Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:2100 (2023-2024)
Innlevert: 23.05.2024
Sendt: 23.05.2024
Besvart: 03.06.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Det vises til Statsregnskapet for 2023 som ble lagt fram i vår. For arbeidsgiveravgiften framgår det på side 191 at inntektene på kapittel 5700 post 72 ble om lag 3 milliarder kroner lavere enn budsjettert i nysalderingen for 2023.
Hva er forklaringen på dette?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Den lavere regnskapsførte arbeidsgiveravgiften på kapittel 5700 post 72 skyldes i hovedsak at innbetalingen av den ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 pst. for lønn over 750 000 kroner, som ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet 2023, ble lavere enn anslått i 2023, og tilsvarende høyere i 2024.
Forslaget om å innføre den ekstra arbeidsgiveravgiften ble anslått å gi et brutto proveny på 10 758 mill. kroner påløpt og 8 965 mill. kroner bokført i 2023. Dette anslaget lå også til grunn for forslaget på kapittel 5700 post 72 i nysaldert budsjett.
Tall fra a-ordningen viser i etterkant at påløpt proveny fra den ekstra avgiften ble om lag 10,5 mrd. kroner i 2023. Bokført proveny i 2023 ble derimot bare om lag 5,9 mrd. kroner, som er vel 3 mrd. kroner lavere enn ventet. Det lavere bokførte provenyet skyldes at en større andel enn ventet av den ekstra arbeidsgiveravgiften først ble beregnet i november og desember 2023, og bokført i januar i 2024 i forbindelse med innbetalingen av 6. termin.
Denne forskyvningen av inntektene mellom 2023 og 2024 er innarbeidet i Revidert nasjonalbudsjett 2024.