Skriftlig spørsmål fra Siri Gåsemyr Staalesen (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1996 (2019-2020)
Innlevert: 19.06.2020
Sendt: 22.06.2020
Besvart: 29.06.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Siri Gåsemyr Staalesen (A)

Spørsmål

Siri Gåsemyr Staalesen (A): Har regjeringen utført den nødvendige utredning som etterspurt gjennom stortingets vedtak 533, 534 og 535 i Innst 173 L (2017-2018) som vil gi stortinget et sett med lovhjemler vedr domstolsbehandling ved bortfall av statsborgerskap?

Begrunnelse

Våren 2018 ba AP i epost til kunnskapsministeren om lovteknisk bistand i forbindelse med vårt standpunkt om å domstolsbehandle bortfall av statsborgerskap. Denne bistanden ble ikke utført med den begrunnelse at et slik arbeid ville kreve en utredning. Stortinget ba regjeringen kort tid etter om å foreta en slik utredning gjennom stortingets vedtak 533, 534 og 535 i Innst 173 L (2017-2018). Stortinget ba regjeringen komme tilbake med forslag om at tap av statsborgerskap, uavhengig av årsak, skal avgjøres av domstolen. Jeg finner ikke igjen den lovtekniske bistanden stortinget ba om 15 mars 2018 i den nylig avgitte lovproposisjonen Prop. 134 L (2019-2020).

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Kunnskapsdepartementet har foretatt en grundig utredning av spørsmålet om domstolsbehandling i første instans av saker om tap av statsborgerskap. Departementet sendte 5. november 2018 på høring et forslag om domstolsbehandling i første instans av saker om tilbakekall av statsborgerskap etter § 26 annet ledd. I høringsnotatet redegjorde departementet også for hvordan rettssikkerheten kan styrkes innenfor gjeldende system der forvaltningen fatter vedtak i første instans. Forslaget om domstolsbehandling i første instans ble møtt med sterk prinsipiell motstand fra de sentrale aktørene i justissektoren. Det ble vist til at en behandling av tilbakekallssakene i domstolen i første instans vil rokke ved maktfordelingsprinsippet som sikrer at statsmaktene er delt mellom lovgivende, utøvende og dømmende myndighet, og bidra til å svekke tilliten til domstolene. Det er domstolenes oppgave å føre legalitetskontroll, og ikke drive forvaltning etter maktfordelingsprinsippet. På denne bakgrunnen vedtok Stortinget 9. desember 2019 å videreføre og styrke ordningen med forvaltningsbehandling av saker om tilbakekall av statsborgerskap på grunn av uriktige opplysninger, jf. Prop. 141 L (2018–2019), Innst. 62 L (2019–2020), Lovvedtak 10 (2019–2020).
I saker om tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser, er det i tillegg også ytterligere argumenter som taler mot at domstolene skal fatte vedtak. For å kunne avverge et terroranslag eller liknende, er det avgjørende at tap av statsborgerskap og eventuelle utlendingsrettslige tiltak, som for eksempel utvisning, kan iverksettes raskt. Ved domstolsbehandling vil ikke formålet om å avverge terror eller liknende kunne ivaretas i tilstrekkelig grad, ettersom etterforskning og domstolsbehandling av straffbare forhold kan være tidkrevende.
Jeg vil understreke at personen kan bringe saken inn for domstolen innen én måned etter underrettelse om vedtaket. Staten skal bære alle kostnader med saken. Vedkommende skal ha rett til fritt rettsråd uten behovsprøving, fri sakførsel uten behovsprøving og fritak for rettsgebyr.