Skriftlig spørsmål fra Lise Christoffersen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1227 (2015-2016)
Innlevert: 06.06.2016
Sendt: 06.06.2016
Besvart: 10.06.2016 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Lise Christoffersen (A)

Spørsmål

Lise Christoffersen (A): I Stortingets ordinære spørretime 1. juni 2016 sa statsråden at unntaket i pensjonsforliket om at reguleringsprinsippene for løpende pensjoner kan fravikes etter en vurdering av "særlige forhold" gjelder "noe annet" enn situasjoner der pensjonistene i flere sammenhengende oppgjør får negativ kjøpekraftsutvikling, mens andre går i pluss.
Hvilken begrunnelse har statsråden for dette, og hvilke situasjoner og forhold mener statsråden dekkes av begrepet "særlige forhold"?

Begrunnelse

Av Ot. prp. nr. 37 (2008-2009) framgår det at løpende pensjoner skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Av forenklingshensyn ble det foreslått og vedtatt at denne reguleringen teknisk skulle gjennomføres ved at pensjonene reguleres med lønnsveksten, fratrukket en fast faktor på 0,75 pst. Det ble vist til at det ville gi en negativ kjøpekraftsutvikling når reallønnsveksten er positiv, men lavere enn 0,75 pst., mens en faktisk gjennomsnittsberegning av lønn og pris, bare ville gi negativ utvikling for pensjonister når lønnsutviklingen er negativ. Basert på erfaringstall ble risikoen ved den valgte løsningen vurdert som relativt liten. Nå viser tall fra Arbeids- og sosialdepartementet, gjengitt i Aftenposten 1, juni 2016, at denne situasjonen forventes å oppstå både i 2015, 2016, 2017 og 2018. I nevnte proposisjon sies det (side 133) at organisasjonenes drøftingsrett videreføres. I drøftingene skal det blant annet foretas en vurdering av om det foreligger særlige forhold som det eventuelt bør tas hensyn til. Stortingsflertallet ga sin tilslutning til dette.

Proposisjonen sier ikke at situasjoner der den relativt lave risikoen for negativ utvikling i kjøpekraft for pensjonister, men der andre får positiv utvikling, likevel slår til, er unntatt fra vurderingen av "særlige forhold som det eventuelt bør tas hensyn til".

I debatten om trygdeoppgjøret for 2015 uttalte saksordfører fra et av regjeringspartiene at redusert kjøpekraft er et slikt særlig forhold, uten at daværende statsråd avkreftet dette. Tvert i mot uttalte statsråden da at man også framover skulle vurdere om det skulle kompenseres for eventuelle etterslep på samme måte som det har vært praksis i alle år med trygdeoppgjør. Selv om det har vært skifte av statsråd, er det samme regjering som sitter. Det er derfor av interesse for Stortinget å få et klart svar på hva regjeringen definerer som "særlige forhold". I nevnte spørretime viste statsråden til at en del av begrunnelsen for at Stortinget ikke får seg forelagt sak om trygdeoppgjøret for 2016, og dermed heller ikke resultatet av den for Stortinget varslede gjennomgangen av reguleringsprinsippene for trygdeoppgjørene, var at representanter for alle partiene på Stortinget ble grundig orientert om regjeringens vurderinger og konklusjoner vedrørende trygdeoppgjøret for 2016 i møte på statsministerens kontor 15. mars i år. Undertegnede finner derfor grunn til å minne om at slike uformelle møter ikke er det samme som at Stortinget er orientert. Stortinget er i forslaget til RNB for 2016 gitt en orientering om regjeringens konklusjon, men det framgår ikke der om "særlige forhold" har vært vurdert eller med hvilken begrunnelse negativ kjøpekraftsutvikling nå, i motsetning til i fjor, ikke omfattes av begrepet "særlige forhold".

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Gjeldende regler for gjennomføring av reguleringen av grunnbeløpet og pensjoner bygger på de tidligere retningslinjene som gjaldt fram til 2011, men er nå nedfelt i forskrift 6.5.2011 nr. 465 om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden. I forbindelse med høringen av forskriften, jf. høringsnotat

24. juni 2009 punkt 2, ble det vist til de tidligere retningslinjene og den definisjonen av særlige forhold som der kom til uttrykk, jf. Innst. S nr. 223 (2002-2003). I forskriften § 2 går det fram at spørsmålet om særlige forhold dreier seg om særlige forhold som har påvirket lønnsutviklingen for enkeltgrupper, og om effekten av dette skal holdes utenfor ved beregningen av lønnsveksten. Dette er også nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 37 (2008-2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) (side 133 – 134).

Utgangspunktet for reguleringen av folketrygdens grunnbeløp og pensjoner er forventet lønnsutvikling i reguleringsåret i henhold til regjeringens anslag i revidert nasjonalbudsjett, justert for eventuelle avvik mellom faktisk og forventet inntektsutvikling siste to år. Faktisk inntektsutvikling går fram av hovedrapporten fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) og skal tilsvare gjennomsnittlig årslønnsvekst for lønnstakere under ett. Det kan være tilfeller hvor det foreligger særlige forhold som har påvirket lønnsutviklingen for enkeltgrupper. Dette kan ha innvirket på fastsettelsen av gjennomsnittlig årslønnsvekst, som igjen ligger til grunn for faktisk lønnsutvikling for det enkelte år som framgår av hovedrapporten fra TBU. Spørsmålet om særlige forhold i forbindelse med trygdeoppgjøret er begrenset til slik avvikende lønnsutvikling for enkeltgrupper, det vil si forhold som påvirker tallgrunnlaget for reguleringen.

Det er svært sjelden det foreligger særlige forhold som nevnt, som det eventuelt skal tas hensyn til i forbindelse med reguleringen av pensjoner. Sist dette ble gjort var i 2002, da særskilte elementer i lønnsoppgjøret for skoleverket ble holdt utenfor. Det er partene i trygdeoppgjøret, det vil si regjeringen eller pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner, som kan ta opp spørsmålet i drøftingsmøtene.

På bakgrunn av ovenstående er særlige forhold i forbindelse med reguleringen av folketrygdens grunnbeløp og pensjoner etter min oppfatning klart avgrenset til en særlig lønnsutvikling for enkeltgrupper, og om dette skal holdes utenfor ved beregning av lønnsveksten. Nedgang i realinntekt for pensjonistene er etter mitt syn ikke å anse som særlige forhold slik dette er definert i gjeldende regler.