Skriftlig spørsmål fra Inger S. Enger (Sp) til landbruksministeren

Dokument nr. 15:485 (2003-2004)
Innlevert: 09.03.2004
Sendt: 10.03.2004
Besvart: 17.03.2004 av landbruksminister Lars Sponheim

Inger S. Enger (Sp)

Spørsmål

Inger S. Enger (Sp): Geita spiller en viktig rolle med å rydde kulturlandskapet for busker og kratt. Økt beiting med geit kan bidra til å hindre at bjørkeskogen eter seg innover fjellviddene. Samtidig er geiteholdet under sterkt press. Flere geitebrukere gir seg pga. dårlig lønnsomhet. Det er også lagt fram en rapport der det blir anbefalt å begrense den geografiske utbredelsen av geiteholdet.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre geita som kulturlandskapspleier i åra som kommer?

Begrunnelse

I tillegg til å beite gras, setter geita også pris på trær og busker. Dette er viktige egenskaper med tanke på I tillegg til å beite gras, setter geita også pris på trær og busker. Dette er viktige egenskaper med tanke på landskapspleie og ønsket om å ha et variert kulturlandskap. Geita hindrer at utmark blir til et uframkommelig villnis av busker og kratt.
Mange steder i landet er tidligere åpne fjelldaler og vidder i ferd med å gro igjen med bjørkeskog. En av grunnene til dette er redusert beiting. Mange, og ikke minst turistnæringa, ønsker å beholde det åpne kulturlandskapet. Et gjengrodd landskap vil bli mer ensformig og mindre attraktivt å besøke.
I tillegg til beitebruken er geita enestående som trivselsfaktor. Turistene verdsetter at det er dyr i landskapet. Men geita krever gjerder, tilsyn, fôring og stell året rundt, skilting i terrenget osv.
Samtidig som bevisstheten om geitas viktige rolle i kulturlandskapet øker, skjer det en rask reduksjon i antall buskaper med geit. Siden 1990 har antall geitebruk i landet blitt halvert fra ca. 1 100 til ca. 550. Mange av nedleggelsene skyldes dårlig økonomi. Men det kan bli en ytterligere forsterkning av denne nedgangen, etter at ei arbeidsgruppe nedsatt etter jordbruksforhandlingene i 2003 har foreslått å fjerne geiteholdet i flere kommuner. Ei stund var det frykt for at det ville komme forslag om å fjerne geiteholdet over hele Østlandet.
Med den kunnskapen vi har om geita som kulturlandskapspleier bør det være grunnlag for å tenke nytt om politikken overfor geitholdet. På et seminar i Valdres for et par uker siden blei det framsatt et forslag om å opprette ei betaling på 1 000 kr pr. geit for den innsatsen geitene gjør med å bevare kulturlandskapet. Midlene kunne komme fra andre sektorer i samfunnet som har nytte av at landskapet blir holdt i hevd. Dette er ett eksempel på et nytt tiltak.

Lars Sponheim (V)

Svar

Lars Sponheim: En partssammensatt arbeidsgruppe har foretatt en utredning hvor det i sluttrapporten foreslås et sett av målrettede virkemidler for å styrke norsk geithold. Rapporten vil være grunnlag for videre behandling og iverksetting av tiltak i årets jordbruksoppgjør.
Geitmelkproduksjonen i Norge er spredt over et stort geografisk område. Avtalepartene i jordbruksoppgjøret signaliserte i 2003 at en geografisk samling er nødvendig. En konsentrasjon av geitmelkprodusentene vil bidra til å styrke miljøene, redusere kostnadene og sikre en god melkekvalitet. Det er videre et mål at all kvotebasert geitmelkproduksjon sikres industriell anvendelse. Alternativet til kvotebasert produksjon og omsetning via meieri er lokal foredling av geitmelk. Lokal foredling kan også gi utgangspunkt for annen lokal verdiskaping. Målet er å legge til rette for større frihet for bonden og økt lønnsomhet både for den enkelte produsent og for næringen totalt sett.
Det er ikke riktig at rapporten fra arbeidsgruppen anbefaler å fjerne geitholdet i flere kommuner. Anbefalingen går på å legge til rette for en effektivisering av ordinær geitmelkproduksjon til industriell anvendelse gjennom opprettelse av såkalte kjerneområder. Samtidig med dette foreslås det å legge til rette for lokal foredling og økt satsing på produktmangfold. Ikke minst ligger det et potensial i geitas betydning for kulturlandskapet og geita som miljøskaper og turistattraksjon.
I andre områder enn de foreslåtte kjerneområdene for geitmelk til industriell bearbeiding foreslås en frivillig omstillingspakke. Det er lagt vekt på frivillighet i forslagene til virkemidler med sikte på en gradvis omstilling. Videre opprettholdes markedsregulators mottaksplikt for melk, og de som ikke finner det interessant eller hensiktsmessig med en omlegging kan dermed fortsette geitmelkproduksjonen.
Om lag 70 pst. av inntektene til dagens geitmelkprodusenter er budsjettstøtte, hvorav 50 pst. er produksjonsuavhengige tilskudd. Dette bidrar til en ekstensivering i produksjonen. En ytterligere ekstensivering og frikobling fra at det faktisk foregår en aktiv produksjon kan etter mitt syn også gi uheldige utslag. Det viser seg for eksempel at meget ekstensiv produksjon med lav ytelse medfører risiko for kvalitetsproblem med geitmelka.
Med det fokus som nå er satt på norsk geithold ser jeg positivt på framtida for denne næringa. Stikkordene må være økt effektivitet innen tradisjonell geitmelkproduksjon, forsterket satsing på lokal verdiskaping samt utnytting av geitas egenskaper som kulturlandskapspleier og miljøskaper. Samtidig vil jeg understreke at rapporten som foreligger er en utredning med forslag til tiltak. Hvilke tiltak som faktisk gjennomføres, vil bli drøftet under årets jordbruksforhandlinger.