Skriftleg spørsmål fra Anette Trettebergstuen (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1346 (2015-2016)
Innlevert: 20.06.2016
Sendt: 21.06.2016
Svart på: 01.07.2016 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Anette Trettebergstuen (A)

Spørsmål

Anette Trettebergstuen (A): Hva er status for hvert av de 10 tiltakene Arbeiderpartiet foreslo for å bekjempe sosial dumping og kriminalitet i transportsektoren og når kan det forventes at de er endelig gjennomført?

Grunngiving

Januar 2014 fremmet Arbeiderpartiet 10 konkrete tiltak mot sosial dumping og kriminalitet i transportsektoren Dok. 8:18S (2013-2014). Disse forslagene ble dessverre nedstemt av Stortingsflertallet. I Stortingsdebatten 24.04.2014 begrunner Statsråden dette med at regjeringen allerede er i gang med jobben. Sitat:

«Og det er grunnen til at stortingsflertallet ikke støtter forslagene slik som de står, og rett og slett henviser til at regjeringen allerede jobber på alle disse punktene.»

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Som vist til i mitt brev til transport- og kommunikasjonskomiteen datert 18. februar 2014 som svar på representantforslag dokument 8:18 S (2013-2014) om innføring av nye tiltak mot sosial dumping og kriminalitet i transportsektoren, er jeg svært opptatt av å legge til rette for en sunn konkurranse i næringen, slik at vi stimulerer til bedre tjenester og kapasitetsutnyttelse i transportbransjen. Videre er trafikksikkerhet en sak som regjeringen prioriterer svært høyt.
Basert på utsagn fra stortingsdebatten 24. april 2014, var det tydelig at Arbeiderpartiets representanter ikke var fornøyd med status quo situasjonen. Representanten Øystein Hansen fra AP uttalte i debatten "Innenfor bussnæringen har man ikke engang oversikt over hvor omfattende kabotasjen er, bortsett fra at man ser at den norske turbussnæringen er i ferd med å utraderes." Representanten Dag Terje Andersen fra AP viste til flere nyhetsoppslag "om hvor stort samfunnsproblem dette er i ferd med å utvikle seg til." Jeg anser slike utsagn som klart tegn på at problemet var både gammelt og eskalerende, og hvor tidligere regjeringers tiltak ikke hadde gitt ønskede resultater. Vi anså da også at det var behov for bedre løsninger og sterkere gjennomføringsevne. Jeg oppfattet at stortingsflertallet støttet regjeringens arbeid, og mente våre tiltak og løsninger som regjeringen skisserte bedre svarer på de utfordringer som næringen og ansatte opplever. Gjennomgangen nedenfor vil også vise at en rekke grep allerede er gjennomført, og mange ytterligere prosesser er godt underveis.
Det har de siste årene vært stort fokus på tiltak som vil tilrettelegge for sunn konkurranse og god trafikksikkerhet innenfor transportnæringen. Det er derfor svært gledelig at tallet på omkomne i trafikken i 2015 var på et historisk lavt nivå. I løpet av 2015 og 2016 er kontroll av tunge kjøretøy intensivert betraktelig for å forhindre ulovlig aktivitet innenfor trafikant- og kjøretøyområdet. I 2016 skal kabotasjekontroll prioriteres sammen med kontroll av vinterutrustning og bremser på tunge kjøretøy. Det er videre introdusert nye kontrollverktøy for å gjøre kontrollene mer målrettet og effektive.
Det er innført krav til vinterutrustning på alle tunge kjøretøy, herunder også krav til vinterdekk på tilhengere. Regelverket er endret slik at man har tilbakeholdsrett i kjøretøy og kan benytte hjullås for å holde tilbake kjøretøy som ikke tilfredsstiller gjeldende krav. For å gi god og nødvendig informasjon til utenlandske sjåfører og transportører er det utarbeidet utstrakt informasjon på flere språk om norsk regelverk og norske forhold.
