Oversikt over bevilgningsforslagene
på de ulike kapitler og poster under rammeområde
12 i St.prp. nr. 1
(1999-2000) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (1999-2000)
(90 poster behandles av finanskomiteen utenfor
rammesystemet)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 9 |
Utgifter i hele kroner |
|
Olje- og energidepartementet |
1800 | | Olje-
og energidepartementet (jf. kap. 4800) | 119 425
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 95 425 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 19 000 000 |
| 70 | Internasjonalisering av
petroleumsvirksomheten | 5 000 000 |
1810 | | Oljedirektoratet
(jf. kap. 4810) | 282 000
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 224 500 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 52 500 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres ... | 5 000 000 |
1820 | | Norges
vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829) | 279 000
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 188 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 38 000 000 |
| 30 | Forbygningsarbeider og
oppryddingstiltak, kan overføres | 42 000 000 |
| 70 | Tilskudd til lokale el-forsyningsanlegg, kan overføres | 1 000 000 |
| 73 | Tilskudd til utjevning
av overføringstariffer, kan overføres | 10 000 000 |
1825 | | Omlegging
av energibruk og energiproduksjon .. | 355 000
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 58 000 000 |
| 72 | Tilskudd, kan
overføres | 295 000 000 |
| 73 | Produksjonsstøtte
til vindkraft | 2 000 000 |
1830 | | Energiforskning
(jf. kap. 4829) | 211 400
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 14 500 000 |
| 50 | Norges forskningsråd, kan overføres | 189 500 000 |
| 70 | Internasjonale
samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres | 7 400 000 |
1891 | | Oljeforsyningsberedskap
| 22 270
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 21 130 000 |
| 30 | Sikring og oppgradering
av drivstoffanlegg, kan overføres | 1 140 000 |
1892 | | Kraftforsyningsberedskap
| 3 160
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 560 000 |
| 70 | Tilskudd til sikringstiltak, kan overføres | 2 600 000 |
|
Petroleumsvirksomheten |
2440 | | Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 5440) | 20 320
000 000 |
| 22 | Fjerningsutgifter | 20 000 000 |
| 30 | Investeringer | 19 700 000 000 |
| 50 | Overføring til
Statens petroleumsforsikringsfond | 600 000 000 |
2441 | | Petroleumsrettet
teknologiutvikling | 100 000
000 |
| 50 | Prosjektrettet teknologiutvikling
i petroleumsvirksomheten, kan overføres | 100 000 000 |
2442 | | Disponering
av innretninger på kontinentalsokkelen | 110 000
000 |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | 110 000 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 12 | 21
802 255 000 |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
4810 | | Oljedirektoratet
(jf. kap. 1810) | 94 950
000 |
| 1 | Gebyr- og avgiftsinntekter
| 2 100 000 |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet
| 14 000 000 |
| 3 | Refusjon av tilsynsutgifter
| 54 000 000 |
| 4 | Salg av undersøkelsesmateriale
| 16 000 000 |
| 5 | Salg av publikasjoner | 4 000 000 |
| 6 | Ymse inntekter | 1 750 000 |
| 8 | Inntekter barnehage | 3 100 000 |
4820 | | Norges
vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820) | 45 000
000 |
| 1 | Gebyr- og avgiftsinntekter
| 12 000 000 |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet
| 33 000 000 |
4829 | | Konsesjonsavgiftsfondet
(jf. kap. 1820 og 1830) | 113 500
000 |
| 50 | Overføring fra
fondet | 113 500 000 |
4860 | | Statsforetak
under Olje- og energidepartementet | 90 000
000 |
| 80 | Inntekter fra oppgjørsordningen
for utenlandshandelen med kraft | 90 000 000 |
|
Inntekter fra petroleumsvirksomheten |
5440 | | Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 2440) | 68 200
000 000 |
| 24 | Driftsresultat: | 44 400 000 000 |
| | 1 Driftsinntekter | 88
600 000 000 |
| | 2 Driftsutgifter | -18
400 000 000 |
| | 3 Lete- og feltutviklingsutgifter
| -2
000 000 000 |
| | 4 Avskrivninger | -15
500 000 000 |
| | 5 Renter | -8
300 000 000 |
| 30 | Avskrivninger | 15 500 000 000 |
| 80 | Renter | 8 300 000 000 |
|
Renter og utbytte m.v. |
5608 | | Renter
av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet
| 319
000 000 |
| 80 | Renter, Statnett SF | 128 000 000 |
| 81 | Renter,
Statkraft SF | 191 000 000 |
| | Sum
inntekter rammeområde 12 | 68 862 450 000 |
| | Netto
rammeområde 12 | -47
060 195 000 |
Komiteen har ved Stortingets
vedtak 19. oktober 1999 fått tildelt kapitler under rammeområde
12 Olje og energi, jf. Innst. S. nr. 2 (1999-2000). Ved Stortingets
vedtak 26. november 1999 er netto utgiftsramme for rammeområde
12 fastsatt til -47 115 195 000 kroner, jf. Budsjett-innst. S. nr.
I (1999-2000).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Olav Akselsen, Inga Balstad, Aud Blattmann, Bent Hegna, Torny Pedersen og
lederen Jens Stoltenberg, vil understreke at forbruk og
produksjon av energi er viktig for verdiskapningen og sysselsettingen.
Samtidig er energi og miljø nært knyttet sammen.
Ikke minst klimaproblemene er uløselig knyttet til produksjon
og forbruk av energi. Derfor er det viktig at energiressursene forvaltes
slik at de sikrer verdiskapning, og at det skjer på en måte
som er i overensstemmelse med hensynet til miljøet. Disse
medlemmer vil videre vise til at olje- og gassressursene
er ikke fornybare ressurser og at de må forvaltes slik
at de kommer framtidige generasjoner til gode.
Disse medlemmer vil peke på at
norske kraftselskaper i økende grad er utsatt for konkurranse
fra store internasjonale selskaper, og at det foretas mange oppkjøp. Dissemedlemmer mener
det er viktig å ha et sterkt Statkraft for å møte
denne konkurransen, både for å sikre norsk offentlig
eierskap, opprettholde vannkraftkompetansen og ivareta forpliktelsene
overfor kraftkrevende industri. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen har foreslått å ta et utbytte
fra Statkraft på 600 mill. kroner for 1999. Konsernets resultat
etter skatt er anslått til om lag 800 mill. kroner. Det
betyr en utbytteprosent på om lag 75 pst. Dette er svært
høyt og svekker Statkrafts muligheter til å delta
i omstruktureringen i det nordiske og nordeuropeiske kraftmarkedet. Dissemedlemmer viser
i den forbindelse til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene
der man for å gi selskapet økt finansiell handlefrihet,
konverterer hele statens ansvarlige lån tilStatkraft
omtil egenkapital.
Disse medlemmer er enige i at
innsatsen for alternative energikilder må trappes opp,
men vil vise til at også naturgass vil spille en viktig
rolle i en mer miljøvennlig energipolitikk. Det finnes
i dag en rekke gode prosjekter for introduksjon av naturgass. I
en introduksjons- og utviklingsfase vil det også være
nødvendig med offentlig støtte. Disse medlemmer vil ha
en langt mer offensiv politikk på dette området
og gi naturgass en større plass i den framtidige energiforsyningen.
Etter disse medlemmers syn, er det riktig å starte
opptrappingen til introduksjon av naturgass allerede nå.
Disse medlemmer støtter
den betydelige økningen i tilskuddene til introduksjon
av fornybare energikilder og enøk. Disse medlemmer har
likevel merket seg at det ikke har vært mulig å nyttiggjøre
seg det bevilgede beløpet for 1999, og vil bemerke at omgjøringen
til tilsagnsfullmakt gjør at vi reelt sett får et
lavere aktivitetsnivå enn opprinnelig forutsatt.
