Begrunnelse

I 2013 passerte vi én million fritidsbåter i Norge. Til sammenligning passerte vi én million biler i 1976. Rundt 5.000 båter blir tatt ut av bruk i året, og vi vet ikke hva som skjer med det store flertallet av dem.
Det finnes ikke tilfredsstillende returordninger for utrangerte plast- og glassfiberbåter. Utrangerte båter ligger som skjemmende elementer i naturen, mens andre blir senket i sjøen.
Slik det er i dag mangler båteierne ordninger som kan hjelpe dem med å behandle dette avfallet på en miljøforsvarlig måte. Hvis en lykkes med å få etablert mottakstassjoner, kan det miljøproblemet som dette avfallet utgjør, omgjøres til råstoff som kan gå inn i produksjon av nye båter. Andre bruksområder for restavfallet er blant annet sementindustrien og bygningsindustrien. En slik etablering kan også gi arbeidsplasser i distriktene.
For å få til en effektiv innsamling av de utrangerte båtene, vil det være nødvendig å innføre en vrakpantordning, kombinert med miljøavgift ved kjøp av nye båter.