Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:729 (2012-2013)
Innlevert: 28.01.2013
Sendt: 28.01.2013
Besvart: 04.02.2013 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): I en russiske republikk erklæres det nå krig mot ulven, fordi den er blitt for tallrik, tar hester og beitedyr, truer livsgrunnlag og er tett innpå mennesker. I Sverige skal ulveantallet ned. Ulvesona, et lite område mellom Glomma og Sverige, er egentlig det eneste område der den samme ulven er totalfredet.
Ser statsråden hvor konfliktdrivende og provoserende dette er, og er det foretatt helhetlige økonomiske konsekvensanalyser av hva denne politikken koster enkeltmennesker og offentlig og privat virksomhet?

Begrunnelse

Ulven i Norge er en del av en langt større stamme som lever i et meget stort område, hovedsakelig i Russland, men også i Finland, Sverige og Norge. Denne stammen er meget livskraftig og ikke truet. Norge vil alltid være i randsonen av dens utbredelsesområde og bestanden er så livskraftig at Norge ikke vil spille en viktig rolle for dens overlevelse. Innen ulvesona har en nå lang nok erfaring til å analysere kostnadene ved denne politikken. Beiteretten er illusorisk og nærmest eliminert, jakt og utmarksressursene forøvrig påvirkes kraftig og ikke minst påvirkes mange menneskers livskvalitet. I tillegg brukes betydelige offentlige ressurser på forvaltningen av ulvestammen.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Eg vil innleiingsvis vise til at avgrensinga av forvaltningsområdet for ynglande ulv i Noreg, ulvesona, vart bestemt av Stortinget gjennom rovviltforliket i 2004. I rovviltforliket frå 2011, som Stortinget samrøystes stilte seg bak, vart det sagt at bestandsmålet på tre heilnorske årlege ynglingar innanfor ulvesona skal ligge fast inntil ei avtale med Sverige om fordeling av ulv som nyttar areal på begge sider av riksgrensa er oppnådd. Vidare vart det bestemt at det skulle setjast ned eit utval som skulle evaluere ulvesona. Eg arbeidar med å fylgje opp rovviltforliket på alle punkt, også når det gjeld desse punkta om ulv. Som representanten er kjent med leverte utvalet som vi sette ned for å evaluere ulvesona sin rapport 15. oktober 2012. Vi ser det som naturleg å sjå denne evalueringa i samanheng med vurderinga av nytt bestandsmål for ulv.
Det er ikkje slik som representanten skriv at ulven i ulvesona er totalfreda. Som representanten er kjent med vart bestandsmålet for ulv, som Stortinget vedtok i 2004, fyrste gong nådd våren 2010 med yngling i tre heilnorske revir innanfor ulvesona. Rovviltforliket legg til grunn at bestandane av dei ulike rovviltartane skal ligge så nært bestandsmåla som mogeleg. Dette betyr at også ulv, også innanfor ulvesona, skal forvaltast i tråd med dette. Foreløpig er det registrert to ynglingar i heilnorske revir i 2012, i Slettås-reviret og Julussa-reviret.
Rovviltforliket frå 2011 er tydeleg på at vi i Noreg ynskjer å ha alle våre store rovdyr i norsk natur, også ulven. Dette er både ei forplikting etter Bern-konvensjonen, men også eit sjølvstendig val som det norske samfunnet har teke. Det er sjølvsagt knytt kostnadar til å ha rovdyr i norsk natur, men det bidreg også til inntekter i tillegg til dei ikkje- materielle verdiane som gjer at vi som samfunn ynskjer å ha ulv i Noreg.