Jon Engen-Helgheim (FrP) [11:49:14] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for samarbeidet i denne saken. Regjeringen har lagt fram en lovendring som åpner for å innføre generell bevæpning i politiet. Jeg regner med at partiene selv vil snakke for sine standpunkter, og heretter vil jeg snakke for FrPs.

Jeg vil først si at jeg skulle ønske vi ikke hadde kommet dit at vi var nødt til å innføre generell bevæpning. Det har vært en styrke for norsk politi at det lenge var mulig å ha en politistyrke som ikke var bevæpnet. Det skjer noe i samfunnet når man må gå til det skrittet å innføre generell bevæpning, men tiden for det har egentlig vært overmoden veldig lenge. Det er sånne ting som en altfor høy innvandring over tid som har bidratt sterkest til den trusselsituasjonen som politiet møter i hverdagen nå, i tillegg til den økte kompleksiteten og brutaliteten i kriminalitetsbildet. I sammenheng med det vi nå står i – en økt generell trusselsituasjon – er det helt nødvendig å innføre generell bevæpning nå.

FrP har i veldig lang tid sett denne utviklingen, advart mot den og prøvd å komme med forslag på et bredt felt for å hindre den. Dessverre har det ikke vært mulig å nå fram, og vi står i dag med et flertall for å innføre dette. Vi er isolert sett glade for det. Det har ikke vært en god situasjon politiet har stått i, med hele tiden løpende beslutninger fra Politidirektoratet, som stadig oftere har måttet ty til generell bevæpning. Det har ført til en usikkerhet ute hos mannskapene og en situasjon som har vært vanskelig og uhåndterlig. Derfor er dette på overtid nå.

Det er grunn til å stille spørsmål ved hvor regjeringen har vært de siste årene, når vi har sett en utvikling som har vært ganske dramatisk, uten at regjeringen på eget initiativ egentlig har kommet med noe sånt før man har blitt truet eller presset til det gjennom det som gikk mot et flertall i Stortinget.

Vi kommer selvfølgelig til å støtte opp under dette vedtaket. Det burde ha kommet på et langt tidligere tidspunkt, men vi er glade for at vi er der i dag, og at politifolk i tjeneste nå kan ha en trygghet og forutsigbarhet for sin sikkerhet og også bidra til en økt sikkerhet i samfunnet.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [12:00:59]: Jeg vil vise til foregående taler. Fra Senterpartiets perspektiv handler denne debatten om tryggheten i Norge. Det handler om tryggheten til befolkningen i hele landet i møte med en ny trusselsituasjon, med tanke på både kriminalitet og en sikkerhetspolitisk situasjon som har eskalert i årene som har vært. Politiet nyter høy tillit i landet vårt. Slik har det vært, og fortsatt gjør de det. Jeg skulle i likhet med andre helst sett et politi uten generell bevæpning, men vi må ta inn over oss de samfunnsendringene som har skjedd og skjer rundt oss.

For Senterpartiet har det vært viktig å lytte til dem som står med skoene på. Politiet har selv sagt at de trenger generell bevæpning. Politiets Fellesforbund har vært tydelig, Politidirektoratet har vært tydelig, og PST har vært tydelig. Vi skal lytte til dem som står med skoene på der ute, og som ivaretar tryggheten for befolkningen i landet vårt.

Det er kanskje forskjellige behov på forskjellige plasser i landet. Det har vært en debatt om man skal ha generell bevæpning enkelte steder, men ikke andre. Fra Senterpartiets perspektiv mener jeg vi ikke skal skape et a- og b-politi. Av disse grunnene er en generell bevæpning av politiet i Norge både riktig og viktig.

Avslutningsvis vil jeg påpeke at vi stemmer mot forslaget fra MDG, av de nevnte grunnene. Jeg viser til at det allerede er iverksatt et evalueringsarbeid, og vi imøteser dette arbeidet.

Julie E. Stuestøl (MDG) [12:02:58]: Spørsmålet om generell bevæpning av politiet er et av de mest prinsipielle vi behandler i denne sal. Det handler ikke bare om hva politiet har på hoften. Det handler om hvilket samfunn vi ønsker å være. Et høyt utdannet politi med høy tillit og sivilt preg er noe av det vi skal være stolte av i Norge, og noe vi bør ta vare på.

Tilliten mellom politi og befolkning bygges gjennom nærhet, dialog og minst mulig bruk av makt. I en tid med økt uro, der demokratier er under press, bør vi være svært varsomme med å gjøre grep som kan svekke denne tilliten gjennom å endre politiets framtoning.

