Grunngiving

I et oppslag i Dagsavisen 13. januar i år omtales en ny forskningsrapport fra NOVA som blant annet viser at barn med fysisk funksjonshemming trives dårligere i skolen, får lavere karakterer og ofte tas ut av klassen. Kun fire av ti barn i denne gruppen deltar i vanlig klasseromsundervisning på lik linje med andre elever. Kun en av fem elever med fysisk funksjonsnedsettelse som går på nærskolen tilbringer over halvparten av skoletiden sammen med resten av klassen. Foreldrene opplever at skolen ikke legger godt nok til rette for barnas faglige og sosiale utvikling.
Forsker Jon Erik Finnvold ved NOVA sier til Dagsavisen at mange lærere har en ekstremt krevende hverdag med krav til dokumentasjon, rapportering og målbare resultater. "- I denne settingen kan det være fristende å "kvitte" seg med barn som er relativt krevende, og ta dem ut av klassen slik at kontaktlærer kan konsentrere seg om de mer læringsenkle elevene, uttaler Finnvold. Fra før vet vi at kvaliteten på spesialundervisningen i skolen er svært varierende, og at hoveddelen utføres av ufaglærte assistenter. Da er det ikke overraskende at elever med fysiske begrensninger presterer svakt.
Samtidig vet vi at mange skoler mangler universell utforming for å ta i mot elever med fysisk funksjonshemming. Norges Handikapforbund har i en kartlegging dokumentert at om lag 80 % av grunnskolene i Norge har mangler som fører til at elever som har behov for fysisk tilrettelegging ikke kan bruke skolen. Ved noen skoler er det mindre tiltak som må gjøres, ved andre skoler er et langt mer omfattende tiltak som må iverksettes. Det varierer gjennom landet. Men konklusjonen i rapporten er tydelig; grunnskolen har et stort behov for å gjøre grep for å få dem brukbare i forhold til tilgjengelighet. Regjeringen har fått virkemiddelet ved en forskriftshjemmel i plan og bygningsloven som de så langt ikke har benyttet. Mangelen på universell utforming gjør seg også gjeldende for læremidler.