Videre ble det i 2013 nedsatt en arbeidsgruppe som skulle se på ulike aspekter ved kabotasje. Både representanter for vegtransportnæringen og relevante offentlige myndigheter var representert. I mars 2014 leverte arbeidsgruppen sin rapport der man blant annet har beskrevet gjeldende rett, markedssituasjonen i transportnæringen, samt de utfordringer næringen møter i konkurranse med andre aktører, både innenlands og innenfor EØS. I tillegg inneholdt rapporten forslag til mulige tiltak for å forbedre situasjonen for transportørene. På bakgrunn av rapporten, samt innspill fra bransjen, har jeg iverksatt en rekke nye tiltak for å bekjempe ulovlig kabotasje og finne løsninger som fremmer konkurranse på like vilkår blant transportørene. Jeg opplever at vi i møte med bransjen har en god dialog om dette arbeidet og fremdrift.
Kabotasjerapporten hadde forslag om å etablere en oversikt over omfanget av kabotasjekontroller og kabotasjeovertredelser, samt forslag om å knytte oss til det felleseuropeiske registeret som følger av forordning 1071/2009, som gjør at opplysninger om overtredelser over landegrensene blir lagret i et register og utvekslet med andre EØS-land. Begge disse tiltakene er satt i verk.
Treparts bransjeprogram innen transport ble etablert i 2014 med bred deltakelse fra arbeidslivets parter. Bransjeprogrammet skal gjennom felles innsats bidra til å fremme varige forbedringer av arbeidsforholdene i bransjen. Arbeidstilsynet leder og organiserer arbeidet med bransjeprogrammet. Vegdirektoratet deltar fast, og andre berørte etater møter etter behov. Dette viser at det er viktig at regjeringen i samarbeid med partene finner løsninger som sikrer like konkurransevilkår i transportbransjen.
Nedenfor følger en gjennomgang av status for de ti tiltakene som er opplistet i det nevnte representantforslaget.
1. Juridisk, økonomisk og forsikringsmessig medansvar for oppdragsgiver (virksomheter) ved kjøp av transporttjenester.
Som det går frem av mitt svar av 18. februar 2014, finnes det en rekke bestemmelser om strafferettslig medansvar og/eller medvirkningsplikt på vegtransportområdet. Kabotasjearbeidsgruppen diskuterte også dette spørsmålet i sin rapport. Vegdirektoratet fikk i etterkant av rapporten i oppdrag å foreta en gjennomgang av ansvarsforholdene etter vegtrafikkloven og yrkestransportloven. Deres gjennomgang viser at ansvarsforholdene synes å være klart definert i begge lovene. Jeg har på bakgrunn av mitt forrige svar, samt Vegdirektoratets gjennomgang, vurdert at det ikke er behov for å gå videre med å utrede regelverksendringer for klargjøring av ansvarsforholdene i transportkjeden.
2. Regionale verneombud for transportsektoren som kan bidra til å få oversikt over, samt avdekke, ulovlige og uønskede forhold i sektoren
Arbeidstakersiden har i 3 partssamarbeidet tatt opp spørsmålet om å etablere regionale verneombud. Arbeidsgiversiden har imidlertid stilt seg negative til dette forslaget. Så langt har man derfor valgt å konsentrere innsatsen om de tiltak som partene er enige om. Det er allerede i dag anledning for aktørene i bransjen å rapportere om uønskede forhold i bransjen. Det kan nevnes at det etter arbeidsmiljøloven § 6-1 er et krav om at virksomheter som har over 10 arbeidstakere skal ha verneombud.
3. Styrke, samt bedre samordningen av Tollvesenet, påtalemyndighetene, vegmyndighetene, Biltilsynet og skattemyndighetenes arbeid mot transportkriminalitet.
For å styrke samordningen av tilsynsmyndighetene på trafikant- og kjøretøyområdet et det iverksatt en tverretatlig arbeidsgruppe, som arbeider med tiltak for å sikre etterlevelse av regelverket. Gruppen består av deltakere fra Statens vegvesen, politiet, Arbeidstilsynet, Skatteetaten og Toll- og avgiftsdirektoratet. Gruppen vil levere sin rapport høsten 2016. For øvrig merket jeg meg at på Transport2016 messen på Lillestrøm i juni, hadde flere av disse etatene hadde en felles stand og jeg tenker at dette er et signal om et tettere samarbeid mellom etatene.