Disse medlemmer vil peke på den
alvorlige situasjonen i olje- og oljerelatert industri. Mangelen
på nye prosjekter på norsk sokkel forårsaker
lav aktivitet, permitteringer og fare for økende ledighet.
På bakgrunn av behovet for å få fram
prosjekter på norsk sokkel, så støtter disse
medlemmer tiltak som er foreslått for å øke
aktivitetsnivået, som for eksempel reduksjoner i CO2-avgiften og produksjonsavgiften. Disse
medlemmer vil videre vise til at Stortinget i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 1999 ba Regjeringen gå feltvis
til verks for å få fram prosjekter på norsk
sokkel. Disse medlemmer er kjent med at et vanninjeksjonsprosjekt
på Valhall er under planlegging, og mener dette er blant
prosjektene som bør få særskilt oppfølging.
Prosjektet vil kunne gi om lag 9 500 årsverk i utbyggingsfasen
og investeringer i størrelselsorden 3 mrd. kroner. Det
er foreløpig ikke tatt en beslutning om utbygging. Disse
medlemmer har gått inn for å avvikle produksjonsavgiften
for dette feltet over ett år, i stedet for en gradvis nedtrapping
over tre år, for å bidra til at en investeringsbeslutning
kan tas raskt, og viser til Arbeiderpartiets merknader i finansinnstillingen.
Disse medlemmer mener den alvorlige
situasjonen i verftsindustrien øker behovet for å skaffe
oppdrag internasjonalt. Disse medlemmer støtter
derfor økningen i støtten til INTSOK. INTSOK skal styrke
eksporten av norsk olje- og gassteknologi og kompetanse, og med
en tilleggsbevilgning vil INTSOK settes i stand til å gjøre
en betydelig innsats for å støtte norsk bedrifter
i deres arbeid med internasjonalisering, og dermed bidra til å bevare
norske arbeidsplasser og kompetanse i offshorenæringen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Lars Rise og Bror Yngve Rahm, fra Senterpartiet, John Dale og fra Venstre,
Gunnar Kvassheim, er tilfreds med den satsingen det er lagt
opp til i Regjeringens budsjett, på tiltak for å øke
bruken av fornybare energikilder og for å redusere energibruken. Disse
medlemmer merker seg at bevilgningen samlet sett er foreslått økt med
43 pst. og at man dermed følger opp de forutsetninger som
er lagt i St.meld. nr. 29 (1998-1999) (Om energipolitikken). Dette viser at Regjeringen fører
en energipolitikk som underbygger en ambisiøs miljøpolitikk.
For å begrense veksten i forbruket foreslås forbruksavgiften
på elektrisk kraft økt med 2,5 øre/kWh. Tilsvarende økes
avgiften på fyringsolje for å unngå overgang
fra elektrisitet til olje. For å skjerme husholdninger
med lave og middels inntekter foreslås minste- og personfradraget økt. Disse
medlemmer er positive til at den økte satsingen
vil prioriteres til investeringer i produksjon og bruk av fornybare
energikilder, mer effektiv energibruk i byggesektoren og forskning
på miljøvennlige energiteknologier.
Disse medlemmer vil videre påpeke
at det foreslås bevilget 100 mill. kroner til prosjektrettet
teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten. Dette skal bidra til å øke
næringens evne til å få frem nye prosjekter
og dermed øke aktiviteten ved fremskynding av nye lønnsomme
feltutbygninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øyvind
Vaksdal og Øyvind Korsberg, har registrert at det
er inngått budsjettavtale mellom regjeringspartiene og
Arbeiderpartiet.
Med bakgrunn i det inngåtte budsjettforliket
vil disse medlemmer, i Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000)
rammeområde 12, kun ta til orde for Fremskrittspartiets
primære syn slik det fremkommer i partiets alternative
statsbudsjett for år 2000.
Disse medlemmer mener det skal
være fri konkurranse mellom energikilder, og at våre
enorme energiressurser skal utnyttes slik at de kommer hele befolkningen
til gode. Fremskrittspartiet vil på bakgrunn av dette og
at det slår svært uheldig ut for enkelte forbrukere
derfor gå imot en økning av elavgiften.
Disse medlemmer mener at Norge
som energinasjon må satse på en bedre utnyttelse
av våre gassresurser, og at forholdene må legges
til rette for bruk av gass til kraftproduksjon. Dette vil være
et viktig supplement for våre vannkraftressurser, og fortrenge import
av kraft fra sterkt forurensende kullkraftverk.
Disse medlemmer vil sterkt understreke
behovet for at det gjøres vedtak om endringer i rammebetingelsene
for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel som reelt kan
føre til økt lete- og utbyggingsaktivitet. Norsk
sokkel er nå i en helt annen konkurranseposisjon enn tidligere,
noe som blant annet skyldes økt konkurranse fra andre oljeproduserende
områder med stort ressurspotensial, og at norsk sokkel
er blitt moden og mindre attraktiv ut fra et ressursmessig synspunkt. Ressurspotensialet
er likevel betydelig og det er derfor grunnlag for et forsvarlig
aktivitetsnivå i mange år fremover. Beliggenhet,
størrelse og andre egenskaper ved noen av disse ressursene
er imidlertid av en annen karakter enn tidligere, og krever derfor
andre rammebetingelser for å kunne utbygges og utvinnes
lønnsomt. Fremskrittspartiet vil derfor foreslå å fjerne
CO2-avgiften, be regjeringen bruke fullmakten
sin hva gjelder produksjonsavgiften mer offensivt, samt arbeide for
en endring av særskattesystemet i petroleumssektoren.
Disse medlemmer mener videre
at tiden er moden for en delprivatisering og børsnotering
av selskapene Statoil og Statkraft, og viser for øvrig
til Dokument nr. 8:52 (1998-1999) fra representantene Øyvind
Vaksdal, Øyvind Korsberg og Siv Jensen, jf. merknad og
forslag under kap. 4860.
Tabellen nedenfor viser Fremskrittspartiets
budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag.
Fremskrittspartiets budsjettalternativ
sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes).
