Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til kommunal- og distriktsministeren

Spørsmål

Abid Raja (V): Er det en tilsiktet konsekvens av endring i retningslinjer for tilskudd til studentboliger fra husbanken at ikke-kommersielle studentboligstiftelser som stiftelsen Anker ikke lenger skal kunne motta tilskudd for bygging av studentboliger, og hva vil statsråden gjøre for at ikke-kommersielle studentboligstiftelser kan bli et reelt supplement til studentsamskipnadene?

Begrunnelse

Det er stor mangel på studentboliger, særlig i de store byene. Dette, kombinert med stadig færre utleieboliger og økende leiepriser gjør det stadig vanskeligere for studenter å finne seg et rimelig sted å bo under studietida. Slike gode, og rimelige studentboliger er viktige for å sikre lik rett til høyere utdanning. Regjeringen har derfor satt som mål at det skal bygges 3000 studentboliger hvert år. Statlig tilskudd, og husbanklån er viktige finansieringskilder for å bygge flere studentboliger.

I tillegg til studentsamskipnadene er det også flere stiftelser som bidrar med bygging av studentboliger. Fra 2023 til 2024 har kravet for hvilke stiftelser som kan få tilskudd til bygging av studentboliger blitt skjerpet inn. De nye retningslinjene sier at:

«Stiftelsen kan i begrenset grad også drive annen aktivitet utover forvaltning av studentboliger, slik som for eksempel kiosk eller liten dagligvarehandel. Uteleie av tilleggsarealer i direkte tilknytning til studentboligbygget kan aksepteres, f.eks utleie til butikk, servering, parkeringsplasser, trening o.l. i første etasje.»

Ankerstiftelsen er en ikke-kommersiell aktør, som har som formål å tilby studentboliger. Stiftelsen driver også kommersiell virksomhet for å finansiere utbygging og lavere leie av studentboligene. Stiftelsen har nylig kjøpt en eiendom i Platousgate i Oslo, som de ønsker å bygge om til studentboliger. Likevel har stiftelsen fått avslag på sin søknad om tilskudd. Begrunnelsen for avslaget har vært i de nye retningslinjene for studentboligtilskudd, og at stiftelsen driver for omfattende næringsvirksomhet. Dette til tross for at overskuddet fra stiftelsens næringsvirksomhet finansierer studentboligene.

Svar

Oddmund Hoel: Spørsmålet er stila til kommunal- og distriktsministeren, men blir svart på av meg som forskings- og høgare utdanningsminister fordi eg er ansvarleg statsråd for tilskotsordninga til bygging av studentbustader.
Endringane Kunnskapsdepartementet og Husbanken gjorde i 2023 i Retningslinjer for tilskudd til studentboliger fra Husbanken var ei presisering av eksisterande regelverk som regulerer kven som kan tildelast tilskot til bygging av studentbustader.
Kunnskapsdepartementet og Husbanken har fått fleire spørsmål om kva slags kriterium som ligg til grunn for å bli rekna som ein studentbustadstiftelse. Med denne bakgrunnen såg departementet behov for å presisere kriteria for å kunne klassifiserast som ein studentbustadstiftelse.
Da lov om studentsamskipnader vart endra med verknad frå 2013, foreslo departementet å definere kva ein studentbustadstiftelse er. I høyringsnotatet skreiv departementet: «Med studentboligstiftelse mener departementet en stiftelse som har til hovedformål å forvalte boliger til studenter. Med forvaltning menes blant annet utleie av boliger til studenter og generelt vedlikehold av studentboligene. En studentboligstiftelse kan i begrenset grad også drive annen aktivitet utover forvaltning av studentboliger, slik som for eksempel kioskvirksomhet.». Departementet foreslo den gongen å legge inn følgande presisering i forskrift om tilskudd til studentboliger § 2: «Med studentboligstiftelse menes en stiftelse jf. lov om stiftelser § 2, som i all hovedsak har forvaltning av studentboliger som formål.». Etter innspel frå Justisdepartementet ble formuleringa tatt inn i lov om studentsamskipnader § 2 i staden.
Ettersom lov om studentsamskipnader § 2 fjerde ledd allereie slår fast at ein studentbustadstiftelse er ein stiftelse som i all hovudsak har forvaltning av studentbustader som formål, bestemte departementet at kriteria som ligg til grunn for å bli rekna som ein studentbustadstiftelse skulle tas inn i retningslinjene. Retningslinjene ble formulert som følgande:
• Stiftelsens formål er å erverve, bygge og leie ut studentboliger
• Stiftelsen kan i begrenset grad også drive annen aktivitet utover forvaltning av studentboliger, slik som for eksempel kiosk eller liten dagligvarehandel. Utleie av tilleggsarealer i direkte tilknytning til studentboligbygget kan aksepteres, f.eks. utleie til butikk, servering, parkeringsplasser, trening o.l. i første etasje.
Endringane i retningslinjene klargjorde derfor eksisterande regelverk. Stiftelsar som Stiftelsen Anker studentboliger og hotel (Anker STI) som driv betydeleg næringsverksemd i form av hotell, apartments, hostell, utleige av butikklokale og parkeringsanlegg i tillegg til forvaltning av studentbustader var heller ikkje før endringane rekna som ein kvalifisert tilskotsmottakar i tråd med regelverket for tilskotet.
Studentbustader blir bygd som eit spleiselag mellom staten og studentane via studentsamskipnadane. Studentsamskipnadane bidrar til at studentane får ein betre studiekvardag ved at samskipnadanes overskot går direkte tilbake til studentane gjennom drift av velferdstilbod som studentbustader, studentkafear, studentbarnehagar, studenthelsetenester, rådgjeving og studentidrett. Studentsamskipnadane er derfor best eigna til å forvalte studentbustader sidan dei garanterer studentstyring, langsiktig eigarskap og studentvenlege prisar.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til kommunal- og distriktsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar