Skriftlig spørsmål

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Vil næringsministeren som ansvarlig for offentlige innkjøp treffe tiltak for at det offentlige bidrar til økt norsk matproduksjon og selvforsyning ved å etterspørre og kjøpe en vesentlig større andel norskprodusert mat?

Grunngiving

Beredskapskommisjonen har nettopp slått fast at Norge bør øke matvareberedskapen ved å produsere mer mat selv. I Hurdalsplattformen har regjeringen satt 50 % selvforsyning på mat som mål, et mål Norge foreløpig er langt fra å nå. Bønder, leder i Innlandet Bondelag og administrerende direktør i Gartnerhallen Elisabeth Morthen, mener i NRK 7.6.23 at norsk jordbruk godt kan produsere mer mat, men at det forutsetter at etterspørselen etter norsk mat øker. Et åpenbart virkemiddel som kan bidra til økt etterspørsel uten å kreve kompliserte inngrep i det private markedet, er at det offentlige i større grad etterspør norskprodusert mat i sine innkjøp.

Svar

Jan Christian Vestre: En økning i norsk matproduksjon er et viktig mål for denne regjeringen. Regjeringen viser med jordbruksoppgjørene i 2022 og 2023 at vi prioriterer matproduksjon over hele landet. Sammen med fjorårets jordbruksavtale, legges det med enigheten i jordbruksoppgjøret 2023 til rette for en nivåheving av inntektsmulighetene på 100 000 kroner ut over kronemessig lik inntektsvekst som gjennomsnittet av lønnsmottakerne. Oppgjørene i 2022 og 2023 legger til rette for økte inntektsmuligheter i alle produksjoner. I Hurdalsplattformen viser vi blant annet til at økt norsk matproduksjon er en kritisk del av norsk beredskap. I tillegg legger vi vekt på at matproduksjon skal foregå på en bærekraftig og klimavennlig måte. Derfor har regjeringen en ambisjon om å øke bruken av norskprodusert/ lokal mat i offentlige virksomheter.
Offentlige oppdragsgivere har allerede gode muligheter for, gjennom sine anskaffelser, å legge til rette for lokale og regionale leverandører, for eksempel matprodusenter. Blant annet har oppdragsgiver vid adgang til å oppstille krav og kriterier i anskaffelsesprosessen som er knyttet til miljø og bærekraft. Oppdragsgiver har også adgang til å vektlegge kvalitet over pris i den enkelte anskaffelse. Disse forholdene kan i enkelte tilfeller være til fordel for norskprodusert mat.
I tillegg har oppdragsgivere etter dagens regelverk plikt til å vurdere å dele opp større anskaffelser i delkontrakter. Formålet er å sikre gode tilbud og et konkurransedyktig leverandørmarked også i fremtiden, men det kan også bidra til å legge til rette for små og mellomstore bedrifter, slik lokale leverandører gjerne er. Dersom anskaffelsen ikke deles opp, skal dette begrunnes i anskaffelsesdokumentene.
Regjeringen ønsker imidlertid å legge enda bedre til rette for lokale og regionale leverandører. Det følger av Hurdalsplattformen at regjeringen vil sikre at statlige og kommunale anskaffelser er utformet slik at lokale og regionale leverandører kan delta i konkurransen om hele eller deler av oppdraget. Dette er bakgrunnen for at Anskaffelsesutvalget, som ble utnevnt 4. november 2022, skal vurdere endringer i anskaffelsesregelverket som sikrer at offentlige anskaffelser har en utforming og størrelse som gjør det mulig for lokale og regionale aktører å delta i konkurransen om hele eller deler av oppdraget, og adgangen til å velge lokale og regionale leverandører, innenfor det EØS-rettslige handlingsrommet. Anskaffelsesutvalget skal behandle denne delen av mandatet i sin andre delrapport, som skal leveres i mai 2024.
Også andre regelverksprosesser på anskaffelsesområdet kan øke graden av norskprodusert mat i offentlige anskaffelser. Regjeringen har i Hurdalsplattformen varslet at det vil innføres krav om at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 prosent i offentlige anskaffelser og høyere der det er relevant. Et høringsnotat med tre ulike forslag til en slik regel var på høring frem til 8. mars 2023, og høringsinnspillene er nå til vurdering i departementet.

Stortinget.no

Skriftleg spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til næringsministeren

Spørsmål

Grunngiving

Svar