Skriftlig spørsmål fra Torgrim Hogstad Hallem (V) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:2105 (2023-2024)
Innlevert: 23.05.2024
Sendt: 24.05.2024
Besvart: 31.05.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande

Torgrim Hogstad Hallem (V)

Spørsmål

Torgrim Hogstad Hallem (V): Hvorfor velger statsråden å se bort ifra inntektsystemutvalgets anbefalinger om å avvikle grunnskoletillegget, og mener statsråden det er riktig å detaljstyre kommunenes skolestruktur når konsekvensen kan gå på bekostning av andre prioriteringer som for eksempel evnen til og tiden det tar å oppfylle lærernorm i en kommune?

Begrunnelse

I 2022 ble det innført et eget grunnskoletilskudd innenfor inntektssystemet, der kommunene får tilskudd etter antall grunnskoler i kommunen. Inntektssystemutvalget vurderte at er dette et eksempel på en omfordeling innenfor inntektssystemet som legger en føring på hvordan kommunene skal organisere seg, selv om det ikke er en formell binding på bruken av midlene. Utvalget mente denne typen omfordeling er uheldig, og skrev i sin vurdering at slike ordninger bør i størst mulig grad unngås. En konsekvens av tilskuddet i noen kommuner med mange grunnskoler er en skjevhet mellom skolene i oppfyllelse av lærernorm. Det er etter spørsmålsstillers syn uheldig dersom man viderefører incentiver som går på bekostning av andre viktige mål vi har for kvaliteten i skolen, som for eksempel elevers tilgang på nok kvalifisert personell.

Erling Sande (Sp)

Svar

Erling Sande: Regjeringa er oppteken av at alle innbyggarar i heile landet skal ha gode skular, trygge barnehagar og ei god og verdig eldreomsorg. Derfor foreslår regjeringa i kommuneproposisjonen for 2025 endringar i inntektssystemet for å gjere det meir rettferdig, og ein vekst i dei frie inntektene til kommunesektoren på om lag 6,4 milliardar kroner i 2025.
Som ei oppfølging av Hurdalsplattforma innførte Regjeringa i 2022 eit grunnskoletilskot, innafor rammetilskotet til kommunane. Tilskotet blir fordelt med eit beløp per kommunale grunnskule i kommunen, og satsen er 541 317 kroner i 2024. Samla for kommunane utgjer tilskotet 1,328 mrd. kroner i 2024.
Eg har registrert tilrådinga frå inntektssystemutvalet om å avvikle grunnskoletilskotet, men eg meiner at grunnskoletilskotet er eit viktig signal om verdien av ein desentralisert skolestruktur og eit sentralt verkemiddel for å sikre tenester nær folk. Regjeringas forslag til betydeleg vekst i dei frie inntektene i 2025 legg til rette for at kommunane òg kan bygge ut og forbetre andre tenester til dømes for barn og eldre. I Kommuneproposisjonen 2025 foreslår derfor Regjeringa etter ei samla vurdering at tilskotet blir vidareført slik det er i dag.