Begrunnelse

Det er åpenbart urimelig at en gruppe rettighetshavere som har valgt å satse på å bygge ut sin fallrettighet under helt andre forutsetninger, plutselig blir rammet av et skatteregime som ifølge Småkraftforeningen kan komme til å medføre over 100% beskatning. De kunne ikke på noen måte forutse den situasjon de har havnet i, og det dreier seg for mange om så store investeringer at de er påført betydelige belastninger i form av bekymring for egen situasjon. I verste fall kan noen komme til å gå konkurs om det ikke finnes løsninger.
Problemet ligger i at skatteloven § 18-3 annet ledd bokstav a innledningsvis sier at brutto salgsinntekt skal settes til "summen av årets spotmarkedspris pr. time multiplisert med faktisk produksjon ved kraftverket i de tilhørende tidsavsnitt". For svært mange små grunneiere og rettighetshavere er en investering i et småkraftverk en så tung investering at de enten måtte inngå langsiktig binding av pris for å få finansiert anlegget eller valgte å gjøre det for å skjerme seg for prisfallsrisikoen. Dersom dette ble gjort for 3-4 år siden, er de sannsynligvis bundet til en pris som ligger langt under det dagens spotmarkedspriser gir.
Bestemmelsene i skatteloven blir da åpenbart urimelige for disse eierne. Da de tok investeringsbeslutningen, var denne type kraftverk unntatt fra grunnrentebeskatning og de kunne umulig forutse at det var forbundet med skatterisiko å inngå en slik kontrakt. Dessuten har skatteloven et unntak for langsiktige kontrakter som er inngått før 1. januar 1996. Det følger av skatteloven § 18-3 annet ledd bokstav a nr 1-3.
Det er svært viktig for de dette gjelder at statsråden foretar seg noe straks. Det er varslet en gjennomgang av skattesituasjonen i tilknytning til revidert statsbudsjett til våren, men de det gjelder bør kunne få sove bedre enn de gjør i dag fram til det.