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 9 | FrP 2000
m/tillegg (2000) |
Utgifter rammeområde
12 |
1800 | | Olje-
og energidepartementet
(jf. kap. 4800) | 119 425
000 | 108 425
000 (-11 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 95 425 000 | 90 425 000 (-5 000 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 19 000 000 | 14 000 000 (-5 000 000) |
| 70 | Internasjonalisering av
petroleumsvirksomheten | 5 000 000 | 4 000 000 (-1 000 000) |
1810 | | Oljedirektoratet
(jf. kap. 4810) | 282 000
000 | 258 500
000 (-23 500 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 224 500 000 | 214 500 000 (-10 000 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 52 500 000 | 40 000 000 (-12 500 000) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og
vedlikehold | 5 000 000 | 4 000 000 (-1 000 000) |
1820 | | Norges
vassdrags- og energidirektorat
(jf. kap. 4820 og 4829) | 279 000
000 | 236 000
000 (-43 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 188 000 000 | 171 000 000 (-17 000 000) |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter | 38 000 000 | 32 000 000 (-6 000 000) |
| 30 | Forbygningsarbeider og
oppryddingstiltak | 42 000 000 | 32 000 000 (-10 000 000) |
| 73 | Tilskudd til utjevning
av overføringstariffer | 10 000 000 | 0 (-10
000 000) |
1825 | | Omlegging
av energibruk og
energiproduksjon | 355 000
000 | 108 000
000 (-247 000 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 58 000 000 | 28 000 000 (-30 000 000) |
| 72 | Tilskudd | 295 000 000 | 80 000 000 (-215 000 000) |
| 73 | Produksjonsstøtte
til vindkraft | 2 000 000 | 0 (-2
000 000) |
1830 | | Energiforskning
(jf. kap. 4829) | 211 400
000 | 164 900
000 (-46 500 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 14 500 000 | 10 000 000 (-4 500 000) |
| 50 | Norges forskningsråd
| 189 500 000 | 149 500 000 (-40 000 000) |
| 70 | Internasjonale samarbeids-
og
utviklingstiltak | 7 400 000 | 5 400 000 (-2 000 000) |
| | Sum utgifter
rammeområde 12 | 21
802 255 000 | 21
431 255 000 (-371 000 000) |
Inntekter
rammeområde 12 |
5440 | | Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 2440) | 68 200
000 000 | 68 865
000 000 (+665 000 000) |
| 24 | Driftsresultat: | 44 400 000 000 | 45 065 000 000 (+665 000 000) |
| | 2 Driftsutgifter | -18 400 000
000 | -17 735 000
000 (+665 000 000) |
| | Sum inntekter
rammeområde 12 | 68
862 450 000 | 69
527 450 000 (+665 000 000) |
| | Sum netto
rammeområde 12 | -47 060
195 000 | -48 096
195 000 (-1 036 000 000) |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Jan Tore Sanner og Jan Johnsen, viser til at utnyttelsen
av energiressursene spiller en viktig rolle i verdiskapningen og
dermed utbygging av det norske velstandssamfunn. Høyre ønsker å sikre
at Norges energirikdom også i fremtiden blir utnyttet til å sikre verdiskapning
og velferd. Disse medlemmer vil understreke at hensynet
til senere generasjoner og langsiktig balanse i økonomien
må vektlegges ved utnyttelsen av olje- og gassressursene.
En viktig forutsetning for at Norge skal kunne utvikle seg som energinasjon
er at petroleumsindustrien og kraftsektoren sikres forutsigbare
og konkurransedyktige rammevilkår.
Disse medlemmer mener at det
er nødvendig med et bredt og mangfoldig oljemiljø med
sterkere private innslag. For å øke den samfunnsmessige
utnyttelsen av energiressursene, og sikre at de norske energiselskapene
kan møte en økende internasjonal konkurranse,
vil Høyre åpne for privat kapital i Statoil og
Statkraft. Høyre ønsker en modernisering av kraftbransjen
og vil påskynde en styrking av norsk sokkels konkurranseevne. Disse
medlemmer vil vri energibruken mer i retning av renere fossile
brensler som naturgass.
Disse medlemmer viser til at
Høyre ønsker en utbygging av gasskraftverk for å befeste
Norges posisjon som en energinasjon, og sikre Norge avkastning av
gassreservene. Dersom det ikke skjer en utbygging av gasskraft i
Norge kan det paradoksale resultatet bli at Norge om få år
importerer elektrisitet fra gasskraftverk på kontinentet
som har fått gassen i rør fra Norge. I tillegg
har naturgass store miljømessige fortrinn i forhold til
kull når det gjelder utslipp av SO2,
CO2, NOx og
partikler. Disse medlemmer vil understreke at det
er viktig at det kommer på plass et internasjonalt kvotehandelssystem
som kan bidra til å sikre utnyttelse av norske gassressurser,
samtidig som det reduserer de globale CO2-utslipp. Disse
medlemmer viser til at Høyre vil øke støtten
til forskning som har som formål å redusere forurensingen
fra gasskraftverk.
Disse medlemmer understreker
betydningen av at man på sikt vil kunne finne alternative
energikilder som kan erstatte en stor del av dagens bruk av fossile brensler. Disse
medlemmer ønsker derfor å styrke forskning
og tiltakene for økt bruk av nye energikilder, vannbåren
varme, varmepumper og bioenergi. Høyre foreslår
en økning på i underkant av 11 pst. for 2000. Dette
er likevel mindre enn det Regjeringen legger opp til i sitt forslag.
I forhold til Regjeringens forslag ønsket Høyre
i sitt alternativ reduserte bevilgninger på til sammen
43 mill. kroner til OED, Oljedirektoratet, og NVE.
Disse medlemmer er glad for at
sentrumsregjeringen i forslag til statsbudsjett for 2000 ikke har
gjentatt tidligere års forslag til forverring av rammebetingelsene
for petroleumssektoren, men snarere tatt noen forsiktige skritt
i riktig retning. Disse medlemmer vil peke på at
Høyre i sitt alternative budsjett ønsket å redusere
CO2-avgiften på norsk kontinentalsokkel
med 30 pst. Denne særnorske avgiften gir en klar svekkelse av
norsk sokkels konkurransekraft overfor andre investeringsområder,
og er betydelig høyre enn for annen industri. Denne avgiften
kan føre til at marginale investeringer ikke gjennomføres,
og at eksisterende felt stenges for tidlig.
Disse medlemmer viser til at
Høyre går imot en økning av elavgiften
på 2,5 øre per kWh, som vil øke kostnadene
for husholdningene og næringslivet. Resultatet blir dyrere
strøm til forbrukerne som rammer tilfeldig uavhengig av
inntekt og formue. Disse medlemmer viser til at Høyre
i sitt alternative budsjett ønsket å fjerne tilskuddet
til utjevning av overføringstariffer. Likevel ville alle
strømforbrukere ha kommet bedre ut med Høyres
forslag.
Tabellen nedenfor viser Høyres budsjettalternativ sammenlignet
med Regjeringens forslag.
Høyres budsjettalternativ
sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes).
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 med
Tillegg nr. 9 | Høyre |
Utgifter rammeområde
12 (i hele tusen kroner) |
1800 | | Olje-
og energidepartementet (jf. kap. 4800) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 95 425 | 93 425 (-2
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 19 000 | 18 000 (-1
000) |
1810 | | Oljedirektoratet
(jf. kap. 4810) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 224 500 | 214 500 (-10
000) |
1820 | | Norges
vassdrags- og energidirektorat
(jf. kap. 4820 og 4829) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 188 000 | 168 000 (-20
000) |
| 73 | Tilskudd til utjevning
av overføringstariffer | 10 000 | 0 (-10
000) |
1825 | | Omlegging
av energibruk og energiproduksjon | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 58 000 | 48 000 (-10
000) |
| 72 | Tilskudd | 295 000 | 225 000 (-70
000) |
| 73 | Produksjonsstøtte
til vindkraft | 2 000 | 0 (-2 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 12 | 21
802 255 | 21
677 255 (-125 000) |
Inntekter
rammeområde 12 (i hele tusen kroner) |
5440 | | Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 2440) | | |
| 24 | Driftsresultat: | 44 400 000 | 44 600 000 (+200 000) |
| | 2 Driftsutgifter | -18 400 000 | -18 200 000 (+200 000) |
| | Sum inntekter
rammeområde 12 | 68
862 450 | 69
062 450 (+200 000) |
| | Sum netto
rammeområde 12 | -47 060
195 | -47 385
195 (-325 000) |
Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti,
Ingrid Fiskaa, er oppteken av at olje- og energipolitikken
skal følgje dei overordna miljølinene i norsk
politikk. I realiteten vil dette seia at petroleums- og energipolitikken
skal medverke til at Noreg som nasjon kan nå dei internasjonale
lovnadene vi har teke på oss ansvaret for. Reint konkret
dreier dette seg om å redusere bruken av energi generelt,
i tråd med Brundtlandkommisjonen sine tilrådingar,
i tillegg til dei pliktene Noreg har gjennom Kyotoprotokollen. I
samsvar med denne skal utsleppet av drivhusgassar i Noreg ikkje
vere meir enn 1 pst. høgare i perioden 2008-2012 enn det
var i 1990. Denne medlemen minner om at utsleppa
av drivhusgassar allereie har auka med 7,5 pst. mellom 1990 og 1997,
og denne trenden må snuast. Utan at det skjer, kan Noreg ikkje
vere noko føregangsland når det gjeld oppfølging av
Kyotoprotokollen. Det meiner denne medlemem at Noreg,
som ein av verdas rikaste nasjonar, er forplikta til å vere.
