Gunnar Gundersen (H): I en russiske republikk erklæres det nå krig mot ulven, fordi den er blitt for tallrik, tar hester og beitedyr, truer livsgrunnlag og er tett innpå mennesker. I Sverige skal ulveantallet ned. Ulvesona, et lite område mellom Glomma og Sverige, er egentlig det eneste område der den samme ulven er totalfredet.
Ser statsråden hvor konfliktdrivende og provoserende dette er, og er det foretatt helhetlige økonomiske konsekvensanalyser av hva denne politikken koster enkeltmennesker og offentlig og privat virksomhet?
Grunngiving
Ulven i Norge er en del av en langt større stamme som lever i et meget stort område, hovedsakelig i Russland, men også i Finland, Sverige og Norge. Denne stammen er meget livskraftig og ikke truet. Norge vil alltid være i randsonen av dens utbredelsesområde og bestanden er så livskraftig at Norge ikke vil spille en viktig rolle for dens overlevelse. Innen ulvesona har en nå lang nok erfaring til å analysere kostnadene ved denne politikken. Beiteretten er illusorisk og nærmest eliminert, jakt og utmarksressursene forøvrig påvirkes kraftig og ikke minst påvirkes mange menneskers livskvalitet. I tillegg brukes betydelige offentlige ressurser på forvaltningen av ulvestammen.