18. Fra Carl I, Hagen: «Det henstilles til Regjeringen å fremme forslag, samt gjennomføre de nødvendige endringer for å iverksette en ny Svalbardpolitikk basert på disse retningslinjer: Pkt. 1. Staten kjøper A/S Store Norske Spitsbergen Kulkompani alle anlegg som på fastlandet vanligvis medfører offentlig eie og vedlikehold, så som veier, vannforsyning, elektrisitetsforsyning, kloakkanlegg, samfunnshus, museum, havneanlegg, m.m., samt eiendomsretten til de områder i Longyearbyen og Svea som anses nødvendig for å sikre seg tilstrekkelige områder til utvikling av disse samfunn. Pkt. 2. Det gis tillatelse til bygging og drift av normale forretningsmessige virksomheter som private ønsker å etablere, så som forskjellige typer forretninger, hotellvirksomhet, restaurantvirksomhet, verksteder m.m. Pkt. 3. Det gjennomføres de samme ordninger som gjelder fastlandet, når det gjelder Svalbardinnbyggernes adgang til å eie hus og hytte og til å selge slike til andre. Pkt. 4. Det opprettes de nødvendige administrative organer for å gjennomføre ovennevnte punkter, samt etableres et regelverk for turister som måtte ønske å komme til Svalbard som dekker de nødvendige behov som deres sikkerhet og begrensninger måtte medføre som følge av klimaet. Det innføres en avgift for turister som dekker omkostningene ved dette arbeid, og eventuelle hjelpeoperasjoner. Pkt. 5. Svalbardrådet søkes organisert med hensyn til valg og tilføring av myndighet over lokale forhold som anses formålstjenlig med den hensikt å opprette så langt som mulig forhold som gjelder i en vanlig fastlandskommune. Pkt. 6. Alle statsfunksjonærer på Svalbard tilsettes etter de samme prinsipper som gjelder for statsfunksjonærar på fastlandet med hensyn til ansettelsesforhold. Staten holder boliger for de som måtte ønske dette basert på vanlige husleiekontrakter, men de som ønsker å selv kjøpe eller bygge bolig, gis tillatelse til dette på vanlig måte som gjelder fastlandet. Pkt. 7. Det gjennomføres lovendringer som medfører at reisende mellom fastlandet og Svalbard behandles tollmessig som reisende mellom steder på fastlandet. Pkt. 8. De samme skatte- og avgiftsregler som gjelder på fastlandet, gjennomføres på Svalbard, men Svalbard opprettes som en ny arbeidsgiveravgiftssone med negativ arbeidsgiveravgift som kompenserer for dette og bruttolønnsnivået for de statsansatte funksjonærer på Svalbard oppjusteres etter det som måtte være nødvendig for å sikre kvalifisert arbeidskraft. Svalbardrådets administrasjon disponerer en tilsvarende andel av skatten som fastlandskommunene. Pkt. 9. Statens administrative ansvar for Svalbard overføres fra Justisdepartementet til Kommunal- og arbeidsdepartementet som i så stor grad som mulig behandler Svalbard som en vanlig fastlandskommune. Pkt. 10. De spesielle forhold som følger av Svalbardtraktaten innarbeides i det nødvendige lov og forskriftsverk som følger av disse retningslinjer.»

Tema: Regjeringen oversendt (Storting 1982/1983)

Publikasjoner tilhørende saken: Stortingstidende

Fra hovedregister:

18. Fra Carl I, Hagen: «Det henstilles til Regjeringen å fremme forslag, samt gjennomføre de nødvendige endringer for å iverksette en ny Svalbardpolitikk basert på disse retningslinjer: Pkt. 1. Staten kjøper A/S Store Norske Spitsbergen Kulkompani alle anlegg som på fastlandet vanligvis medfører offentlig eie og vedlikehold, så som veier, vannforsyning, elektrisitetsforsyning, kloakkanlegg, samfunnshus, museum, havneanlegg, m.m., samt eiendomsretten til de områder i Longyearbyen og Svea som anses nødvendig for å sikre seg tilstrekkelige områder til utvikling av disse samfunn. Pkt. 2. Det gis tillatelse til bygging og drift av normale forretningsmessige virksomheter som private ønsker å etablere, så som forskjellige typer forretninger, hotellvirksomhet, restaurantvirksomhet, verksteder m.m. Pkt. 3. Det gjennomføres de samme ordninger som gjelder fastlandet, når det gjelder Svalbardinnbyggernes adgang til å eie hus og hytte og til å selge slike til andre. Pkt. 4. Det opprettes de nødvendige administrative organer for å gjennomføre ovennevnte punkter, samt etableres et regelverk for turister som måtte ønske å komme til Svalbard som dekker de nødvendige behov som deres sikkerhet og begrensninger måtte medføre som følge av klimaet. Det innføres en avgift for turister som dekker omkostningene ved dette arbeid, og eventuelle hjelpeoperasjoner. Pkt. 5. Svalbardrådet søkes organisert med hensyn til valg og tilføring av myndighet over lokale forhold som anses formålstjenlig med den hensikt å opprette så langt som mulig forhold som gjelder i en vanlig fastlandskommune. Pkt. 6. Alle statsfunksjonærer på Svalbard tilsettes etter de samme prinsipper som gjelder for statsfunksjonærar på fastlandet med hensyn til ansettelsesforhold. Staten holder boliger for de som måtte ønske dette basert på vanlige husleiekontrakter, men de som ønsker å selv kjøpe eller bygge bolig, gis tillatelse til dette på vanlig måte som gjelder fastlandet. Pkt. 7. Det gjennomføres lovendringer som medfører at reisende mellom fastlandet og Svalbard behandles tollmessig som reisende mellom steder på fastlandet. Pkt. 8. De samme skatte- og avgiftsregler som gjelder på fastlandet, gjennomføres på Svalbard, men Svalbard opprettes som en ny arbeidsgiveravgiftssone med negativ arbeidsgiveravgift som kompenserer for dette og bruttolønnsnivået for de statsansatte funksjonærer på Svalbard oppjusteres etter det som måtte være nødvendig for å sikre kvalifisert arbeidskraft. Svalbardrådets administrasjon disponerer en tilsvarende andel av skatten som fastlandskommunene. Pkt. 9. Statens administrative ansvar for Svalbard overføres fra Justisdepartementet til Kommunal- og arbeidsdepartementet som i så stor grad som mulig behandler Svalbard som en vanlig fastlandskommune. Pkt. 10. De spesielle forhold som følger av Svalbardtraktaten innarbeides i det nødvendige lov og forskriftsverk som følger av disse retningslinjer.»

Se originalsiden av hovedregisteret

Se saker fra samme tema:

Se saker fra relaterte tema: