Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2686 (2019-2020)
Innlevert: 20.09.2020
Sendt: 21.09.2020
Besvart: 29.09.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Kan statsråden bekrefte at hun mener det er straffbart etter norsk lov å eksponere overgrepsdømte, slik hun har uttalt til TV2, og hvilken bestemmelse i norsk strafferett hun mener gir grunnlag for å straffeforfølge slike handlinger?

Begrunnelse

Den 31. august kunne TV2 melde om Aron Jahnsen, som i sommer har kjørt fra Alta i nord til Lindesnes i sør, for å eksponere personer som er dømt for seksuelle overgrep mot barn, og voldtekt. Etter å ha hatt kontakt med overgrepsofre som ønsker at gjerningsmannen skal eksponeres, drar Jahnsen til mannens nabolag, for å varsle naboene om hvem denne mannen er. Jahnsen uttalte til TV2 at han ønsker at naboene skal vite at deres nabo er en tidligere overgrepsdømt, for å hindre at det skjer andre barn noe, og forteller at han har eksponert både politimenn, kjørelærere, leger, barnehageansatte og politikere. Han opplever at naboer som blir advart om den overgrepsdømte, setter stor pris på å bli varslet.
På spørsmål om hvorfor han varsler, uttaler Jahnsen at han ønsker et register for overgrepsdømte, altså et register der man kan undersøke om naboen er en dømt overgriper. Han viser til at straffenivået er lavt i Norge, og at de som er utsatt for overgrep må leve et liv med angst, depresjoner og selvskading.
I saken uttaler justisministeren til TV2 at hun har lite til overs for måten Jahnsen eksponerer overgrepsdømte, og at hun mener han på denne måten tar loven i egne hender. Hun viser imidlertid ikke til hvilken bestemmelse i norsk strafferett hun mener gi grunnlag for å straffeforfølge den typen handlinger som Jahnsen her har utført, ei heller hvordan hun mener man skal håndtere situasjoner der tidligere overgrepsdømte flytter inn i nabolag der barn leker og ferdes i gaten eller i nærheten av enten skoler eller barnehager.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Det grunnleggende prinsipp jeg ønsket å gi uttrykk for overfor TV2, er at det bare er staten gjennom politi, påtalemyndighet og domstoler som skal forfølge og dømme kriminalitet. Skal rettsstaten bevares, er det fundamentalt at private ikke tiltar seg oppgaver som skal håndheves av statens institusjoner. Det er også kun slik man kan sikre at straffeforfølgelse av lovbrudd gjøres i tråd med de rettsikkerhetsgarantier som vårt rettssystem bygger på.
Som statsråd har jeg ikke anledning til å kommentere lovligheten av konkret atferd i enkeltsaker. Om eksponering av overgrepsdømte er straffbart, vil avhenge av forholdene i den enkelte sak, og det vil til syvende og sist være opp til domstolene å bedømme om det er grunnlag for straff.
I prinsippet antar jeg at slike handlinger – avhengig av de nærmere omstendighetene – vil kunne rammes av straffeloven § 267, som med bot eller fengsel inntil 1 år straffer den «som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred». Dette beror på en bred rettsstridsvurdering, hvor det blant annet må foretas en avveining mellom hensynet til ytringsfriheten og den enkeltes rett til personvern. At en person er kriminelt belastet, må anses som et personlig forhold som i utgangspunktet er vernet av bestemmelsen. Den nærmere vurderingen må skje konkret. Jeg nevner likevel at det vil trekke i retning av at eksponeringen ikke er straffbar dersom det dreier seg om offentlig gjengivelse av opplysning fra en dom der retten ikke har begrenset referatadgangen. Dersom eksponeringen er gjort med sjikanøs hensikt eller på en tendensiøs eller særlig sårende måte, vil dette på den annen side trekke i retning av at ytringene er straffbare.
Jeg antar at det å dele opplysninger om noens personlige forhold – herunder om en persons tidligere domfellelser – etter forholdene også vil kunne utgjøre en overtredelse av straffeloven § 266, som rammer den «som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred». Straffen er bøter eller fengsel inntil to år. Sentrale elementer i domstolens vurdering vil her ofte være når og hvor handlingen ble begått, om den hadde et aktverdig formål og fornærmedes opptreden.