For at transportvirksomheten på vegsiden skal skje i lovlige former er det en forutsetning med kontroll og tilsyn fra flere etater. Kontroll- og tilsynsetatene på transportsiden samarbeider på flere områder allerede i dag. I videreføringen av et utvidet samarbeid søkes det å oppnå et større operativt samarbeid. Dette gjelder både felles aksjoner langs veg og i bedrift. Økt koordinering og samordning vil føre til et mer effektivt, målrettet og kvalitativt kontroll- og tilsynsarbeid – både for de enkelte etatene og for tilsyns- og kontrollobjektene. Samtidig er det gjennom felles handlinger et mål om å bedre utnyttelsen av etatenes samlede ressurser på området.
4. Bedre kontroll- og sanksjonsmuligheter: Vegmyndighetene og politiet må få tydeligere retningslinjer og myndighet til å kunne holde igjen kjøretøy som viser seg ikke å være egnet for norske vegforhold. Mulighetene for å avsløre falske førerkort må bedres.
Som vist til innledningsvis er vegtrafikkloven § 36 b allerede endret slik at kjøretøy kan holdes tilbake også når fører antas å ville bli ilagt straff eller gebyr for overtredelse av vegtrafikkloven. Det arbeides med å endre yrkestransportloven tilsvarende. Arbeidet med å få på plass klarere kontroll- og sanksjonshjemler innenfor transportsektoren for å bekjempe transportkriminalitet, er en løpende oppgave med høy prioritet.
Vegdirektoratet utreder for tiden kontrollhjemlene innen kjøre- og hviletidsbestemmelsene. Det er spesielt fokus på områder hvor brudd på bestemmelsene kan gi store økonomiske gevinster for de som bryter bestemmelsene, og hvor brudd på bestemmelsene medfører økt trafikkfare. Spesielt vil det her være fokus på de som manipulerer eller forsøker å manipulerer fartsskriverdata, som gjør at det ikke er mulig å kontrollere hvor lenge sjåfører kjører og hvor lenge sjåføren hviler.
Det gjennomføres internopplæring for alle kontrollører for å gi økt kunnskap og ferdigheter til å avdekke falske førerkort. I denne opplæringen blir sikkerhetselementene i førerkortet systematisk gjennomgått, samt verktøy og metoder for å avdekke aktuelle forfalskninger av hvert enkelt sikkerhetselement.
5. Krav om det skal være betalt inn penger på de obligatoriske bompengebrikkene før de aktuelle transportmiddel krysser norsk grense
Fra 1. januar 2015 ble det obligatorisk med bompengebrikke for kjøretøy over 3500 kg i næring. Vegdirektoratet har våren 2016 gjennomført en evaluering av ordningen. Departementet er nå i gang med å gjennomgå evalueringen for å se om ordningen fungerer etter formålet.
6. Innskjerpede regler for kabotasjekjøring i godstransporten, herunder vurdering av de finske reglene for kabotasje.
Spørsmål om det er hensiktsmessig å nasjonalt innskjerpe reglene for kabotasje er et spørsmål som kabotasjearbeidsgruppen vurderte i sin rapport. Kommisjonen mener at Finland (og Danmarks) regelverk om kabotasje ikke er i overenstemmelse med EUs regelverk. Kommisjonen har på bakgrunn av dette besluttet å bringe begge landene inn for den Europeiske Unions Domstol for brudd på bestemmelsene om å anvende reglene om kabotasje korrekt i henhold til forordning (EF) nr. 1072/2009. Vi følger denne saken nøye.
7. Økte krav til utstyr og kompetanse for sjåfører på vinterføre: krav om glattkjøringskurs for alle sjåfører, samt strengere krav til kvalitet på vinterdekk, deriblant krav til vinterdekk på tilhengere
Som vist til innledningsvis er det innført krav til vinterdekk både for tunge kjøretøy og for tilhengere. Når det gjelder krav til sjåfører har jeg tidligere rettet en henvendelse til Kommisjonen og EU parlamentet med innspill til valgfri modul om opplæring for kjøring under vanskelige vær- og føreforhold, etter yrkessjåførdirektivet. Det har tidligere vært skissert fra EU kommisjonen at man er i gang med en revisjon av yrkessjåførdirektivet. Jeg vil i forbindelse med dette revisjonsarbeidet, følge med på om det norske initiativet om vinterkompetanse inngår i revisjonsarbeidet.