I direkte forlenging av det, ser denne
medlemen både det naudsynte og det gunstige i ei
storstila satsing på fornybare energiformer og energieffektiv
teknologi. Dette har ein klar samanheng med dei problemstillingar
vi står ovanfor inn i det neste århundret, med krav
om redusert utslepp frå m.a. energisektoren, og behov for å redusere
den totale energibruken. Denne medlemen er overtydd
om at ny alternativ energiteknologi, både for produksjon
og forbruk, vil bli eit av dei store vekstområda i åra
som kjem. Med Noreg sin bakgrunn som energi- og kompetansenasjon
ser ikkje denne medlemen nokon grunn til at Noreg
ikkje kan verte ein del av denne energirevolusjonen, når
den skjer. Ikkje minst vil dette vere positivt for dei grupper av
norsk arbeidsliv som vert skadelidande når aktiviteten
i petroleumsverksemda vert redusert.
Av denne årsak er denne medlemen positiv
til den satsinga på fornybare energiformer som Regjeringa
trass alt går inn for, men ønskjer ei langt sterkare satsing.
Bakgrunnen for dette er at trass i ein auke, vil det være
store oppgåver som framleis står uløyst.
Ikkje minst vil det vere behov for ein auke av forskninga på ny
teknologi utover det Regjeringa varslar i budsjettframlegget.
Denne medlemen støttar
framlegget om auka investeringsstøtte til m.a. varmeanlegg
og vindkraftanlegg, men vil auke denne ytterlegare. Årsaka
er at støtta som vert gjeve, framleis er langt under det omsøkte
behov, og at fleire rapportar peikar på at potensialet
innan andre teknologiområder - m.a. varmepumper - er svært
stort. For at målet om redusert energibruk skal verta nådd,
er det viktig at dette potensialet vert realisert.
Tabellen under viser Sosialistisk Venstreparti
sitt budsjettalternativ samanlikna med Regjeringa sitt framlegg.
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 med
Tillegg nr. 9 | SV |
Utgifter
rammeområde 12 (i hele tusen kroner) |
1810 | | Oljedirektoratet
(jf. kap. 4810) | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 52 500 | 54 500 (+2
000) |
| 70 | Tilskudd til
PETRAD | 0 | 4 000 (+4 000) |
1820 | | Norges
vassdrags- og energidirektorat
(jf. kap. 4820 og 4829) | | |
| 72 | Tilskudd til investeringer
i ledningsnett | 0 | 35 000 (+35
000) |
| 73 | Tilskudd til utjevning
av overføringstariffer | 10 000 | 20 000 (+10
000) |
1825 | | Omlegging
av energibruk og
energiproduksjon | | |
| 72 | Tilskudd | 295 000 | 470 000 (+175
000) |
1830 | | Energiforskning
(jf. kap. 4829) | | |
| 50 | Norges forskningsråd | 189 500 | 339 500 (+150
000) |
2440 | | Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 5440) | | |
| 30 | Investeringer | 19 700 000 | 19 300 000 (-400 000) |
2441 | 50 | | | 75 000 (-25 000) |
| | Sum utgifter
rammeområde 12 | 21
802 255 | 21
802 255 |
Inntekter
rammeområde 12 (i hele tusen kroner) |
5440 | | Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 2440) | | |
| 24 | Driftsresultat: | 44 400 000 | 43 800 000 (-600 000) |
| | 3 Lete- og feltutviklingsutgifter | -2 000 000 | -1 994 000 (+6 000) |
| | Sum inntekter
rammeområde 12 | 68
862 450 | 68
262 450 (-600 000) |
| | Sum netto
rammeområde 12 | -47 060
195 | -47 115
195 |
Tabell 1 viser de kap./postene
hvor minst en fraksjon har forslag til bevilgning under rammeområde
12 som avviker fra Regjeringens forslag slik det framkommer i St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 9 (1999-2000). Avvikene framgår av tallet
i parentes. For de øvrige kap./postene gis det
tilslutning til regjeringens forslag til bevilgning. Kapittelsummene
inkluderer alle poster unntatt eventuelle 90 poster under det aktuelle
kapitlet.
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 9 | Ap, KrF,
Sp og V | H | SV |
Utgifter
rammeområde 12 (i hele tusen kroner) |
1800 | | Olje-
og energidepartementet
(jf. kap. 4800) | 119 425 | 124 425 (+5 000) | 124 425 (+5 000) | 119 425 (0) |
| 70 | Internasjonalisering av
petroleumsvirksomheten | 5 000 | 10 000 (+5
000) | 10 000 (+5
000) | 5 000 (0) |
1810 | | Oljedirektoratet
(jf. kap. 4810) | 282 000 | 282 000 (0) | 280 000 (-2 000) | 288 000 (+6 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 224 500 | 224 500 (0) | 222 500 (-2
000) | 224 500 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 52 500 | 52 500 (0) | 52 500 (0) | 54 500 (+2
000) |
| 70 | Tilskudd til
PETRAD | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 4 000 (+4 000) |
1820 | | Norges
vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829) | 279 000 | 279 000 (0) | 269 000 (-10 000) | 324 000 (+45 000) |
| 72 | Tilskudd til investeringer
i ledningsnett | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 35 000 (+35
000) |
| 73 | Tilskudd til utjevning
av overføringstariffer | 10 000 | 10 000 (0) | 0 (-10
000) | 20 000 (+10
000) |
1825 | | Omlegging
av energibruk og energiproduksjon | 355 000 | 340 000 (-15 000) | 302 000 (-53 000) | 535 000 (+180 000) |
| 72 | Tilskudd | 295 000 | 280 000 (-15
000) | 244 000 (-51
000) | 475 000 (+180
000) |
| 73 | Produksjonsstøtte
til vindkraft | 2 000 | 2 000 (0) | 0 (-2
000) | 2 000 (0) |
1830 | | Energiforskning
(jf. kap. 4829) | 211 400 | 196 400 (-15 000) | 241 400 (+30 000) | 361 400 (+150 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 14 500 | 12 500 (-2
000) | 14 500 (0) | 14 500 (0) |
| 50 | Norges forskningsråd | 189 500 | 176 500 (-13
000) | 219 500 (+30
000) | 339 500 (+150
000) |
2440 | | Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 5440) | 20 320
000 | 20 320
000 (0) | 20 320
000 (0) | 19 920
000 (-400 000) |
| 30 | Investeringer | 19 700 000 | 19 700 000 (0) | 19 700 000 (0) | 19 300 000 (-400 000) |
2441 | | Petroleumsrettet
teknologiutvikling | 100 000 | 70 000 (-30 000) | 75 000 (-25 000) | 70 000 (-30 000) |
| 50 | Prosjektrettet teknologiutvikling
i petroleumsvirksomheten | 100 000 | 70 000 (-30 000) | 75 000 (-25 000) | 70 000 (-30 000) |
| | Sum utgifter
rammeområde 12 | 21
802 255 | 21
747 255 (-55 000) | 21
747 255 (-55 000) | 21
753 255 (-49 000) |
Inntekter
rammeområde 12 (i hele tusen kroner) |
5440 | | Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 2440) | 68 200
000 | 68 200
000 (0) | 68 200
000 (0) | 68 206
000 (+6 000) |
| 24 | Driftsresultat: | 44 400 000 | 44 400 000 (0) | 44 400 000 (0) | 44 406 000 (+6 000) |
| | 3 Lete- og feltutviklingsutgifter | -2 000 000 | -2 000 000 (0) | -2 000 000 (0) | -1 994 000 (+6 000) |
| | Sum inntekter
rammeområde 12 | 68
862 450 | 68
862 450 (0) | 68
862 450 (0) | 68
868 450 (+6 000) |
| | Sum netto
rammeområde 12 | -47
060 195 | -47
115 195 (-55 000) | -47
115 195 (-55 000) | -47
115 195 (-55 000) |
| | Avvik
fra vedtatt ramme | 55 000 | 0 | 0 | 0 |
For så vidt angår de kapitler
som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 (1999-2000) og St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 9 (1999-2000).
