Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1546 (2021-2022)
Innlevert: 11.03.2022
Sendt: 11.03.2022
Besvart: 22.03.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Rettighetshaverne på Snøhvit-feltet utreder en omlegging av kraftforsyningen til LNG-anlegget på Melkøya fra gassturbiner til kraft fra strømnettet fra land.
Er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å elektrifisere Snøhvit, hvordan vil forbruket på Snøhvit påvirke kraftbalansen i NO4 og pris på elektrisk kraft i området og er delvis elektrifisering av Snøhvit, der varmen hentes enten fra eksosgass og/eller gassfyrt kjel, blitt vurdert?

Begrunnelse

Spørsmålet om elektrifisering av Snøhvit reiser en rekke spørsmål. En ev. elektrifisering vil være svært kostbar og kreve store mengder kraft fra land. Effektuttaket fra kraftnettet er i tidligere analyser anslått til om lag 300 MW, altså så godt som tre ganger så mye som for Oseberg-feltet. Videre er det behov for å vurdere grundig alternativer som delvis elektrifisering. Staten bærer en direkte andel av kostnader og inntekter fra Snøhvit gjennom statens direkte økonomiske engasjement. Det er derfor av stor interesse å få besvart spørsmålene knyttet til beslutningen om en ev. elektrifisering av Snøhvit.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Regjeringen vil at norsk petroleumsindustri skal utvikles og vil legge til rette for fortsatt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel. Utslippene fra olje- og gassvirksomheten skal ned, slik et bredt stortingsflertall også har tatt til orde for. Økt bruk av kraft fra strømnettet på land er nødvendig for at de ambisiøse målene om utslippsreduksjoner fra sektoren skal kunne nås.
Hovedvirkemidlene for å få ned utslippene på norsk sokkel er kvoteplikt og CO2-avgift. Høye utslippskostnader gir oljeselskapene sterk egeninteresse av å redusere utslipp av klimagasser, blant annet gjennom drift med kraft fra land.
Rettighetshaverne på Snøhvit-feltet arbeider med planer for omlegging av energiforsyningen på Melkøya (Hammerfest LNG) fra gassturbiner til kraft fra nettet. I en tidlig fase av planleggingen vurderte rettighetshaverne ulike alternative løsninger for å redusere utslippene fra anlegget, blant annet en løsning med delvis bruk av kraft fra nettet. En slik løsning gir ikke like store utslippsreduksjoner som om hele anlegget drives med kraft fra nettet. Rettighetshaverne har derfor valgt bort denne løsningen til fordel for en løsning med full drift av LNG-anlegget med kraft fra nettet.
En omlegging fra gassturbiner til kraft fra nettet på Hammerfest LNG forutsetter at kraftnettet fra Skaidi til Hammerfest styrkes. Det er med bakgrunn i planer om denne omleggingen at konsesjonsbehandlingen av en ny 420 kV kraftledning fra Skaidi til Hammerfest ble gjenopptatt av energimyndighetene. En styrking av kraftnettet til Hammerfest legger også til rette for andre aktører som planlegger ny industriell virksomhet med behov for kraft i Hammerfest. I konsesjonsbehandlingen vil relevante hensyn vurderes og ivaretas, herunder hensyn til natur og miljø og samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
I november 2021 søkte rettighetshaverne om anleggskonsesjon etter energiloven for det elektriske anlegget. Søknaden er til behandling i Norges vassdrags- og energidirektorat.
Områdene i nord har stort sett lave kraftpriser som følge av et økende kraftoverskudd og begrenset nettkapasitet mot sør. Dette er en utvikling som forventes å vedvare i årene framover, med en høy utbygging av bl.a. vindkraft i nordlige deler av Sverige. Ethvert økt kraftforbruk vil isolert sett peke i retning av høyere priser. En samtidig realisering av ny kraftproduksjon i nordlige deler av Norden trekker i motsatt retning. Det er vanskelig å si hvilken innvirkning en drift med kraft fra nettet av Hammerfest LNG vil ha på kraftprisen.
Rettighetshaverne planlegger endelig investeringsbeslutning med påfølgende innlevering av endret utbyggingsplan etter petroleumsloven til Olje- og energidepartementet i løpet av 2022. Departementet vil ved behandlingen av en eventuell endret utbyggingsplan på ordinær måte vurdere de forholdene representanten spør om.