Ruth Grung (A): Individuell jobbstøtte (IPS) for personer med tunge og lette psykiske lidelser er blitt effektevaluert, og resultatene er lovende. Etter 18 mnd. er 37 % av deltakerne med IPS i jobb mot 27 % av de som fikk ordinær oppfølging. Det er ingen vesens forskjell mellom alvorlige og moderate lidelser. Forsøkene har vært gjennomført i 6 fylker med støtte fra Helsedirektoratet og Nav.
Hvordan vil statsråden sørge for at IPS blir tilgjengelig i hele landet og for andre pasientgrupper som ønsker lønnet arbeid?
Grunngiving
Sluttrapporten ble offentliggjort den 6.desember 2016. Det er UNI Research som har effektevaluert IPS metodikken.
410 personer har deltatt, hvorav 229 med IPS og resten som kontrollgruppe. Det har vært 9 prosjekter fordelt på 6 fylker. Metodikken er tett oppfølging og integrering av helse- og arbeidsrehabilitering og ordinær arbeidsplass som treningsarena. IPS er en helt ny måte å involvere pasienten som ønsker arbeid der de tar utgangspunkt i den enkeltes egne jobbønsker og at behandlingen skal skje parallelt med arbeidstrening i ordinært arbeidsliv. Det vil kreve en annen innretting av tiltaksbruk og kompetanse hos jobbspesialistene og helsepersonell.
Metoden prøves også ut for smerte pasienter og pasienter med tung rusavhengighet. Rapporten mener IPS metodikken er egnet til flere pasientgrupper som ønsker lønnet arbeid.
I tillegg til gode resultat med at flere kom i arbeid, så dokumenteres det også signifikant bedre livskvalitet, bedre selvopplevd helse, lavere symptomnivå på depresjon og bedre funksjon. Det er potensial for høy samfunnsnytten med å ta bruk IPS metodikken i et langt større omfang, men effektevalueringsrapporten dokumenterte også at kvaliteten ved prosjektene ble avgjørende for resultatene. Derfor er det viktig at det følges opp når IPS blir et permanent tilbud.
OECD rapporten fra 2013 viser til at Norge har høyest sykefravær og størst kostnader knyttet til uteblivelse fra arbeidslivet blant alle OECD land. Flertallet av mennesker med alvorlige psykiske lidelser ønsker å fungere i ordinært arbeidsliv, men arbeidsdeltagelsen er lav sammenlignet med våre naboland. Om lag 1/3 av uførestønader i Norge innvilges på bakgrunn av psykiske lidelser og blant de under 40 år er andelen 59 %.