Miljøpartiet De Grønne ønsker ikke en generell bevæpning av norsk politi, for det er å ta et steg vekk fra de verdiene vi ønsker å bevare. En rekke tunge fagmiljøer og interessegrupper har advart mot at politiet i hele landet skal være bevæpnet i alle situasjoner, og vi deler deres bekymring. Vi ser at politi som går inn i situasjoner der andre løper vekk, må beskyttes for å kunne beskytte seg, og at trening på tilgang til våpen er en del av den jobben politiet skal gjøre på vegne av oss som samfunn, men dette behøver ikke bety at et bevæpnet politi skal bli en normaltilstand. Det er sterkt problematisk å ha våpen i situasjoner der bevæpning ikke er nødvendig og kan virke skremmende eller støtende. Særlig er vi redd for konsekvensene i møte med barn og mennesker i sårbare situasjoner, eller mennesker med lavere tillit til politi og myndigheter.

Derfor står vi i MDG fast ved vårt primære standpunkt. Vi støtter ikke generell bevæpning av politiet, og vi stemmer mot lovforslaget.

Når det er sagt, registrerer vi at det er et flertall i denne sal som ønsker et mer bevæpnet politi. Når Stortinget likevel går inn for dette, mener vi i det minste det burde vært en prinsipiell diskusjon om varigheten på denne endringen, for det er flere som har skiftet standpunkt til generell bevæpning de siste par årene, blant ansatte i politiet og i en rekke partier. Mange av disse begrunner det med en utvikling i kriminalitets- og trusselbildet. Bevæpningen er altså ikke et mål i seg selv, men en konsekvens av at noe der ute har endret seg. Nettopp derfor mener jeg det er et paradoks at regjeringen og flertallet på Stortinget ser ut til å ville gjøre bevæpningen permanent.

Jeg lurer på om dette er et uttrykk for en resignasjon der kriminalitetsutviklingen anses uunngåelig og varig. Tvert imot bør det være en politisk ambisjon å snu denne utviklingen – redusere kriminalitet, bekjempe nettverkene og styrke tryggheten på måter som igjen kan redusere politiets behov for våpen. Derfor foreslår MDG, som et mindretall i justiskomiteen, at en eventuell lovfesting gjøres tidsbegrenset. Vi har gode eksempler i Stortinget fra tidligere på såkalte solnedgangsbestemmelser og mener det også bør gjelde her.

Jeg tar med det opp MDGs forslag i saken og håper at et flertall på Stortinget kan være med på å styrke den demokratiske kontrollen over et spørsmål av så stor samfunnsøkonomisk betydning.

Hans Edvard Askjer (KrF) [12:06:22]: Noen sier at dette er langt på overtid. Jeg vil si at det kom da det dessverre var riktig å gjøre det. Man kan peke på enkeltfaktorer. Det er et samlet bilde. Det har å gjøre med rus, psykiatri og grovere og mer vold. Det har med sammensetningen av befolkningen å gjøre. Ja, det er mange forhold ute og går. Jeg har hatt god dialog med politiet underveis i denne prosessen. Sammen med politiet har jeg kommet til at vi dessverre er der at det er nødvendig at politiet, for å ta vare på vår sikkerhet og egen sikkerhet, må ha denne muligheten.

Politiets fremste oppgave er å skape trygghet for befolkningen – og for seg selv og sine kolleger i tjeneste. Vi står i en tid hvor trusselbildet er mer komplekst og uforutsigbart enn tidligere. Politiet forventes å håndtere alvorlige og akutte situasjoner raskt, ofte før spesialressurser er på plass. Da må de også ha verktøyene som er nødvendig for å løse oppdraget.

For Kristelig Folkeparti er det avgjørende at politiet har tilgang til våpen når situasjonen krever det for å kunne beskytte liv og helse, både sitt eget og andres. Samtidig er tillit helt grunnleggende. Vi har stor tillit til det norske politiet. Vi har et kompetent, godt utdannet og ansvarlig politi, som utviser nødvendig varsomhet og respekt i sin maktutøvelse. Det gjelder også i spørsmål om bruk av våpen. Erfaringene så langt gir heller ikke grunnlag for å si at tilgjengelig bevæpning fører til mer eskalering. Tvert imot tyder mye på at politiet håndterer dette på en profesjonell og nøktern måte.

For Kristelig Folkeparti handler dette om trygghet – ikke bare for befolkningen, men også for dem som hver dag går på jobb for å beskytte oss andre. Derfor mener vi det er riktig og nødvendig at politiet har våpen tilgjengelig i dagens situasjon.

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:09:03]: Alle i Norge skal føle seg trygge, og politiet skal være i stand til å håndtere et kriminalitetsbilde i endring. Det har vært en negativ utvikling i trusselbildet de siste årene, og trusselnivået har over tid samlet sett vært høyere. Generell bevæpning gjør politiet bedre i stand til å respondere raskere på alvorlige og uventede hendelser, for å redde liv. Det gir bedre beredskap i møte med uforutsigbare hendelser og en tryggere arbeidshverdag for politiet.