Kap. 1800 olje- og energidepartementet
Det foreslås bevilget 119,425 mill.
kroner på dette kapitlet for 2000 som er en økning
på 7,4 pst. i forhold til 1999.
Post 21 ble i Stortinget 9. og 18. juni 1999
vedtatt økt med 17 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til avtalen som er inngått og foreslår å øke
post 70 Internasjonalisering av petrolumsvirksomheten med 5 mill.
kroner, slik at kap. 1800 bevilges med 124 425 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår -
med utgangspunkt i vedtatt ramme 12 - å øke post
70 Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten med 5 mill. kroner,
slik at kap. 1800 bevilges med 124 425 000 kroner.
Komiteen viser til
at den alvorlige situasjonen i verftsindustrien øker behovet
for å skaffe oppdrag internasjonalt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter
derfor økningen i støtten til INTSOK. INTSOK skal
styrke eksporten av norsk olje- og gassteknologi og kompetanse,
og med en tilleggsbevilgning vil INTSOK settes i stand til å gjøre
en betydelig innsats for å støtte norske bedrifter
i deres arbeid med internasjonalisering, og dermed bidra til å bevare
norske arbeidsplasser og kompetanse i offshore-næringen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til den brede enighet
som har vært knyttet til internasjonalisering av petroleumsvirksomheten.
Petrad og Intsok er hver på sin måte gode redskaper
for å stimulere denne prosessen. Regjeringen foreslår å øke
bevilgningen til Petrad og Intsok med til sammen 1,5 mill. kroner
i forhold til vedtatt budsjett for 1999. Dette flertallet viser
til at Stortinget ved behandling av Revidert nasjonalbudsjett for
1999 bevilget til sammen 2 mill. kroner ekstra til Petrad og Intsok.
Forslaget for år 2000 innebærer derfor en reell
nedgang i bevilgningen. Dette flertallet mener at
det er viktig at bevilgningen til internasjonalisering av petroleumsvirksomheten
trappes opp i kommende budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til partiets budsjettalternativ i
Budsjett-innst. S. I (1999-2000), med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak,
herunder bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden
og viser til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.
Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti er
positiv til at OD, som medstiftar til Petrad, leverer viktige bidrag
til opplærings- og kompetansebyggjande verksemd for statar
som ikkje har utvikla dette godt nok sjølve. Denne
medlemen meiner dette arbeidet må styrkjast og
utviklast. Denne medlemen ber om at det ikkje vert
teke omsyn til den amerikanske blokaden av Cuba, men at dette landet
også blir invitert til å delta. Det vert i denne samanheng
synt til at den norske regjeringa no har offisielle samband med
landet.
Kap. 1800 Olje- og energidepartementet:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens
forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | Ap,
KrF,
Sp og V | H | SV |
1800 | | Olje-
og energidepartementet
(jf. kap. 4800) | 119 425 | 124 425 (+ 5 000) | 124 425 (+ 5 000) | 119 425 |
| 1 | Driftsutgifter | 95 425 | 95 425 | 95 425 | 95 425 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 19 000 | 19 000 | 19 000 | 19 000 |
| 70 | Internasjonalisering av
petroleumsvirksomheten | 5 000 | 10 000 (+ 5
000) | 10 000 (+ 5
000) | 5 000 |
Kap. 1810 Oljedirektoratet
Det foreslås bevilget 282,000 mill.
kroner på dette kapitlet for 2000 som er en reduksjon på 7,2
pst. i forhold til 1999.
Komiteen har merket
seg den foreslåtte reduksjonen i bevilgningen på 22
mill. kroner, og at dette i hovedsak skyldes at siste del av tilskuddet
til Norsk Oljemuseum ble bevilget i 1999.
Komiteen har videre merket seg
departementets etatoppfølging av Oljedirektoratet der en
har sett behov for å gjennomgå dagens system for
styring og oppfølging for å forbedre samhandlingen
mellom departement og direktoratet. Komiteen ser
positivt på det prosjekt som er igangsatt med å evaluere
direktoratet med fokus på mål, strategier og resultatoppnåelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets budsjettalternativ i Budsjett-innst. S. I (1999-2000),
med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder bedre
ressursutnyttelse på personal- og innkjøpssiden.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår -
med utgangspunkt i vedtatt ramme 12 - å redusere post 01
Driftsutgifter med 2 mill. kroner, slik at kap. 1810 bevilges med
280 000 000 kroner.
Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti er
oppteken av at Noreg skal vere eit føregangsland i omsynet
til helse, miljø og tryggleik (HMS) i petroleumsverksemda,
slik også Oljedirektoratet (OD) sjølv har formulert
dette i sine hovud- og resultatmål. Skal OD klare dette,
samt styrke ulike kontrollfunksjonar, må driftsmidla på dette
området aukast.
Denne medlemen foreslår
- med utgangspunkt i vedteke ramme 12 - å auke post 21
Spesielle driftsutgifter med 2 mill. kroner og post 70 Tilskudd
til PETRAD med 4 mill. kroner, slik at kap. 1810 vert løyvd
med 288 000 000 kroner.
Kap. 1810 Oljedirektoratet:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag
(i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | Ap, KrF,
Sp og V | H | SV |
1810 | | Oljedirektoratet
(jf. kap. 4810) | 282 000 | 282 000 | 280 000 (- 2 000) | 288 000 (+ 6 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 224 500 | 224 500 | 222 500 (-
2 000) | 224 500 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 52 500 | 52 500 | 52 500 | 54 500 (+ 2
000) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 5 000 |
| 70 | Tilskudd til PETRAD | 0 | 0 | 0 | 4 000 (+ 4
000) |
Kap. 4810 Oljedirektoratet
Det budsjetteres med 94,950 mill. kroner på dette kapitlet
for 2000, som er en økning på 1,8 pst. i forhold til
1999.
Komiteen mener det
er fornuftig at inntektsanslaget med hensyn til post 04 Salg av
undersøkelsesmateriale, i likhet med for 1999, er satt
betydelig lavere enn tidligere år på grunn av
stor usikkerhet.
Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat
Det foreslås bevilget 279,000 mill.
kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning
på 12,1 pst. i forhold til 1999.
Post 21 ble i Stortinget 18. juni 1999 vedtatt økt
med 2 mill. kroner, post 71 ble bevilget med 615 mill. kroner og
post 72 med 23 mill. kroner.
Komiteen viser til
at mange mindre opprustningsprosjekter og andre mindre vannkraftprosjekter
ligger til behandling i NVE, og at saksbehandlingstiden i mange
tilfeller er svært lang. Komiteen viser
videre til de økte midlene under dette kapittel og ber
departementet bidra til å få fram flere av disse
prosjektene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at Regjeringens opplegg
for økt elavgift henger nøye sammen med satsingen
på tilskudd til energieffektivisering og omlegging av energiforbruket.
