Skriftleg spørsmål fra Truls Wickholm (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:888 (2016-2017)
Innlevert: 22.03.2017
Sendt: 23.03.2017
Rette vedkommende: Kommunal- og moderniseringsministeren
Svart på: 28.03.2017 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Truls Wickholm (A)

Spørsmål

Truls Wickholm (A): Har byråkratiet i offentlig sektor blitt redusert med dagens regjering, og hvor store besparelser er det i så fall tale om?

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Regjeringen fornyer, forenkler og forbedrer offentlig sektor. Behovet for omstilling og nye lønnsomme arbeidsplasser i næringslivet, gjør det enda viktigere at forvaltningen er omstillingsdyktig og jobber effektivt.
På prioriterte områder som bl.a. utdanning, helse, politi og samferdsel vil det være behov for økte ressurser i årene som kommer. Det øker behovet for å vri ressurser fra administrasjon og til tjenester. Det vi er opptatt av, er å utvikle enklere prosesser som krever mindre ressurser og derfor færre ansatte i administrasjon. Med andre ord: Vi ønsker et "mindre byråkratisk byråkrati".
Dersom vi kutter i antallet byråkrater uten å forenkle prosessene og kravene til disse, risikerer vi at dette går ut over kvaliteten på tjenestene til innbyggere og næringsliv. Vi skal ikke spare ved å legge byrder på privat sektor, men ved å fjerne unødvendige prosesser og oppgaver.
Effektivisering betyr heller ikke at det ikke kan være områder der det er behov for mer ressurser og flere ansatte i offentlig sektor. For eksempel har det vært nødvendig å øke ressursinnsatsen i utlendingsforvaltningen og politidistriktene. Regjeringens sterke satsing har også gitt vekst på veg og jernbane og i kunnskapssektoren.
Vi mener alvor – for eksempel må departementer og direktorater nå forholde seg til et fast årlig kutt i driftsbudsjettene. Dette vil gi reduserte utgifter i 2017 på 2,5 mrd. kroner. Samtidig får forvaltningen et press til løpende effektivisering, slik at vi kan bruke de frigjorte ressursene til andre prioriterte formål.
Digitalisering legger til rette for økt verdiskaping og innovasjon, og det bidrar til å øke produktiviteten i både privat og offentlig sektor. I statsbudsjettet for i år er det en betydelig økt satsing på nye digitaliseringstiltak, og fremover vil det være stor oppmerksomhet om å høste gevinstene av disse.
Regjeringen er i gang med å forenkle lover og regler og fjerne unødvendige og særnorske forbud og påbud. Plan- og bygningsloven har gjennomgått en rekke forenklinger. Lov- og regelverket for offentlige anskaffelser forenkles.
Hele forvaltningen går på jakt etter tidstyver - Tidstyvene er unødvendige rapporteringer eller rutiner, utdatert regelverk eller tungvinte prosesser. Færre tidstyver sparer tid for ansatte, som dermed kan gi bedre tjenester for innbyggere og næringsliv.
Sist men ikke minst - veksten i sentralforvaltningen har bremset opp i denne regjeringsperioden sammenlignet med den forrige. Antall ansatte i departementene har gått ned, og veksten i direktoratene har bremset opp.
Fra 2009 til 2013 førte omorganiseringer i direktoratene til at ansatte i sentralforvaltningen økte. Flere oppgaver og ansatte ble flyttet inn i de sentrale leddene. Mellom 2013 og 2016 er det gått motsatt vei: omorganiseringer har ført flere ansatte fra sentral statsforvaltning og ut til ytre etater.
Regjeringens politikk er å flytte ressurser fra administrasjon til tjenester til innbyggere og næringsliv. De innbyggerrettede tjenestene er blitt styrket.