Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1308 (2020-2021)
Innlevert: 15.02.2021
Sendt: 15.02.2021
Besvart: 24.02.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Helsetilbudet er i stadig utvikling, men fortsatt er det pasienter som trenger lindrende behandling ved uhelbredelig sykdom. Palliasjon har fått økt fokus og betyr mye for pasienter og pårørende. Men de siste årene har vi registrert at DRG-takstene på palliative pasienter har gått stadig nedover. Bare fra 2020 til 2021 ble taksten redusert med rundt 30 %.
Betyr det at det ikke er ønskelig å ha spesialiserte palliative avdelinger på sykehus og at disse pasientene ikke skall prioriteres til høyspesialisert palliativ behandling?

Begrunnelse

Palliasjon og lindrende behandling ved livets slutt har hatt en positiv utvikling de siste årene. Mange kommuner har bygget opp kompetanse i sykehjem og hjemmebasert omsorg og i sykehus har man utviklet nye behandlingstilbud som medfører at pasienter lever lenger og med god livskvalitet også med alvorlige diagnoser. Men fortsatt er det pasienter med svært sammensatte lidelser som er krevende å gi god lindrende behandling til. Høyspesialisert palliativ behandling krever en helt annen bemanning og ressurser enn det dagens finansiering legger opp til. De høyspesialiserte avdelingene er også med på å videreutvikle palliasjon feltet.
Sunniva avdelingen ved Haraldsplass Diakonale Sykehus er det regionale senteret for Helse Vest og har i mange år vært med å løfte feltet. Stortinget har behandlet en egen sak om palliasjon og det er bred politisk støtte for å videreutvikle tilbudet. Jeg er derfor forundret over at de økonomiske rammebetingelsene for den høyspesialiserte behandlingen har blitt drastisk redusert de siste årene.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Helse- og omsorgstjenesten har ansvar for å legge til rette for at alvorlig syke og døende og deres pårørende opplever at de blir ivaretatt i livets siste fase. Regjeringens politiske plattform gir et tydelig uttrykk for den politiske viljen til å styrke lindrende behandling og omsorg. Derfor har regjeringen lagt fram Norges første stortingsmelding om lindrende behandling og omsorg, Meld. St. 24 (2019 – 2020) Lindrende behandling og omsorg - Vi skal alle dø en dag, men alle andre dager skal vi leve. Meldingen skal bidra til en helhetlig ivaretakelse av mennesker i livets sluttfase. Gjennom stortingsmeldingen tar regjeringen flere grep for å styrke kvalitet, kapasitet og kompetanse i hele helse- og omsorgstjenesten. Vi er i gang med en helhetlig oppfølging av over 30 ulike tiltak som skal bidra til at de som har behov for det, får tilgang til lindrende behandling og omsorg og at alle får best mulig livskvalitet ved livets slutt.
De seneste årene har Helsedirektoratet gjennomført endringer i innsatsstyrt finansiering (ISF) for å bidra til at finansieringen bedre understøtter de faglige rådene knyttet til palliasjon. Endringene innebærer at finansieringen i større grad refererer til nasjonal faglig retningslinje for palliasjon. Mer konkret innebærer endringene at det ikke lenger legges sterke føringer gjennom ISF på selve organiseringen av tilbudet, men heller at kvalitativt likeverdig tjenesteinnhold får samme type finansiering. Retningslinjen peker på både regionale palliative sentre med senger og lokale palliative sentre med team som anbefalt organisering av palliative tjenester.
ISF er ikke et prioriteringssystem, eller et verktøy for å dimensjonere kapasiteten i tjenesten. Helsedirektoratet jobber kontinuerlig med videreutvikling av ISF, i tett samarbeid med helseforetakene, og regelverket oppdateres årlig. Direktoratet har opplyst at reduksjonen i DRG-vekt knyttet til palliativ behandling som representanten viser til, kan henvise til DRG 465 (Etterbehandling med ondartet sykdom som bidiagnose). DRG-vekten ble redusert med 36 pst. fra 2020 til 2021. Direktoratet opplyser imidlertid at DRG 465 fra 2019 ikke er en DRG med særskilt relevans for palliativ behandling. Med korrekt medisinsk koding er det forutsatt at innleggelsene i all hovedsak vil bli gruppert til andre DRG-er.
Jeg viser for øvrig til at Stortinget, ved behandling av Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg — Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve, vedtok følgende:
- Stortinget ber regjeringen ta en gjennomgang av finansieringsordningen, slik at måten veiledning og ambulerende virksomhet finansieres på for spesialisthelsetjenestens palliative team, ikke blir et hinder for å oppnå gode oppfølgingsløp. (Innst. 73 S (2020-2021), Vedtak 92.)
Jeg har derfor gitt Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere om finansieringsordningene understøtter ønsket kvalitet og faglig utvikling knyttet til veiledning og ambulerende virksomhet for spesialisthelsetjenestens palliative team, og foreslå evt. justeringer.