Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:841 (2021-2022)
Innlevert: 07.01.2022
Sendt: 10.01.2022
Besvart: 19.01.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Dagfinn Henrik Olsen (FrP)

Spørsmål

Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Det er lite hensiktsmessig at en har et regelverk som er så rigid at riktige investeringer blir fordyrende, eller at konsekvensen blir at en velger noe som er vesentlig dårligere for å holde kostnadene nede.
Vil statsråden ta initiativ til å endre regelverket?

Begrunnelse

I oktober bøttet det ned i Tokagjelet i Kvam. Tre personer var savnet etter at de falt utfor en foss i en robåt.
Gjennom natten og dagene som fulgte, var mannskapet fra den urbane søk- og redningsgruppa (Usar) til Bergen brannvesen festet i tau i de stupbratte veggene i gjelet.
Frykten for flere oppdrag som i Tokagjelet, gjorde at Bergen brannvesen i høst kjøpte sin andre Usar-bil, en spesialbygget Mercedes-Benz Sprinter.
Men enn så lenge står den røde redningsbilen parkert på grunn av et vedtak fra Skatteetaten.
Utrykningsbilen skal frakte spesialtrent mannskap og utstyret som trengs i redningsoppdrag.
Usar-grupper fra hele landet var sentrale i søket etter savnede etter det massive kvikkleireskredet i Gjerdrum for snart ett år siden.
Alle kjøretøy som registreres for første gang må betale engangsavgift, og for flere kjøretøy brukt av brannvesenet finnes det en fritaksordning.
Men Skatteetaten mener at den nye Usar-bilen ikke oppfyller kravene for avgiftsfritaket “spesialutrustet motorvogn til bruk for brannvesenet“.
Dette gjør at den nye Usar-bilen koster til sammen 700 000 kroner mer enn ventet.
Bilen har spesialinnredning til redningsutstyr, trygg oppbevaring av spett, søkskamera og egen kartløsningsterminal slik at mannskapet kan få oversikt over terrenget de skal søke i.
Spesialutstyret skal være fastmontert og ment å være til brannslokkings- og redningsformål, ifølge en prinsipputtalelse fra Skattedirektorat. Et eksempel er klassiske brannbiler, som er installert med røykdykkerstoler og brannslokkingsutstyr.
Men dette er utstyr som til vanlig ikke trengs i redningsoppdragene som i Gjerdrum og i Tokagjelet.
Den nye Usar-bilen har komfortable seter fordi mannskapet ofte må på lengre kjøreturer en fra Bergen.
Brannvesenet kunne ha omgått regelverket ved å for eksempel installere to røykdykkerstoler i bilen. Røykdykkerutstyret er i dag pakket i kasser og brukes ved behov, som for eksempel ved tankredning.
Men dette er ikke nødvendig på oppdragene til Usar-gruppene, og de er heller ikke behagelige.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Engangsavgiften er en generell avgift på motorvogner og omfatter de fleste typer registreringspliktige motorvogner unntatt tunge lastebiler og busser.
Etter Stortingets vedtak om engangsavgift § 7 første ledd bokstav n er spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet fritatt for engangsavgift. Fritaket kom inn i avgiftsvedtaket i 2000, og var en følge av at Vegdirektoratet endret praksis for klassifisering av kjøretøy. Endringen innebar blant annet at brannbiler måtte klassifiseres som bil (personbil, varebil, eller lastebil), og ikke lenger kunne registreres som motorredskap uten engangsavgift. For de tradisjonelle brannbilene hadde dette ingen betydning siden dette er lastebiler som ikke omfattes av engangsavgiften. For å unngå avgift på brannbiler som ikke er lastebiler ble det innført fritak for denne gruppen. Dette er kjøretøy som ikke har noen alternativ anvendelse, og som ville fått en uforholdsmessig høy avgift i et system som i første rekke er utformet med tanke på ordinære person- og varebiler.
Fritaket for brannbiler er regulert i engangsavgiftsforskriften § 4-5, hvor det fremgår at «[m]ed spesialutrustet motorvogn til bruk for brannvesenet menes spesialutrustet motorvogner til bruk som utrykningsbiler som har fastmontert spesialutstyr, herunder vann/og røykdykkerbiler til bruk i brann/redningsoppgaver». Fritaket forutsetter at kjøretøyet er godkjent som utrykningskjøretøy og registrert på brannvesenet. I Skattedirektoratets rundskriv til engangsavgiften er det gitt nærmere retningslinjer for hvilke kjøretøy som skal anses å være spesialutrustet.
For å sikre en enhetlig praktisering av brannbilfritaket hos skattekontorene ble det under Siv Jensens ledelse (FrP) tatt inn mer detaljerte regler i rundskrivet i 2017. Dette medførte en viss innskjerpelse for de skattekontorene som hadde ført den mest liberale praksisen, og enkelte brannstasjoner opplevde å bli ilagt avgift for kjøretøy de hadde blitt forespeilet skulle være avgiftsfrie. Skattedirektoratet har senere moderert kravene til spesialutrustning og endret rundskrivet i tråd med dette.
Stortinget vedtar gjennom de årlige avgiftsvedtakene hvilke kjøretøy som skal omfattes av engangsavgiften. I avgiftsvedtaket er det oppstilt flere fritak for særskilte bruksområder og kjøretøy. Dette gjelder blant annet ambulanser, lett pansrede kjøretøy til offentlig bruk, og som i saken her, spesialutrustede kjøretøy til brannvesenet.
På samme måte som øvrig offentlig forvaltning vil brannvesenet ha behov for ordinære personkjøretøy. Dette er behov som bør finansieres over budsjettets utgiftsside og ikke gjennom fritak i engangsavgiften.
Finansdepartementet har vært i kontakt med Skattedirektoratet angående saken fra Bergen. Direktoratet opplyser at skattekontoret har avslått en søknad fra Bergen brannvesen om fritak for engangsavgift, under henvisning til at kjøretøyet ikke oppfyller vilkårene til spesialutrustning. Avslaget er påklaget og ligger nå til behandling i Skattedirektoratet. Det er ikke naturlig å forskuttere eventuelle endringer i regelverket før utfallet i denne saken er avklart. Jeg vil sikre meg at jeg blir informert om Skattedirektoratets endelige vedtak i denne saken.