og kameraer montert på kjøretøy, forutsatt at vilkårene for slik overvåking for øvrig er oppfylt. Det er bra at lovforslaget klargjør at hjemlene gjelder både i etterforskning av kriminalitet og i PSTs forebyggende virksomhet.

Jeg viser for øvrig til forslaget fra Senterpartiet, Høyre og KrF om en videre utredning av forslag som åpner for bruk av forebyggende skjulte etterforskningsskritt ved mistanke om overtredelse av flere straffebud.

Skjult kameraovervåking er et inngripende tiltak. Senterpartiet oppfatter at lovforslaget er tilstrekkelig balansert, med nødvendige rettssikkerhetsgarantier der hensynet til borgernes rettssikkerhet og personvern er sikret gjennom krav om domstolskontroll for mer inngripende overvåking, og at reglene er strengere jo mer inngripende tiltakene er. Selv om mobile kameraer gir et økt overvåkingspotensial, der større områder kan overvåkes mer effektivt og kameraene kan fange opp andre områder enn det som er mulig med fastmonterte kameraer, mener Senterpartiet dette er godt rammet inn i lovforslaget.

Så vil jeg knytte en kommentar til saksordførerens uttalelser knyttet til fastmonterte kameraer på politibetjenter. Der viser jeg til det pilotprosjektet som pågår, og jeg er helt enig med representanten fra Høyre, som påpeker at man må ha tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Jeg ser fram til de erfaringene som kommer.

Hans Edvard Askjer (KrF) [11:34:12]: Organisert kriminalitet stopper ikke ved landegrenser. Den går dit risikoen er lavest og mulighetene størst. Derfor må vi også stille et ærlig spørsmål: Er Norge i ferd med å bli et enklere land å operere i enn våre naboland?

Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet er enkelt. Vi ber regjeringen utrede om politiet i større grad bør kunne bruke forebyggende skjulte etterforskningsskritt før alvorlig kriminalitet skjer – for dette handler nettopp om forebygging. Vi ser til Sverige og Danmark, som de siste årene har strammet inn for å møte mer alvorlig og organisert kriminalitet. I Sverige er det i dag større adgang til å bruke slike virkemidler, bl.a. ved mistanke om grove våpenlovbrudd og smugling av eksplosiver. Dette er ikke fjerne problemstillinger. Dette er kriminalitet vi også ser i Norge.

KrF er opptatt av rettssikkerhet og personvern, men vi er også opptatt av trygghet. Trygghet for vanlige folk forutsetter at politiet har verktøy som gjør dem i stand til å ligge i forkant. Vi kan ikke akseptere at Norge blir et attraktivt alternativ fordi regelverket er svakere. De kriminelle miljøene leter etter forskjeller. De leter etter smutthull. De går rett og slett dit gjerdet er lavest.

Dette er et moderat forslag. Vi ber ikke om en konkret lovendring i dag. Vi ber om en utredning og om at Stortinget får et godt grunnlag for å vurdere om regelverket bør styrkes. Hvis alt er bra nok, vil en utredning bekrefte det. Hvis ikke har vi et ansvar for å gjøre noe med det. Dette handler om hvilket samfunn vi vil være: et som reagerer i etterkant, eller et som forebygger. Kristelig Folkeparti velger det siste.

Til forslaget om kroppskamera: Undertegnede har stor sympati for det, men i likhet med foregående talere går vi til vurdering av det når vi ser et bedre beslutningsgrunnlag for det.

Statsråd Astri Aas-Hansen [11:36:52]: Regjeringens lovforslag sikrer at politiet og PST kan bruke nødvendige og effektive verktøy i arbeidet med å ivareta nasjonal sikkerhet og bekjempe alvorlig kriminalitet. Jeg er derfor glad for at en samlet komité har sluttet seg til regjeringens forslag.

Lovforslaget gir politiet og PST en klar og teknologinøytral lovhjemmel for skjult kameraovervåking med alle kameratyper – både kamera på droner, håndholdte kamera og kamera festet på kroppen til tjenestepersoner eller kjøretøy.

Lovhjemmel for skjult overvåking ved bruk av kamera på droner har vært særlig etterspurt av etatene. Overvåking fra luften kan brukes på steder og i situasjoner der andre metoder ikke fungerer, og er et effektivt virkemiddel.

Regjeringens forslag gir politiet og PST nye virkemidler, men innenfor klare grenser som sikrer borgernes rettssikkerhet. Vi skal slå ned på kriminalitet innenfor rettsstatens rammer. Regjeringens forslag sikrer en god balanse mellom effektiv kriminalitetsbekjempelse og enkeltmenneskers rettigheter.

Regjeringen prioriterer kriminalitetsbekjempelse høyt. Dette lovforslaget er ett av flere tiltak i Regjeringens plan for Norge som styrker politiets arbeid med å bekjempe kriminelle nettverk. Effektiv kriminalitetsbekjempelse forutsetter en helhetlig tilnærming. Derfor jobber vi også målrettet med å sikre gode rammevilkår for politiet og PST. Etatene skal ha tilstrekkelige økonomiske ressurser, nødvendig bemanning og en hensiktsmessig organisering. I tillegg må politiets verktøykasse holde følge med teknologiutviklingen. Dette er særlig viktig i dagens sikkerhetspolitiske situasjon og med dagens kriminalitetsbilde. Regjeringen prioriterer derfor lovarbeid som sikrer politiet tilgang til moderne virkemidler. Dette lovforslaget er et konkret eksempel på det.

Erik Hager (A) [11:39:11]: Kriminaliteten blir mer organisert, mer teknologisk avansert og mer grenseoverskridende. Da må også politiets virkemidler være oppdaterte og tilpasset virkeligheten. Samtidig er det avgjørende for Arbeiderpartiet at dette skjer innenfor tydelige rettsstatlige rammer. Derfor er denne proposisjonen viktig. Den klargjør lovverket, gir klare hjemler og setter tydelige grenser for bruk av skjult kameraovervåking.

Dette handler om effektiv kriminalitetsbekjempelse, men det handler også om rettssikkerhet, personvern og tillit. Når staten gis inngripende virkemidler, må det være klare vilkår, tydelig kontroll og strenge krav til nødvendighet og forholdsmessighet. Innbyggernes integritet må ivaretas. Folk skal kunne ha tillit til at politiet og PST bruker slike metoder på en trygg, lovmessig og ansvarlig måte. Det er nettopp denne balansen regjeringen legger opp til i dette lovforslaget. Arbeiderpartiet mener derfor at forslagene både styrker samfunnets trygghet og verner de grunnleggende rettighetene som rettsstaten bygger på.

Saksordføreren etterspør tempo, tempo, tempo. Det er grunn til å minne om at når det gjelder rettssikkerhet og personvern, kan det å være konservativ – som Høyre tydeligvis ikke har glemt, og det er jeg veldig glad for – være et gode i seg selv, altså det å ta vare på og tenke seg om samt det å ha nøyaktige prosesser og sjekke om dette med kamera på kropp fungerer etter forsøket. Det kan være grunn til å vente på det.