Skriftlig spørsmål fra Anders Tyvand (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:296 (2013-2014)
Innlevert: 22.01.2014
Sendt: 22.01.2014
Besvart: 29.01.2014 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Anders Tyvand (KrF)

Spørsmål

Anders Tyvand (KrF): Mangel på universell utforming og pedagogisk tilrettelegging i skolen fører til at kommuner ikke gir fullverdig undervisningstilbud til elever med fysisk funksjonshemming.
Hva vil statsråden foreta seg for å sørge for at alle elever får ivaretatt sin rett til å gå på sin nærskole, og mener statsråden det er behov for forskriftsendringer for at dette kan skje?

Begrunnelse

I et oppslag i Dagsavisen 13. januar i år omtales en ny forskningsrapport fra NOVA som blant annet viser at barn med fysisk funksjonshemming trives dårligere i skolen, får lavere karakterer og ofte tas ut av klassen. Kun fire av ti barn i denne gruppen deltar i vanlig klasseromsundervisning på lik linje med andre elever. Kun en av fem elever med fysisk funksjonsnedsettelse som går på nærskolen tilbringer over halvparten av skoletiden sammen med resten av klassen. Foreldrene opplever at skolen ikke legger godt nok til rette for barnas faglige og sosiale utvikling.
Forsker Jon Erik Finnvold ved NOVA sier til Dagsavisen at mange lærere har en ekstremt krevende hverdag med krav til dokumentasjon, rapportering og målbare resultater. "- I denne settingen kan det være fristende å "kvitte" seg med barn som er relativt krevende, og ta dem ut av klassen slik at kontaktlærer kan konsentrere seg om de mer læringsenkle elevene, uttaler Finnvold. Fra før vet vi at kvaliteten på spesialundervisningen i skolen er svært varierende, og at hoveddelen utføres av ufaglærte assistenter. Da er det ikke overraskende at elever med fysiske begrensninger presterer svakt.
Samtidig vet vi at mange skoler mangler universell utforming for å ta i mot elever med fysisk funksjonshemming. Norges Handikapforbund har i en kartlegging dokumentert at om lag 80 % av grunnskolene i Norge har mangler som fører til at elever som har behov for fysisk tilrettelegging ikke kan bruke skolen. Ved noen skoler er det mindre tiltak som må gjøres, ved andre skoler er et langt mer omfattende tiltak som må iverksettes. Det varierer gjennom landet. Men konklusjonen i rapporten er tydelig; grunnskolen har et stort behov for å gjøre grep for å få dem brukbare i forhold til tilgjengelighet. Regjeringen har fått virkemiddelet ved en forskriftshjemmel i plan og bygningsloven som de så langt ikke har benyttet. Mangelen på universell utforming gjør seg også gjeldende for læremidler.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Det følger av opplæringsloven at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Opplæringsloven presiserer at alle grunnskoleelever har rett til å gå på nærskolen og at skolen skal innrettes slik at det blir tatt hensyn til de elevene ved skolen som har funksjonshemminger. I tillegg har elever rett til en arbeidsplass som er tilpasset deres behov.

Jeg er kjent med at enkelte skoler dessverre ikke er godt nok tilpasset elever med ulike funksjonshemminger. Alle nye skolebygg skal bygges etter prinsippet om universell utforming, jf. plan- og bygningsloven. Samtidig er det viktig at det gjøres en innsats for å bedre forholdene som i dag ikke er gode nok. Investering og vedlikehold av skoleanlegg er et kommunalt ansvar, men på grunn av store vedlikeholdsetterslep har staten en rentekompensasjonsordning som skal stimulere til at flere skoleanlegg blir renovert. Kommunene/fylkeskommunene kan blant annet benytte denne ordningen til universell utforming av skoleanlegg.

Representanten viser til at regjeringen ikke har benyttet seg av forskriftshjemmelen som finnes i plan- og bygningsloven til å sette tidsfrister for universell utforming av eksisterende bygg. Spørsmålet om det skal foretas en forskriftsfesting av krav til universell utforming må vurderes i budsjettsammenheng, fordi det har betydelige kostnader.

Det er skolens ansvar å legge til rette for at alle elever, uansett forutsetninger og evner, får en tilpasset opplæring og et tilfredsstillende læringsutbytte. Dersom elever ikke får et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har de rett til spesialundervisning. Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, før det foretas en sakkyndig vurdering og fattes vedtak om spesialundervisning. Dette innebærer at skolen har en plikt til å vurdere om en elev kan få tilfredsstillende utbytte ved å gjøre tilpasninger innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Dersom eleven likevel ikke vil få tilfredsstillende utbytte, har eleven rett på spesialundervisning.

Dersom det fattes vedtak om spesialundervisning skal det innhentes samtykke fra eleven eller elevenes foreldre og det skal utarbeides en individuell opplæringsplan. Tilbudet om spesialundervisning skal utformes i samarbeid med eleven og elevens foreldre, og det skal legges stor vekt på deres syn. Det er også viktig at spesialundervisningen eleven får vurderes kontinuerlig, både med tanke på organisering og elevens utbytte. Spesialundervisningen skal ha et slikt innhold at det samlede tilbudet kan gi eleven et forsvarlig utbytte av opplæringen i forhold til andre elever og i forhold til de opplæringsmålene som er realistiske for eleven.

Jeg vil understreke at vedtak om spesialundervisning ikke skal være en utstøtningsmekanisme. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) skal bistå skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å tilrettelegge bedre for elever med særskilte behov. Skolen og PP-tjenesten må hele tiden strebe etter å finne de beste løsningene for elever med funksjonshemminger. Det er viktig at elever får god og tilrettelagt opplæring så tidlig som mulig. Ved behov kan PP-tjenesten be om hjelp fra det statlige spesialpedagogiske støttesystemet, Statped.

Gjennom blant annet en ny etter- og videreutdanningsstrategi for ansatte i PP-tjenesten og omorganisering av Statped skal lærerne få bedre faglig støtte. Målet er å bidra til en bedre og mer målrettet innsats for elever med særskilte behov. Våren 2014 vil en revidert veileder om spesialpedagogisk hjelp, tilpasset opplæring og spesialundervisning bli publisert, som skal hjelpe skolene til å bedre ivareta prinsippet om tilpasset opplæring og eventuell iverksetting av spesialundervisning.

Jeg er sterkt opptatt av utviklingen i og bruken av spesialundervisning. Norges Forskningsråd har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet nylig utlyst midler til forskning om blant annet årsaker til og effekter av spesialundervisning i skolen. Denne forskningen vil kunne gi oss viktig informasjon som grunnlag for utviklingen av opplæringstilbudet til barn og ungdom.