8 og 9. Et sentralt nettbasert register over alle transportoppdrag som pågår i Norge, slik at det blir enklere for myndighetene å føre kontroll og spørsmål om hvordan kabotasjekjøring innen tungbilbransjen bør reguleres.
Spørsmål 8 og 9 besvares under ett. Når det gjelder register over alle transportoppdrag i Norge, ikke bare kabotasje, viser jeg til svaret mitt av 18. februar 2014 der jeg uttrykker at det vil være store økonomiske og administrative konsekvenser, både for norske transportører og norske myndigheter, med å innføre et slikt register for alle transportoppdrag. Det vil være mer hensiktsmessig å få gjennomslag for at man på europeisk nivå innfører et register for alle kabotasjeoppdrag. Dette synspunktet har jeg fremmet overfor EU i brev av 9. februar 2015. I tillegg har jeg fremhevet viktigheten av å ha en bedre statistikk innenfor godstransportkabotasje og forslag om å utarbeide statistikk også for persontransportkabotasje, lik den som er for godstransport. I samme brev har jeg foreslått at det innføres en felles definisjon av hva som menes med ”midlertidig” kabotasje innenfor persontransporten. Vi har foreslått en begrensning på 30 dager sammenhengende og 45 dager totalt i løpet av et år, samt at det bør vurderes om man bør ha med inn passasjerer i landet for å få lov til å utføre kabotasjetransport.
Kommisjonen arbeider nå med forslag til nytt regelverk innenfor vegtransport. Dette omtales som ”den nye Vegpakken” (Road Package Proposal). Pakken vil i hovedsak omfatte forslag til nytt regelverk om vegprising, sosiale aspekter i vegtransportsektoren og markedsadgang. Dette betyr at det er mange områder i transportsektoren som skaper utfordringer for funksjonaliteten i det indre marked. Den nye vegpakken er ventet å komme i begynnelsen av 2017. Når det gjelder markedsadgang og kabotasje, ønsker Kommisjonen i utgangspunktet en liberalisering av kabotasje. Kommisjonen har imidlertid indikert at utvidelse av kabotasjeadgangen ikke vil finne sted før konkurranseforholdene i transportsektoren er mer lik. Dette er et synspunkt jeg støtter. Regjeringen følger nøye med i prosessen av utvikling av nye regler om markedsadgang og kabotasje, og vil fortsette å fremme norske posisjoner der det er naturlig.
10 Styrke informasjons- og holdningsarbeidet knyttet til sosial dumping i transport- og logistikkbransjen
Høsten 2015 besluttet Tariffnemnda allmenngjøring av tariffavtalene for godstransport på vei og persontrafikk med turbil. Arbeidstilsynet har i samarbeid med partene i arbeidslivet utarbeidet veiledningsmateriell om allmenngjøring som er oversatt til flere språk og formidlet til mottakere i aktuelle land om. Videre gjennomfører Arbeidstilsynet fra og med andre halvår 2015 en særskilt tilsynsinnsats innen transport. Det er i den forbindelse utarbeidet informasjon til virksomhetene om hvilke temaer som tas opp ved tilsyn.
I forbindelse med bransjeprogrammet innen transport utarbeides det nå en informasjonskampanje der utenlandske sjåfører er særlig målgruppe. Dette tiltaket skal gjennomføres høsten 2016. Arbeidstilsynet og partene i bransjen skal i tillegg i fellesskap gjennomføre to veiledningsseminarer om arbeidsmiljø- og HMS med mindre virksomheter i transportnæringen som særlig målgruppe. I regi av bransjeprogrammet skal det også utarbeides en felles veileder for transportører, vareeiere og bestillere av transporttjenester som vil bli lansert i løpet av høsten.