Begrunnelse

I tillegg til å beite gras, setter geita også pris på trær og busker. Dette er viktige egenskaper med tanke på I tillegg til å beite gras, setter geita også pris på trær og busker. Dette er viktige egenskaper med tanke på landskapspleie og ønsket om å ha et variert kulturlandskap. Geita hindrer at utmark blir til et uframkommelig villnis av busker og kratt.
Mange steder i landet er tidligere åpne fjelldaler og vidder i ferd med å gro igjen med bjørkeskog. En av grunnene til dette er redusert beiting. Mange, og ikke minst turistnæringa, ønsker å beholde det åpne kulturlandskapet. Et gjengrodd landskap vil bli mer ensformig og mindre attraktivt å besøke.
I tillegg til beitebruken er geita enestående som trivselsfaktor. Turistene verdsetter at det er dyr i landskapet. Men geita krever gjerder, tilsyn, fôring og stell året rundt, skilting i terrenget osv.
Samtidig som bevisstheten om geitas viktige rolle i kulturlandskapet øker, skjer det en rask reduksjon i antall buskaper med geit. Siden 1990 har antall geitebruk i landet blitt halvert fra ca. 1 100 til ca. 550. Mange av nedleggelsene skyldes dårlig økonomi. Men det kan bli en ytterligere forsterkning av denne nedgangen, etter at ei arbeidsgruppe nedsatt etter jordbruksforhandlingene i 2003 har foreslått å fjerne geiteholdet i flere kommuner. Ei stund var det frykt for at det ville komme forslag om å fjerne geiteholdet over hele Østlandet.
Med den kunnskapen vi har om geita som kulturlandskapspleier bør det være grunnlag for å tenke nytt om politikken overfor geitholdet. På et seminar i Valdres for et par uker siden blei det framsatt et forslag om å opprette ei betaling på 1 000 kr pr. geit for den innsatsen geitene gjør med å bevare kulturlandskapet. Midlene kunne komme fra andre sektorer i samfunnet som har nytte av at landskapet blir holdt i hevd. Dette er ett eksempel på et nytt tiltak.