Samtidig er det foreslått økt minste- og personfradrag
som kompenserer de med middels og lave inntekter. Økningen
i minste- og personfradraget vil for de fleste oppveie den økte
elavgiften. I tillegg fører Regjeringens forslag om utjevningen
av overføringstariffene til at strømprisene blir
jevnere over hele landet. Dermed vil disse medlemmer påpeke
at folk flest kommer bedre ut med Regjeringens opplegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Regjeringen foreslår å bevilge
10 mill. kroner på post 73 for å redusere overføringstariffene
for sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnettet i områder
av landet med høyest overføringskostnader. Ifølge
budsjettproposisjonen vil til sammen 23 000 sluttbrukere omfattes
av ordningen. Disse vil få en gjennomsnittlig reduksjon
i strømregningen på om lag 430 kroner. Samtidig
foreslår Regjeringen å øke forbruksavgiften
på elektrisk kraft med 2,5 øre/kWh. Denne økningen
vil innebære at en vanlig husholdning vil få en økning
i strømregningen på ca. 500 kroner. Regjeringens
forslag vil derfor samlet sett føre til en forverring,
også for sluttbrukere som vil få subsidiert overføringstariffen. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet og Høyre
går imot å øke forbruksavgiften på elektrisk
kraft. Med disse partienes opplegg er det derfor ikke behov for å innføre
en ny subsidieordning.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre
til at husholdninger som bor i strøk med høye overføringstariffer
vil jevnt over komme bedre ut med Høyres forslag enn med
Regjeringens opplegg. Det vises til at Høyre i sitt alternative
budsjett hadde samme økning i minste- og personfradrag
som Regjeringen hadde i sitt opplegg.
Disse medlemmer foreslår
- med utgangspunkt i vedtatt ramme 12 - å redusere post
73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer med 10
mill. kroner, slik at kap. 1820 bevilges med 269 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets budsjettalternativ i Budsjett-innst. S. I (1999-2000),
med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder bedre
ressursutnyttelse på personal- og innkjøpssiden.
Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti er
positiv til at det er sett av midlar til å jevne ut skilnadene
i overføringstariffane. Det er særs urimeleg at
det er ca. 2 500 kroner dyrare i året for ein sluttbrukar
i Namsskogan enn ein i Oslo. Skal tariffane vere like er avsetnaden
til Regjeringa for lita og må aukast. Denne medlemen viser
også til at investeringar i leidningsnettet kan betre energieffektiviteten og
vil at dette arbeidet skal fortsette og prioriterast.
Denne medlemen foreslår
- med utgangspunkt i vedteke ramme 12 - å auke post 73
Tilskudd til utjevning av overføringstariffer med 10 mill.
kroner og post 72 Tilskudd til investeringer i ledningsnett med
35 mill. kroner, slik at kap. 1820 vert løyvd med 324 000 000
kroner.
Kap. 1820 Norges vassdrags-
og energidirektorat: Oversikt over de postene der partiene har avvikende
forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle
poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold
til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | Ap,
KrF,
Sp og V | H | SV |
1820 | | Norges
vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829) | 279 000 | 279 000 | 269 000 (- 10 000) | 324 000 (+ 45 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 188 000 | 188 000 | 188 000 | 188 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 38 000 | 38 000 | 38 000 | 38 000 |
| 30 | Forbygningsarbeider og
oppryddingstiltak | 42 000 | 42 000 | 42 000 | 42 000 |
| 70 | Tilskudd til lokale el-forsyningsanlegg | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 |
| 73 | Tilskudd til utjevning
av overføringstariffer | 10 000 | 10 000 | 0 (-
10 000) | 20 000 (+ 10
000) |
| 72 | Tilskudd til investeringer
i ledningsnett | 0 | 0 | 0 | 35 000 (+ 35
000) |
Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat
Det budsjetteres med 45,000 mill. kroner på dette kapitlet
for 2000, som er en økning på 31,6 pst. i forhold
til 1999.
Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon
Det foreslås bevilget 355,000 mill.
kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning
på 42,9 pst. i forhold til 1999.
Post 21 ble i Stortinget 18. juni 1999 vedtatt økt
med 6 mill. kroner, post 72 ble redusert med totalt 76 mill. kroner.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (1999-2000) foreslås
det en tilsagnsfullmakt på 100 mill. kroner under dette kapittel,
post 72.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser
til avtalen som er inngått og omtale av denne i Budsjett-innst.
S. I (1999-2000) og foreslår i tråd med dette
at post 72 Tilskudd reduseres med 15 mill. kroner, slik at kap.
1825 bevilges med 340 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til partiets budsjettalternativ i
Budsjett-innst. S. I (1999-2000), der det fremgår kutt
i postene 21, 72 og 73 på bakgrunn av at Fremskrittspartiet ønsker
fri konkurranse mellom energikilder, og som følge av dette
ikke støtter konkurransevridende tiltak på energisektoren.
Komiteens medlemmer fra Høyre støtter en
offensiv satsing på enøk og bruk av nye energikilder.
I Høyres alternative statsbudsjett økes bevilgningen
til omlegging av energibruk og energiproduksjon sammenlignet med
inneværende år. Disse medlemmer legger
imidlertid opp til en mindre økning enn Regjeringen.
Disse medlemmer vil understreke
at det ikke er bevilgningsnivå, men resultatene som må være
suksesskriteriet både når det gjelder
målet om å begrense energibruken og målet
om å fremme økt produksjon av ny fornybar energi. Disse
medlemmer er i tvil om resultatene i dag står i
forhold til bevilgningsnivå. Etter hvert som bevilgningene øker,
vokser også behovet for å måle resultatene. Disse
medlemmer mener at bevilgningen i større grad må tilgodese
prosjekter med størst potensial. Disse medlemmer vil
i den forbindelse særlig understreke potensialet knyttet
til varmepumper og naturgass.
Disse medlemmer vil gå imot
forslag om produksjonsstøtte til vindmøller. Disse
medlemmer foreslår - med utgangspunkt i vedtatt
ramme 12 - å redusere post 72 Tilskudd med 51 mill. kroner
og post 73 Produksjonsstøtte til vindkraft med 2 mill.
kroner, slik at kap. 1825 bevilges med 302 000 kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
det eksisterer en rekke lovende prosjekter innenfor alternativ fornybar
energi, og selv om behovet langt fra dekkes vil flere av disse nå få muligheter
til realisering. Tidevannsenergiprosjektet gjennom Hammerfest Strøm
AS i Sør-Varanger er et av disse, der ikke minst koblingen til
gjenbruk av installasjoner i Nordsjøen gjør dette prosjektet
interessant. Statoils engasjement i prosjektet gjør at
det bør skje en avklaring i forhold til behovet for tilskudd
knyttet til kap. 1825.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har
merket seg at den foreslåtte økningen på dette
kapitlet har sammenheng med behovet for omlegging av elektrisitetsproduksjonen
i mer miljømessig retning. Videre har dette medlem merket
seg at av økningen på 106,5 mill. kroner, går
90 mill. kroner som investeringsstøtte til vindkraft- og varmeanlegg.
Dette medlem er opptatt av å redusere
elektrisitetsbruken i tillegg til utslippene av drivhusgasser i Norge
og andre land, og ønsker dermed å styrke utviklingen
og utplasseringen av fornybare energiformer med det formål å vri
energikildene i en mer miljømessig retning. Videre er dette
medlem opptatt av det store potensialet som ligger i fornybare
energiformer, og nødvendigheten av å legge om
energiproduksjonen og energibruken til mer miljøvennlige
varianter.
Dette medlem noterer seg også utviklingen
i de internasjonale klimaforhandlingene, hvor det arbeides hektisk
med å finne frem til ordninger der handel med kvoter vil
kunne finne sted mellom partene til klimakonvensjonen, og er av
den oppfatning at det kun er et spørsmål om tid
før det blir enighet om en slik ordning.
