Skriftlig spørsmål fra Siri Gåsemyr Staalesen (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1040 (2017-2018)
Innlevert: 27.02.2018
Sendt: 27.02.2018
Besvart: 07.03.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Siri Gåsemyr Staalesen (A)

Spørsmål

Siri Gåsemyr Staalesen (A): Hva har regjeringen gjennomført av tiltak for å sikre at flere av de 27 000 som går ut av introduksjonsprogrammet i løpet av 2018, blir selvforsørgende?

Begrunnelse

Ifølge Aftenposten har NAV satt i gang over 216 000 tiltak for ca. 40 000 nordmenn med somalisk bakgrunn. Til tross for dette jobber de med somalisk bakgrunn mindre og har lavere utdanning og levekår enn andre grupper i Norge. I følge FAFO-forsker Jon Horgen Friberg har NAV brukt penger på en rekke meningsløse kurs og mange sitter igjen med null og niks.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Regjeringen vil nå gjennomføre et integreringsløft som et av sine seks hovedsatsingsområder. Flere innvandrere må delta i arbeidslivet, for å sikre velferden både for hver enkelt og for fellesskapet. Introduksjonsprogrammet skal reformeres med tydelige forventninger til gode resultater og mer arbeidsrettede tiltak
Introduksjonsprogrammet er sammen med opplæringen i norsk og samfunnskunnskap myndighetenes viktigste redskap for å få nyankomne flyktninger raskt i arbeid eller utdanning. Det er et mål at 70 prosent av deltakerne i introduksjonsprogrammet skal være i arbeid eller utdanning året etter avsluttet program. Vi når i hovedsak dette målet for menn og for unge mellom 20-24 år. Det er derimot et problem at det er for stor variasjon i resultatene målt i overgang til arbeid eller utdanning mellom grupper av deltakere og mellom kommuner.
Meld. St. 16 (2015-2016) Fra utenforskap til ny sjanse – Samordnet innsats for voksnes læring og Meld. St. 30 (2015-2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk presenterte en rekke tiltak for å gjøre arbeidet med kvalifisering av flyktninger mer effektiv og arbeidsrettet og på sikt øke overgangen til arbeid eller utdanning. Meldingene fikk bred tilslutning i Stortinget. Det er blant annet etablert integreringsmottak, innført opplæring i norsk kultur og norske verdier for asylsøkere, innført tidlig kompetansekartlegging og karriereveiledning av asylsøkeres kompetanse og lagt til rette for en styrket arbeidsretting av kvalifiseringsarbeidet. Videre ble det fra 2016 åpnet opp for å ta videregående opplæring som en del av introduksjonsprogrammet, og ikke bare enkelte fag som tidligere. Fra samme året har IMDi tilbudt kompetanseheving for programrådgivere og andre som jobber med kvalifisering av flyktninger. I 2013 ble tilskuddsordningen Kommunale utviklingsmidler innført. Fra 2013 til 2018 er det bevilget nær 200 mill. kr for å øke kvaliteten og bedre resultatene i kommunenes integreringsarbeid. Proba Samfunnsanalyse evaluerer nå ordningen på vegne av departementet.
Målet med introduksjonsprogrammet er å gi den enkelte flyktning den grunnleggende kvalifiseringen han eller hun trenger for å kunne delta i det ordinære arbeidslivet eller ta videre utdanning. Forskningsstiftelsen Fafo har nylig evaluert introduksjonsprogrammet, og de har blant annet funnet at tiltakene slik de er utformet og dimensjonert i dag ikke fyller gapet mellom hva slags kompetanse deltakerne har i utgangspunktet, og hva som kreves i det norske arbeidsmarkedet. De mener blant annet at det er et stort behov for å utvikle kvalifiseringsløp som resulterer i formell kompetanse. NOU 2017:2 Integrasjon og tillit (Brochmann II) understreker blant annet behov for bedre samordning og standardiserte moduler i introduksjonsprogrammet.
Regjeringen vil nå følge opp det omfattende kunnskapsgrunnlaget vi har og reformere introduksjonsprogrammet og styrke norskopplæringen med mål om at enda fler av deltakerne som går ut av introduksjonsprogrammet blir selvforsørgende.