Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:1267 (2011-2012)
Innlevert: 23.04.2012
Sendt: 24.04.2012
Besvart: 27.04.2012 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Et oppslag i Aftenposten 23. april 2012 anslår at mellom 30 og 45 mrd. kroner kunne vært spart hvis rutinene for innkjøp av varer og tjenester i stat og kommune hadde vært bedre.
Mener statsråden at dette er akseptabelt, og hva vil statsråden gjøre for å bedre den offentlige innkjøpskompetansen, slik at skattebetalerne ikke mister tilliten til at det offentlige er i stand til å forvalte deres midler på en fornuftig måte?

Begrunnelse

Bakgrunnen for dette spørsmål er et oppslag i Aftenposten 23. april 2012 der det vises til en nylig utgitt rapport fra analyseselskapet Menon Economics på oppdrag fra arbeidstakerorganisasjonen Akademikerne.
Statlige og kommunale virksomheter kjøper årlig inn varer og tjenester for flere hundre milliarder kroner, og finansieres av landets skattebetalere. Disse varene og tjenestene kommer i all vesentlighet de samme skattebetalerne til gode på flere forskjellige måter.
Spørreren finner likevel grunn til å spørre seg om disse innkjøpene som gjøres og kompetansen blant innkjøperne er god nok når 10 til 15 prosent, eller 30 til 45 milliarder kroner viser seg å ikke oppfylle brukernes krav og ønsker til disse varer og tjenester. Spørreren tviler sterkt på at en privat virksomhets eiere hadde godtatt at et slikt svinn kunne spise opp eventuell avkastning.
Spørreren er urolig for hva som gjøres for å ta tak i de svakhetene rapporten fra Menon Economics viser til. Det vises til manglende eller uklare definisjoner av hva som ønskes kjøpt inn, dårlig formulerte anbudsbeskrivelser som bidrar til feilleveranser uten verdi for brukerne, anbudsutlysning som ikke klarer å få frem de beste tilbudene eller avgjøre hvilke tilbud som er best og brukerne klarer å bedømme om levert vare eller tjeneste er som bestilt.
Slik informasjonen i Aftenpostens oppslag tyder, finner spørreren grunn til å påpeke viktigheten av at dårlig innkjøpskompetanse og manglende profesjonalitet kan føre til at gode leverandører skyr offentlige anbudsrunder, noe som svekker konkurransen og gir det offentlige dårligere varer og tjenester.
Spørreren vil også påpeke at pengesummer på mellom 30 og 45 milliarder kroner tilsvarer et helt års driftsbudsjett for Forsvaret og er ikke bekvem med at skattebetalernes penger brukes på en så lite treffsikker måte.
Spørreren vil påstå at det er et stort behov for en overordnet nasjonal strategi for innkjøp, og at dagens regelverk bør gjennom en kraftig forenkling.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: Det er regjeringens mål at det offentlige skal gjennomføre gode innkjøp til best mulig pris. Hver krone man sparer ved effektive innkjøp er en krone spart av fellesskapets midler.
Jeg har ikke grunnlag for å kommentere de tallene som rapporten fra Menon Business Economics anslår når det gjelder gevinstpotensialet ved å profesjonalisere offentlige innkjøpsprosesser. Rapporten peker på at det er behov for en ytterligere profesjonalisering av innkjøpsfunksjonen både i stat og kommune. Jeg er enig i dette. Regjeringen satte fokus på dette i St.meld. nr. 36 (2008-2009) "Det gode innkjøp". Der fremhevet vi blant annet behovet for god innkjøpsfaglig kompetanse, lederforankring, fornuftig organisering av innkjøpsfunksjonen og god planlegging av anskaffelser.
Dette er også noe av bakgrunnen for at regjeringen har bygget opp en anskaffelsesavdeling i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Avdelingen har som oppgave å legge til rette for samfunnstjenelige, kostnadseffektive og kvalitetsrettede offentlige anskaffelser gjennom veiledning og utvikling av gode verktøy. Dill har blant annet lansert en egen veileder for anskaffelsesstrategi for å styrke offentlige virksomheters planlegging av sine innkjøp og en egen veileder for internkontroll av offentlige anskaffelser.
Regjeringen har satt i gang et arbeid for å gjennomgå og vurdere ulike modeller for samordning av statlige innkjøp. Økt samordning av statlige innkjøp vil kunne gi et mer profesjonelt innkjøpsmiljø, mer effektiv organisering og bedre og billigere anskaffelser. Dette kan også bidra til færre regelbrudd og bedre tilrettelegging for innovasjon i statlige anskaffelser.
Bruk av elektroniske løsninger er også et viktig effektiviseringstiltak som kan redusere tidsbruken ved offentlige anskaffelser og øke konkurransen. Regjeringen satser derfor aktivt på en overgang til digitale innkjøpsprosesser og e-handel som et av virkemidlene for effektivisering, og har nylig lansert digitaliseringsprogrammet hvor også offentlige anskaffelser er med. Regjeringen vil blant annet gjennomføre pilotprosjekter med fokus på grundig arbeid og behovsanalyser i forkant av anskaffelsen. Grundigere behovsanalyser og vurderinger av livssykluskostnader kan gi både besparelser og bedre kvalitet på anskaffelsene.
EU-kommisjonen har lagt frem forslag til nye anskaffelsesdirektiver, som er ment å være noe mer fleksible og bedre tilpasset nye utfordringer. En av de foreslåtte regelverksendringene er at leverandørene kan levere egenerklæring om at krav til leverandørene er oppfylt istedenfor å levere dokumentasjon som viser at kravene er oppfylt. Oppdragsgiver kan deretter nøye seg med kun å be om dokumentasjon fra vinneren av anbudet. Dette vil kunne gjøre det mindre kostnadskrevende for leverandørene å delta i offentlige anbudskonkurranser.