Ruth Grung (A): Helsetilbudet er i stadig utvikling, men fortsatt er det pasienter som trenger lindrende behandling ved uhelbredelig sykdom. Palliasjon har fått økt fokus og betyr mye for pasienter og pårørende. Men de siste årene har vi registrert at DRG-takstene på palliative pasienter har gått stadig nedover. Bare fra 2020 til 2021 ble taksten redusert med rundt 30 %.
Betyr det at det ikke er ønskelig å ha spesialiserte palliative avdelinger på sykehus og at disse pasientene ikke skall prioriteres til høyspesialisert palliativ behandling?
Begrunnelse
Palliasjon og lindrende behandling ved livets slutt har hatt en positiv utvikling de siste årene. Mange kommuner har bygget opp kompetanse i sykehjem og hjemmebasert omsorg og i sykehus har man utviklet nye behandlingstilbud som medfører at pasienter lever lenger og med god livskvalitet også med alvorlige diagnoser. Men fortsatt er det pasienter med svært sammensatte lidelser som er krevende å gi god lindrende behandling til. Høyspesialisert palliativ behandling krever en helt annen bemanning og ressurser enn det dagens finansiering legger opp til. De høyspesialiserte avdelingene er også med på å videreutvikle palliasjon feltet.
Sunniva avdelingen ved Haraldsplass Diakonale Sykehus er det regionale senteret for Helse Vest og har i mange år vært med å løfte feltet. Stortinget har behandlet en egen sak om palliasjon og det er bred politisk støtte for å videreutvikle tilbudet. Jeg er derfor forundret over at de økonomiske rammebetingelsene for den høyspesialiserte behandlingen har blitt drastisk redusert de siste årene.