Skriftlig spørsmål fra Erlend Larsen (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2630 (2021-2022)
Innlevert: 12.08.2022
Sendt: 12.08.2022
Besvart: 22.08.2022 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Erlend Larsen (H)

Spørsmål

Erlend Larsen (H): Vil statsråden ta initiativ til en avtale med britiske samferdselsmyndigheter som muliggjør GA-flytrafikk mellom Storbritannia og Norge uten krav om enkelttillatelser?

Begrunnelse

Luftfartsavtalen mellom Norge og Storbritannia, som ble inngått i kjølvannet av Storbritannias uttreden fra EU og EØS, regulerer kun rutetrafikk. Norske selskaper som opererer i GA-segmentet av luftfarten (General Aviation) er henstilt om å søke det britiske luftfartstilsynet om tillatelse minimum 48 før hver flyging for flyginger til og fra Storbritannia.
Praksisen innebærer en omfattende og tidkrevende søkeprosess, samt at endringer ikke er mulig på kort varsel ettersom det britiske luftfartstilsynet kun behandler søknader innen ordinær arbeidstid på hverdager. I praksis innebærer det at selskapet ikke kan tilby flyginger på kort varsel til eller fra Storbritannia i helger og ferier.
Situasjonen gjør at norske aktører innen GA-segmentet av luftfarten opplever utfordringer med å fly kunder til og fra Storbritannia. Dette har betydelige negative økonomiske konsekvenser for selskapene, som må avvise en rekke oppdrag. Norge er et av få land i Europa som rammes av ordningen med enkeltvis tillatelser ettersom EU har fått på plass en avtale for sine medlemsland som ikke nødvendiggjør enkeltvis tillatelser for GA-flyginger.
Alle norske flyselskaper må operere under like konkurransevilkår som sine europeiske konkurrenter. Jeg er kjent med at det norske flyselskapet Airwing før sommeren anmodet norske samferdselsmyndigheter om å finne en løsning i saken. Selskapet uttalte i fjor høst til Dagens Næringsliv en ambisjon om å øke flyflåten fra fem til omtrent 30 mindre jetfly og propellfly. I sin henvendelse til departementet opplyste flyselskapet om det har måttet avvise over 1.000 flyginger til og fra Storbritannia de siste 12 månedene.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Luftfartsavtalen mellom Norge og Storbritannia gjelder bare ruteflyvninger. Charterflyvninger, som jeg legger til grunn er den typen flyvninger det refereres til i spørsmålet, reguleres av nasjonalt regelverk i henholdsvis Norge og Storbritannia. I Norge reguleres charterflyvninger av forskrift 5. februar 1999 nr. 195 om charter- og taxiflyvning fra og til norsk område («charterforskriften»). Charterflyvninger kan kun utføres etter særskilt tillatelse fra Luftfartstilsynet, med mindre det dreier seg om flyvninger innenfor EØS som foretas av EØS-flyselskaper. Det må søkes om tillatelse til enkeltstående charterflyvninger senest 48 timer før planlagt flyavgang. Det vises i begrunnelsen for spørsmålet til at britiske luftfartsmyndigheter også krever at flyselskapene må søke om tillatelse til enkeltstående charterflyvninger senest 48 timer før planlagt flyavgang. Det sies også at dette gjør det vanskelig å foreta endringer på kort varsel, siden britiske luftfartsmyndigheter kun behandler søknader innen ordinær arbeidstid på hverdager, og at dette i praksis innebærer at flyselskaper ikke kan tilby charterflyvninger på kort varsel til eller fra Storbritannia i helger og ferier. Det vises til at dette har betydelige negative økonomiske konsekvenser for flyselskapene, som må avvise en rekke oppdrag, og til at Norge er ett av få land i Europa som rammes av ordningen siden EU har fått på plass en avtale for sine medlemsland som ikke nødvendiggjør enkelttillatelser for charterflyvninger.
Det er så vidt jeg har kunnet bringe på det rene ikke riktig at EU har inngått en avtale på vegne av sine medlemsland som ikke gjør det nødvendig med enkelttillatelser for charterflyvninger. I henhold til handels- og samarbeidsavtalen mellom EU og Storbritannia gis det i utgangspunktet en generell rett til både charter- og ruteflyvninger mellom EU og Storbritannia (såkalte tredje- og fjerdefrihetsrettigheter), men flyselskapene må søke om en såkalt «operating authorisation» på den måten som kreves. Handels- og samarbeidsavtalen gir mulighet for EU-medlemslandene til å kreve at flyselskapene forhåndsnotifiserer planer, programmer og oversikter over flyvninger for informasjonsformål.
Jeg har bedt Luftfartstilsynet undersøke hvilken basis det er for eventuelle ordninger mellom Storbritannia og EU-medlemsland som ikke gjør det nødvendig å søke om tillatelse til enkeltflyvninger når det gjelder charterflyvninger. Luftfartstilsynet forteller at Storbritannia har ordninger om såkalte «block permits» med enkelte EU-medlemsland hvor det ikke er nødvendig å søke om tillatelse til hver enkelt charterflyvning, men hvor man får en generell tillatelse av begrenset varighet, ofte seks måneder. Jeg kjenner ikke til hvor mange EU-medlemsland som praktiserer en slik ordning. Imidlertid sier Luftfartstilsynet at enkelte EU-medlemsland i tillegg til å gi en generell «operating authorisation» krever at de enkeltstående charterflyvningene forhåndsnotifiseres, ofte senest 48 timer før planlagt flyvning. Ifølge informasjon fra Luftfartstilsynet gjelder det f.eks. for Danmark.
Jeg ser klart viktigheten for norske flyselskaper i å ha like konkurransevilkår som sine europeiske konkurrenter mht. flytrafikk til og fra Storbritannia. Det var derfor også viktig at vi fikk på plass en luftfartsavtale som sikrer dem like konkurransevilkår for så vidt gjelder ruteflyvninger. Jeg har imidlertid ønsket å se situasjonen litt an mht. om det er et reelt behov for en nærmere avtaleregulering av chartertrafikken. Henvendelsen fra det norske flyselskapet Airwing tyder på at det nå er et slikt behov. Luftfartstilsynet undersøker nærmere om det er flere flyselskaper som har tilsvarende utfordringer som Airwing. Dersom disse undersøkelsene bekrefter at det er et reelt behov for ytterligere regulering, vil jeg be Luftfartstilsynet i dialog med britiske luftfartsmyndigheter undersøke hvordan dette kan løses på best mulig måte og gjennomføre eventuelle nødvendige endringer.