Øyvind Korsberg (FrP): Ifølge Dagens Næringsliv på Internett 15. mars 2004 ble Statens miljøfond "et kostbart tiltak mot klimagasser". I snitt har reduksjonen i klimagasser kostet 866 kr pr. tonn, noe som er meget kostbart, og som til og med gjør dagens teknologi for CO2-håndtering på gasskraft til et lønnsomt prosjekt. Antatte kvotepriser i et fremtidig marked blir av andre anslått til rundt 80-100 kr/tonn CO2.
Vil statsråden ta ansvar for at skattebetalernes penger ikke sløses bort på samme måte i det videre arbeidet i klimapolitikken?
Begrunnelse
I DN kan man blant annet lese følgende (sakset av undertegnende):
Initiativet til å opprette Statens miljøfond ble tatt av daværende statsmininister Thorbjørn Jagland våren 1997, og i Jagland-regjeringens budsjettforslag høsten 1997. Etter regjeringsskiftet samme høst ble forslaget fulgt opp våren 1998 av Kjell Magne Bondeviks første regjering. Men Bondevik-regjeringen halverte fondets størrelse fra 500 til 250 millioner kroner. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) fikk i oppdrag å forvalte låneordningen.
Miljøfondet har i mindre grad enn forutsatt vært utløsende for prosjektene som har fått tilsagn og lån. Miljøfondet har i mindre grad oppnådd målet om å støtte prosjekter som bidrar til innovasjon eller utvikling av miljøteknologi, heter det i rapporten, som Hartmark Consulting AS har laget på oppdrag fra departementet.
I perioden fra 1998 til 2002 gav Statens miljøfond lånetilsagn på 208 millioner kroner til 64 virksomheter, som bidrag til miljøinvesteringer på til sammen 855 millioner kroner i disse virksomhetene.
Evalueringen som Hartmark Consulting har utført, viser at investeringene førte til samlede klimagassreduksjoner på 558.000 tonn CO2-ekvivalenter, og i tillegg 237.000 tonn avfall til deponi.
Det området der Statens miljøfond har lyktes minst, er knyttet til målet om å finansiere utvikling av ny miljøteknologi.
Ifølge rapporten er eksisterende teknologi benyttet i 52 av de 64 prosjektene som har fått finansieringsstøtte. Ved fem prosjekter er det tale om videreutvikling av eksisterende teknologi, og ved sju prosjekter innovasjon, det vil si utvikling av helt nye teknologiske løsninger.