Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til næringsministeren

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Hvilke vurderinger ligger til grunn for at Næringsdepartementet under generalforsamlingene i Telenor og Equinor stemte for økning av konsernsjefenes fastlønn, uten noen form for merknad?

Begrunnelse

Viser til oppslag i blant annet Dagens Næringsliv om at regjeringen som største eier stemte for kraftige lønnshopp for konsernsjefene i Telenor og Equinor, som en tilpasning til nye regler for bonuser i eierskapsmeldingen, som begrenser bonus til 25 prosent av fastlønn. Næringsministeren har tidligere understreket at det ikke kan være en automatikk i at reduksjonen av bonus gir økning i fastlønn og at styrets begrunnelse ville være avgjørende for stemmegivningen. Vi vil gjerne vite hvilke begrunnelser statsråden har fått fra selskapene og hvordan man mener økningen harmonerer med kravene til økt moderasjon i eierskapsmeldingen.

Svar

Cecilie Myrseth: I Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap (eierskapsmeldingen) og i statens reviderte retningslinjer for lederlønn har regjeringen styrket forventningene til moderasjon i lederlønn.
Regjeringen har også sørget for at statens forventninger til maksimalt tillatt bonusramme er redusert, fra 50 pst. til 25 pst. Vi har også uttrykt en forventning om at det ikke bør være automatikk i at reduksjon i bonus kompenseres med økning i fastlønnen.
Samtidig skal godtgjørelsen være konkurransedyktig, jf. eierskapsmeldingen. Selskapene der staten er eier er noen av våre største og viktigste. De skaper arbeidsplasser og overskudd som er med på å finansiere velferden. De må kunne rekruttere og holde på dyktige medarbeidere.
Det er styret og administrerende direktør i selskapene som er ansvarlige for å fastsette godtgjørelsen til hhv. administrerende direktør og øvrige ledende ansatte. Dette følger av selskapslovgivningens rollefordeling og legges til grunn for statens eierutøvelse. Det er også styrene som er nærmest til å vurdere hva som er nødvendig og riktig nivå på godtgjørelsen for å kunne tiltrekke seg og beholde sine ledende ansatte. Staten som eier er opptatt av at styrene gjør grundige vurderinger av hva som er nødvendig godtgjørelse, herunder eventuell kompensasjon for redusert bonuspotensial. Vi forventer at styrene i slike vurderinger utviser moderasjon, og at de begrunner sine beslutninger i lys av statens forventninger.
I Equinor ble bonuspotensialet redusert fra 45 pst. av fastlønn til 25 pst. av fastlønn med virkning fra 1. januar 2024 gjennom retningslinjene som ble vedtatt på generalforsamlingen i 2023. I lønnsrapporten for 2023 fremgår det at dette er kompensert for gjennom økt fastlønn, noe styret begrunner med at en ensidig redusert bonusramme ville svekket konkurransedyktigheten til godtgjørelsen til konsernledere og medført utfordringer med å rekruttere og beholde disse. For Telenor ble den årlige variable lønnen redusert fra maksimalt 50 pst. til 25 pst. av grunnlønn med virkning fra 1. januar 2024, også der gjennom nye retningslinjer vedtatt på generalforsamling i 2023. Det fremgår av lønnsrapporten for 2023 at styret har besluttet å justere grunnlønnen for å sikre at konsernledelsens samlede kompensasjon er på nivå med markedet og fortsetter å være konkurransedyktig. Endringen vil ikke øke nivået på samlet kompensasjon, men påvirker forholdet mellom faste og variable lønnselementer.
Jeg oppfatter at styrene i de to selskapene har gjort grundige vurderinger for å ivareta forventningene i eierskapsmeldingen.
Selv om vi ikke har oversikt over årets tall for alle selskapene ennå, disse vil fremgå av lønnsrapportene for 2024, opplever jeg det som positivt at maksimalt oppnåelig godtgjørelse reduseres gjennom endringen av eierpolitikken. Jeg forventer også at den forsterkede moderasjonsforventningen og forventningen om begrunnelser som vi innførte i ny eierskapsmelding vil bidra til en høyere bevisstgjøring om moderasjon i styrene.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til næringsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar