Lise Christoffersen (A): I Stortingets ordinære spørretime 1. juni 2016 sa statsråden at unntaket i pensjonsforliket om at reguleringsprinsippene for løpende pensjoner kan fravikes etter en vurdering av "særlige forhold" gjelder "noe annet" enn situasjoner der pensjonistene i flere sammenhengende oppgjør får negativ kjøpekraftsutvikling, mens andre går i pluss.
Hvilken begrunnelse har statsråden for dette, og hvilke situasjoner og forhold mener statsråden dekkes av begrepet "særlige forhold"?
Begrunnelse
Av Ot. prp. nr. 37 (2008-2009) framgår det at løpende pensjoner skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Av forenklingshensyn ble det foreslått og vedtatt at denne reguleringen teknisk skulle gjennomføres ved at pensjonene reguleres med lønnsveksten, fratrukket en fast faktor på 0,75 pst. Det ble vist til at det ville gi en negativ kjøpekraftsutvikling når reallønnsveksten er positiv, men lavere enn 0,75 pst., mens en faktisk gjennomsnittsberegning av lønn og pris, bare ville gi negativ utvikling for pensjonister når lønnsutviklingen er negativ. Basert på erfaringstall ble risikoen ved den valgte løsningen vurdert som relativt liten. Nå viser tall fra Arbeids- og sosialdepartementet, gjengitt i Aftenposten 1, juni 2016, at denne situasjonen forventes å oppstå både i 2015, 2016, 2017 og 2018. I nevnte proposisjon sies det (side 133) at organisasjonenes drøftingsrett videreføres. I drøftingene skal det blant annet foretas en vurdering av om det foreligger særlige forhold som det eventuelt bør tas hensyn til. Stortingsflertallet ga sin tilslutning til dette.
Proposisjonen sier ikke at situasjoner der den relativt lave risikoen for negativ utvikling i kjøpekraft for pensjonister, men der andre får positiv utvikling, likevel slår til, er unntatt fra vurderingen av "særlige forhold som det eventuelt bør tas hensyn til".
I debatten om trygdeoppgjøret for 2015 uttalte saksordfører fra et av regjeringspartiene at redusert kjøpekraft er et slikt særlig forhold, uten at daværende statsråd avkreftet dette. Tvert i mot uttalte statsråden da at man også framover skulle vurdere om det skulle kompenseres for eventuelle etterslep på samme måte som det har vært praksis i alle år med trygdeoppgjør. Selv om det har vært skifte av statsråd, er det samme regjering som sitter. Det er derfor av interesse for Stortinget å få et klart svar på hva regjeringen definerer som "særlige forhold". I nevnte spørretime viste statsråden til at en del av begrunnelsen for at Stortinget ikke får seg forelagt sak om trygdeoppgjøret for 2016, og dermed heller ikke resultatet av den for Stortinget varslede gjennomgangen av reguleringsprinsippene for trygdeoppgjørene, var at representanter for alle partiene på Stortinget ble grundig orientert om regjeringens vurderinger og konklusjoner vedrørende trygdeoppgjøret for 2016 i møte på statsministerens kontor 15. mars i år. Undertegnede finner derfor grunn til å minne om at slike uformelle møter ikke er det samme som at Stortinget er orientert. Stortinget er i forslaget til RNB for 2016 gitt en orientering om regjeringens konklusjon, men det framgår ikke der om "særlige forhold" har vært vurdert eller med hvilken begrunnelse negativ kjøpekraftsutvikling nå, i motsetning til i fjor, ikke omfattes av begrepet "særlige forhold".