Våren 2025 vedtok Stortinget endringer i politiloven som åpnet for at Politidirektoratet kunne beslutte generell bevæpning av politiet. Norsk politi har nå vært generelt bevæpnet siden 1. juli 2025.

Etter å ha gjennomført en høring av hvordan generell bevæpning bør reguleres, foreslår regjeringen nå enkelte justeringer i lovbestemmelsen. Fra å være en hjemmel for Politidirektoratet til å beslutte generell bevæpning, foreslås det nå at ordningen med generell bevæpning lovfestes – at det skal framgå av politiloven at politiet i alminnelighet er bevæpnet med skytevåpen i tjenesten.

Forslaget legger i tillegg opp til å videreføre Politidirektoratets myndighet til å gi nærmere bestemmelser om omfanget av bevæpningen, men slik at det foreslås presisert at direktoratet skal gi bestemmelser om tjenestetyper og oppdrag som kan utføres ubevæpnet. Slike oppdrag kan f.eks. være polititjeneste rettet mot barn og unge – som skolebesøk og forebyggende oppdrag – vakthold på sykehus, kontakt med pårørende eller der tjenestepersoner vitner i retten.

Det er viktig for meg å framheve at selv om politiet er generelt bevæpnet, skal de fortsatt kunne utføre oppdrag ubevæpnet, f.eks. i møte med barn. Jeg vil også understreke at det fortsatt er slik at skytevåpen kun skal benyttes når det er absolutt nødvendig og andre tiltak ikke er tilstrekkelig. Dette følger klart av politiloven, og lovforslaget som behandles i dag, medfører ingen endringer i reglene om politiets bruk av skytevåpen.

Politiutdanningen i Norge er omfattende og av høy kvalitet, og norsk politi nyter høy tillit i befolkningen. Erfaringene med bevæpning er gode, og jeg er trygg på at politiet også framover vil forvalte den tilliten som bevæpning innebærer, på en god måte.

Mahmoud Farahmand (H) [12:30:01]: I denne debatten blir det veldig klart at det er noen her som prøver å se verden som den er, og håndtere den, og noen som helst vil gjøre verden slik man skulle ønske den var. Det er et møte mellom idealisme og realisme. Jeg skulle også ønske vi kunne leve etter Kardemommeloven, men sånn er det altså ikke. Det er kriminelle bander som er væpnet der ute, som går løs på sivilbefolkningen, og er villig til å bruke makt og vold mot både eiendommer og mennesker.

Representanten fra SV hadde replikk på statsråden. Statsråden svarte godt for seg, men jeg ønsker å utdype det noe. Representanten stilte spørsmål om når denne generelle, midlertidige bevæpningen har vært til hjelp. Spørsmålet bør heller snus: Når har den ikke vært til hjelp? Hva vet vi om det som ikke har skjedd? Hva om norsk politi ikke var bevæpnet i diverse situasjoner, ville det bidratt til å eskalere voldsbruken fra kriminelle eller ikke?

Et annet spørsmål går på at man snakker om forskning. Forskning er tilbakeskuende. Hvem av oss representanter her skal stå og svare for at politikvinner og -menn blir skadet i tjeneste fordi de ikke hadde bevæpning? For å forklare situasjonen slik jeg kjenner den, som har ektefelle som jobber i politiet: Det tar tid fra man opplever en situasjon, til man ber om bevæpning, til bevæpningen gis og man kan bevæpne seg. Det kan gå 5, 10, 15 minutter. De 5–10 minuttene i en pågående livstruende hendelse er helt vitale minutter. Det er helt avgjørende minutter. De av oss som har vært med på slike øvelser og sett hva det betyr, har også en forståelse av som kreves, og hva det vil medføre at politiet er bevæpnet.

Jeg må tillegge dette igjen: Når vi snakker om bevæpning, slik representanten fra MDG var inne på i replikkvekslingen, snakker vi om de deler av politiet som har timevis med trening i konflikthåndtering – ikke bare våpenbruk, men også konflikthåndtering. Selv om man har pistolen på hofta, man har elektrosjokkvåpenet, man har batong og pepperspray, velger man først å prøve å snakke seg ut av situasjonen, for så å gå til pepperspray, for så kanskje å bruke batong og til slutt ty til skytevåpenet. Det er ikke automatikk i at når norsk politi får pistol på hofta, vil det gå løs på tilliten mellom politiet og befolkningen. Vi må ha større tiltro til våre tjenestekvinner og -menn, som er godt utdannet og godt trent i et samfunn der vi også nyter høy tillit.

(Innlegg er under arbeid)