Dette medlem presiserer at de
land som har klart å redusere sine utslipp av drivhusgasser
mest i forhold til basisåret, vil ha mest å tjene
på ordningen når et handelsregime er på plass.
Og fordi Norge, i motsetning til sine naboland som i stor grad benytter
fossile kilder, produserer sin elektrisitet nesten utelukkende ved
hjelp av fornybare energiformer som vannkraft, vil vi også ha
mest å tjene på å redusere vår
elektrisitetsbruk. Og den billigste måten å redusere
det totale elektrisitetsnivået er å redusere forbruket
gjennom mer effektiv bruk av det som allerede er produsert. Lavere
totalbruk av elektrisitet vil også gjøre Norge
mindre sårbar i perioder med lite nedbør.
Dette medlem ønsker økningen
på omlegging av energibruk og energiproduksjon velkommen.
Dette er en satsing Sosialistisk Venstreparti har ønsket
i mange år, og det er positivt at Regjeringen nå tar
signalene på alvor. Imidlertid er dette medlem bekymret
for forholdet mellom satsingen på energibruk og satsingen
på ny og fornybar energiproduksjon - de foreslåtte
tallene er henholdsvis 15 og 90 mill. kroner. Videre er dette medlem opptatt
av misforholdet mellom behovet for investeringsstøtte til
vindmøller og den virkelige satsingen. Dertil ligger det
også et potensial for utvikling av arbeidsplasser innen
dette feltet om det satses mer.
I lys av de store utfordringene for å legge
om produksjon og effektivisere bruk av elektrisitet, foreslår
derfor dette medlem å øke post
72 Tilskudd med 180 mill. kroner, slik at kap. 1825 bevilges med
535 000 000 kroner.
St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (1999-2000)
Komiteen sitt fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Høgre, meiner
det er rett at innsatsen for alternative energikjelder vert trappa
opp. Etter fleirtalet sitt syn vil naturgass spela
ei viktig rolle i ein meir miljøvennleg energipolitikk.
Det finst i dag ei rad gode prosjekt for introduksjon av naturgass.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet og Høgre, viser til
at det i ein introduksjons- og utviklingsfase også kan
vera behov for offentleg stønad. Dette fleirtalet vil
ha ein langt meir offensiv politikk på dette området
og gi naturgass ein større plass i den framtidige energiforsyninga.
Etter dette fleirtalet sitt syn, er det rett å starte
opptrappinga av støtte til introduksjon av naturgass alt
no.
Dette fleirtalet viser til at
St.meld. nr. 29 (1998-1999) Energipolitikken for tida er til handsaming
i komiteen. Dette fleirtalet vil kome tilbake med eit
meir heilskapleg syn på denne problematikken i samband
med den handsaminga. Dette fleirtalet merkar seg
at løyvingane på dette kapitel er redusert til kr
0 for inneverande år og at midlane som vert utbetalt i år,
er overført frå i fjor. Departementet har med
andre ord ikkje greidd å nytta dei midlane som vart løyvd
av Stortinget. Sjølv om løyvinga no vert gjort
om til ei tilsagnsfullmakt, vil den samla innsatsen på dette
området bli lavere enn tidlegare føresett.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
at bevilgningene til omlegning av energibruk og energiproduksjon
er blitt av en slik størrelse at kravet til presise kriterier
for tildeling av støtte og måling av resultater
er påkrevet. Disse medlemmer savner tilbakemelding
fra departementet på disse to punktene. Disse medlemmer viser
til at Høyre i sine budsjetter har lagt opp til en svakere
vekst i bevilgningen over dette kapittelet. De problemene departementet åpenbart
har med å bruke opp de midlene Stortinget bevilger underbygger
forsvarligheten i Høyres opplegg.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (1999-2000), og merker seg argumentet
om at mange prosjekter som skal føre til omlegging av energibruk og
energiproduksjon er av en størrelse og varighet som vanskeliggjør
forvaltning av støtteordningen med dagens bevilgningspraksis.
Problemet er stigende, og praksisen med store overføringer
av midler fra et år til et annet har allerede frembrakt
kritikk fra Riksrevisjonen. Dette medlem merker seg
at dette er bakgrunnen for forslaget om en omlegging av ordningen
med større bruk av tilsagnsfullmakt.
Dette medlem er opptatt av det
store behovet for støtteordninger som trengs for å få til
den storstilte omleggingen av energiproduksjon og -bruk som beskrives.
Bare som eksempel kan nevnes det faktum at dersom alle vindkraftprosjekter
som har søkt om konsesjon ville blitt realisert, ville
dette tilsvare investeringer på 1,6-2 mrd. kroner, med
et anslått støttebehov på 300-500 mill.
kroner.
Dette medlem ser fordelene med
en ordning om større bruk av tilsagnsfullmakt og støtter
dette, men vil stille spørsmål ved om det ikke
heller bør utvikles til en annen modell f.eks. et fondssystem,
som kan sikre at flere prosjekter for omlegging av energibruk og
energiproduksjon blir realisert, og ber om at dette blir vurdert.
Kap. 1825 Omlegging av
energibruk og energiproduksjon: Oversikt over de postene der partiene
har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer
summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket
i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 9 | Ap,
KrF, Sp og V | H | SV |
1825 | | Omlegging
av energibruk og
energiproduksjon | 355 000 | 340 000 (- 15 000) | 302 000 (- 53 000) | 535 000 (+180 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 58 000 | 58 000 | 58 000 | 58 000 |
| 72 | Tilskudd | 295 000 | 280 000 (-
15 000) | 244 000 (-
51 000) | 475 000 (+180
000) |
| 73 | Produksjonsstøtte
til vindkraft | 2 000 | 2 000 | 0 (-
2 000) | 2 000 |
Kap. 4829 Konsesjonsavgiftsfondet
Det budsjetteres med 113,500 mill. kroner på dette kapitlet
for 2000, som er en økning på 6,6 pst. i forhold til
1999.
Post 50 ble i Stortinget 18. juni 1999 vedtatt økt
med 200 mill. kroner.
Komiteen merker seg
at uttaket fra konsesjonsavgiftsfondet de senere år hovedsakelig
har gått til forskning, undersøkelser,
opplæring, informasjon om vassdragsutbygging og elektrifisering. Komiteen slutter seg
til et uttak på totalt 113,5 mill. kroner fra Konsesjonsavgiftsfondet.
Kap. 1830 Energiforskning
Det foreslås bevilget 211 400 mill.
kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning
på 21,1 pst. i forhold til 1999.
Post 50 ble i Stortinget 18. juni 1999 vedtatt
redusert med 5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser
til avtalen som er inngått og omtale av denne i Budsjett-innst.
