Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:9 (2022-2023)
Innlevert: 03.10.2022
Sendt: 11.10.2022
Besvart: 11.10.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Vil statsråden følge opp det historiske vedtaket fra Vestland fylkesting som erkjenner at papirløse migranter har helseutfordringer og ikke har tilgang til grunnleggende menneskerettigheter i Norge?

Begrunnelse

27. september ble det vedtatt i Vestland fylkesting at «Vestland fylkeskommune erkjenner at papirlause migrantar har helseutfordringar og ikkje tilgang til grunnleggande menneskerettar i Vestland og Noreg». I tillegg ber Vestland fylkesting fylkeskommunen om å lage en oversikt over papirløse i fylket og hvilke utfordringer de har. Fylkesdirektøren fikk beskjed om å lage en arbeidsgruppe som skal melde tilbake innen mars neste år. Direktøren ble også bedt om å vurdere strakstiltak – for eksempel å gi papirløse tilgang på videregående skolegang. Dette fikk støtte fra samtlige partier, deriblant regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Bare Fremskrittspartiet, Pensjonistpartiet og Folkets Parti stemte imot.
I motsetning til land som Sverige, England og Nederland har ikke Norge et utbygd helsetilbud til papirløse migranter. De blir derimot henvist til hjelp ved «akutte tilstander» og til en viss grad til spesialisthelsetjenesten. Det fremgår av NRK Vestland-saken at tall fra Utlendingsdirektoratet viser at det ved utgangen av august bodde 445 personer med utreiseplikt på norske asylmottak. Men, mange papirlause bor ikke på mottak. Derfor er det umulig å vite nøyaktig hvor mange i denne kategorien som bor i Norge.
Lederen for Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo ser hvordan de papirløse sliter og forteller i dagens Klassekampen 3. oktober at de har hatt flere dødsfall fordi enkelte ikke får helsehjelp i tide. Vedkommende forteller også at de gjennom de 13 årene senteret i Oslo har vært åpent, har behandlet rundt 5300 papirløse. Mange av dem har kommet fra andre fylker enn Oslo. De håper at vedtaket i Vestland fylkesting følges opp av nasjonale politikere.
Senest i 2020 slo en FN-komite fast at Norge bryter menneskerettighetene ved ikke å tilby papirløse migranter helsehjelp på lik linje med resten av befolkninga. Vedtaket i Vestland fylkesting er derfor et historisk og viktig vedtak som undertegnede håper at statsråden og regjeringa vil følge opp.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Alle som oppholder seg i Norge, har rett til øyeblikkelig hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og fra spesialisthelsetjenesten.
Både menneskerettighetene og rent humanitære hensyn taler for å gi et tilbud som går utover øyeblikkelig hjelp. Alle som oppholder seg i Norge, har derfor også rett til helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente. Det omfatter blant annet situasjoner der pasientens tilstand er slik at det mest sannsynlig i løpet av kort tid vil oppstå et behov for øyeblikkelig hjelp.
Barn og gravide uten lovlig opphold har i stor grad samme rett til helsehjelp som personer med lovlig og fast opphold. Dette er i tråd med blant annet FNs barnekonvensjon som krever at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved utformingen av tjenestetilbudet.
Personer som er psykisk ustabile og utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse, har rett til psykisk helsevern også når de oppholder seg ulovlig i Norge.
Alle som oppholder seg i Norge har dessuten rett til svangerskapsavbrudd etter reglene i abortloven og smittevernhjelp etter smittevernloven.
Regelverket er samlet og tydeliggjort i forskrift 16. desember 2011 nr. 1255 om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket.
Representanten viser til at mange personer uten lovlig opphold fra andre fylker oppsøker Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo. Den enkelte kommune har plikt til å dimensjonere allmennlegetjenesten til å behandle alle pasienter som til enhver tid oppholder seg i kommunen. Dette gjelder også de som ikke har rett til å stå på liste hos fastlege. Det er opp til kommunen å velge den organiseringen som er hensiktsmessig, for eksempel bruk av legevakt, kommunelege eller ved å inngå særskilte avtaler med enkelte fastleger.
Jeg er kjent med uttalelsen fra FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter i komitéens sjette rapport om Norge fra 2020.
Representanten viser til ordninger i andre land som skal være mer generøse enn den norske. Det er generelt vanskelig å sammenligne tjenester i forskjellige land. Det må uansett være opp til hvert enkelt land å bestemme hvilke tjenester man mener at det er rimelig å yte innenfor de rammene som menneskerettighetene setter.
Det stemmer at personer med lovlig opphold i Norge jevnt over har mer omfattende rettigheter til helsehjelp enn personer uten lovlig opphold. Ved tildeling av sentrale velferdsytelser har myndighetene adgang til å legge vekt på hvilken tilknytning en person har til landet, for eksempel gjennom oppholdsgrunnlag, bosetting og medlemskap i folketrygden. Personer uten lovlig opphold vil generelt ha en svakere tilknytning til Norge enn personer med oppholdsgrunnlag. En slik forskjellsbehandling når det gjelder rettigheter til helsetjenester, anses som saklig og innenfor menneskerettighetene.
Jeg mener gjeldende regelverk innfrir våre internasjonale forpliktelser. Jeg ser derfor ikke behov for å foreslå generelle utvidelser av rettighetene som personer uten fast opphold i Norge har til helse- og omsorgstjenester.
Jeg mener at oppmerksomheten bør rettes mot å sikre at pasienter uten lovlig opphold faktisk får den helsehjelpen de har krav på. Jeg har tidligere signalisert behov for en gjennomgang for å sikre at rettighetene praktiseres etter intensjonen. Departementet er i ferd med å forberede en slik gjennomgang.