Grunngiving

Ved siden av den kommende lærermangelen er frafall en av de største utfordringene norsk skole står overfor i årene som kommer. Når 1 av 3 elever ikke fullfører videregående opplæring innen 5 år er det tragisk både for den enkelte og for samfunnet som helhet. Man bør derfor strekke seg langt for å prøve ut alle tiltak som kan bidra til å øke gjennomføringsgraden.
Hedmark er et av fylkene som har store utfordringer med frafall i videregående skole. Eksempelvis er det slik at 7 av 10 gutter på yrkesfag i Hedmark ikke gjennomfører videregående opplæring på normert tid. Det jobbes mye konkret og tverrpolitisk med å redusere frafall i Hedmark, og Venstre har blant annet tatt til orde for å prøve ut et 11. skoleår – basert på den danske Xclass-ordningen – som ett av tiltakene for å snu trenden og øke gjennomføringsgraden. Planene for et slikt prøveprosjekt foreligger allerede, og er godt forankret i fylket.
Den danske Xclass-ordningen innebærer at man gir tilbud om et frivillig skoleår etter grunnskolen – med vekt på basisfag og gjerne et fag som eleven har ekstra motivasjon for. Rundt halvparten av elevene velger et slikt frivillig år. Ifølge professor Thomas Nordahl, som tidligere har utarbeidet en rapport til departementet om ordningen, er det dokumentert at ordningen virker i Danmark (NRK 5. mai 2011).
Etter undertegnedes mening vil det være nyttig å prøve ut dette i en eller annen form i Norge også – og da gjerne i Hedmark. Undertegnede viser til at tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen gav følgende svar om dette til representanten Trine Skei Grande, jf. Dokument nr. 15:1815 (2010-2011): «I påvente av erfaringene fra Ny GIV vil jeg ikke støtte Venstre i at det tas initiativ til et prøveprosjekt i Norge basert på den danske modellen med et frivillig ekstraår mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring.» Undertegnede imøteser svar på om den nåværende kunnskapsministeren er av en annen oppfatning.