S. I (1999-2000), og foreslår i tråd med dette
at post 21 Spesielle driftsutgifter reduseres med 2 mill. kroner
og post 50 Norges forskningsråd med 13 mill. kroner, slik at
kap. 1830 bevilges med 196 400 000 kroner. Dette innebærer
at tilsagnsfullmakten økes til 33 mill. kroner, jf. vedtak
II Tilsagnsfullmakter.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser
til at Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har åpnet
for bygging av gasskraftverk i Norge. Dette flertallet mener
at det er behov for å øke forskningsinnsatsen
for å bringe frem kommersiell realiserbar renseteknologi
for klimagassutslipp. Dette flertallet mener at staten
bør prioritere forskning som kan bringe frem
ny renseteknologi, og vil henstille til Regjeringen om å legge
til rette for dette når bevilgningene skal fordeles.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at majoriteten av midlene
bevilget under dette kapitlet går til energi- og vassdragsforskning. Disse medlemmer vil
videre påpeke at forskningsprosjektet DEMO 2000 ligger
under kap. 2441 Prosjektrettet teknologiutvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til partiets budsjettalternativ i
Budsjett-innst. S. I (1999-2000), som viser bl.a. kutt i post 50
for å få til en kritisk gjennomgang av virksomheten,
og prioritering av målrettede oppgaver.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår -
med utgangspunkt i vedtatt ramme 12 - å øke post
50 Norges forskningsråd med 30 mill. kroner, slik at kap. 1830
bevilges med 241 400 000 kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har
merket seg økningen på dette kapitlet, og ser
denne i sammenheng med anbefalingene i Energimeldingen (jf. St.meld.
nr. 29 (1998-1999)), den kraftige satsingen på nye og fornybare energiformer
som er beskrevet i kap. 1825, og behovet for forskning på dette
området for at norsk industri skal være konkurransedyktig
med andre lands industri i fremtiden. Dette medlem har
videre merket seg at majoriteten av midlene bevilget under dette
kapitlet likevel går til forskningstiltak for petroleumsindustrien,
og noterer seg at erfaring viser at denne typen satsing (gjennom
forskningsprosjektet DEMO 2000) utløser flere ganger så store
midler fra oljeselskapene. Dette medlem vil bemerke
at andelen til nye og fornybare energiformer må økes
på bekostning av tiltak i petroleumsindustrien, og viser
til at denne industrien er ivaretatt i det nye teknologiprogrammet.
Dette medlem er opptatt av at
satsingen på forskning innen energisektoren skal
føre til kompetanseheving innen fornybare energiformer
så vel som bedret teknologi innen petroleumssektoren.
Dette er viktig av to grunner: For det første
er det bred politisk enighet om at energiproduksjonen må gjøres
mindre avhengig av fossile brennstoffer, og det krever kommersiell
tilgang på ny og alternativ energiteknologi. For det andre
vil slik teknologi kunne komme til å spille en meget viktig
rolle for bedrifter i en fremtid der miljøvennlig og fornybar
energi er en etterspurt vare, og flere nasjoner vil konkurrere om å erobre
dette markedet.
Dette medlem vil ikke at norsk
industri skal stå utenfor når denne kaken skal
lages og deles, og ønsker derfor en storstilet satsing
på slik forskning allerede nå. Dette vil gi norsk
industri både eierskap og kompetanse på produksjonen
av fornybar energiteknologi når dette globale markedet
tar av på alvor. Dette medlem ønsker
derfor å øke kap. 1830 Energiforskning med 150
mill. kroner, og følge opp en slik satsing i årene
fremover. Dette medlem foreslår - med utgangspunkt
i vedtatt ramme 12 - å øke post 50 Norges forskningsråd
med 150 mill. kroner, slik at kap. 1830 bevilges med 361 400 000
kroner.
Kap. 1830 Energiforskning:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag
(i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | Ap,
KrF,
Sp og V | H | SV |
1830 | | Energiforskning
(jf. kap. 4829) | 211 400 | 196 400 (-15 000) | 241 400 (+30 000) | 361 400 (+150 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 14 500 | 12 500 (-2
000) | 14 500 | 14 500 |
| 50 | Norges forskningsråd | 189 500 | 176 500 (-13
000) | 219 500 (+30
000) | 339 500 (+150
000) |
| 70 | Internasjonale samarbeids-
og utviklingstiltak | 7 400 | 7 400 | 7 400 | 7 400 |
Kap. 1891 Oljeforsyningsberedskap
Det foreslås bevilget 22,270 mill.
kroner på dette kapitlet for 2000, som er en reduksjon
på 2,3 pst. i forhold til 1999.
Kap. 1892 Kraftforsyningsberedskap
Det foreslås bevilget 3,160 mill. kroner
på dette kapitlet for 2000, som er en reduksjon på 1,6
pst. i forhold til 1999.
Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
Det foreslås bevilget 20 320,000 mill.
kroner på dette kapitlet for 2000, som er en reduksjon
på 20,3 pst. i forhold til 1999.
Ved Stortingets vedtak av 18. juni 1999 er post
22 økt med 6 mill. kroner, post 30 økt med 3 100
mill. kroner og post 50 er redusert med 14 mill. kroner.
Komiteen viser til
at operatørselskapene hver høst på vegne
av lisensene på kontinentalsokkelen rapporterer nøkkeltall
for petroleumsvirksomheten til myndighetene - til bruk i forbindelse
med Regjeringens budsjettarbeid.
Komiteen har merket seg at departementet
vil forbedre rapporteringsprosessen ved å gjeninnføre
en formalisert halvårsoppdatering. En slik oppdatering
ble gjennomført i juni 1999 og rapporteringen er benyttet som
grunnlag for analysen av petroleumssektoren i nasjonalbudsjettet
2000.
Komiteen har videre merket seg
fortsatt økning i kostnadene i Åsgardkjeden, og
at det er tatt høyde for økningene i investeringsanslagene
for prosjektene i forslag til bevilgninger på post 30 Investeringer.
Komiteen viser til at den kraftige
reduksjonen i investeringene i petroleumssektoren vil medføre
en betydelig lavere aktivitet for offshoreverftene og i leverandørindustrien
i 2000 og videre inn i 2001.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, peker på behovet
for å få fram prosjekter på norsk sokkel
for å dempe fallet i investeringsaktiviteten. Flertallet støtter
de tiltak som er foreslått for å øke
aktivitetsnivået, blant annet reduksjoner i CO2-avgift og produksjonsavgift.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser
videre til avtalen mellom Regjeringen og Arbeiderpartiet om tiltaksplan
for oppsagte og permitterte ved offshoreverftene og leverandørindustrien.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at disse partiene i sine respektive
alternative budsjetter foreslår en ytterligere reduksjon
i CO2-avgiften for å få opp
aktiviteten.
Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti på heile 90-talet har
forsøkt å få Regjering og Storting med
på ei sterkare styring av aktiviteten knytte til petroleumsrelaterte
verksemder, nettopp for å sikre ei stabil sysselsetting.
Fleirtalet har likevel latt marknaden styre, og difor har me i dag
problemer knytte til innskrenkingar og reduksjonar. Denne
medlemen viser til dei tiltakspakkane Sosialistisk Venstreparti
har lagt fram, og at det nå er behov for å skifte
fokus frå den svarte oljeøkonomien og over på ein
grøn kunnskapsøkonomi. Det vises i denne
samanheng til Sosialistisk Venstreparti sitt budsjettframlegg.
Kap. 2440 Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten: Oversikt over de postene der
partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer
summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket
i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | Ap,
KrF,
Sp og V | H | SV |
2440 | | Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 5440) | 20 320
000 | 20 320
000 | 20 320
000 | 19 920
000 (- 400 000) |
| 22 | Fjerningsutgifter | 20 000 | 20 000 | 20 000 | 20 000 |
| 30 | Investeringer | 19 700 000 | 19 700 000 | 19 700 000 | 19 300 000 (- 400 000) |
| 50 | Overføring til
Statens petroleumsforsikringsfond | 600 000 | 600 000 | 600 000 | 600 000 |
Kap. 2441 Petroleumsrettet teknologiutvikling
Det foreslås bevilget 100,000 mill.
kroner på dette kapitlet for 2000, som er et nyopprettet
kapittel i 2000.
Ved Stortingets vedtak av 18. juni 1999 ble
det bevilget 100 mill. kroner til prosjektrettet teknologiutvikling
i petroleumsvirksomheten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til avtalen som er inngått og omtale av denne i Budsjett-innst.
S. I (1999-2000), og foreslår i tråd med dette
at post 50 Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten
reduseres med 30 mill. kroner, slik at kap. 2441 bevilges med 70
000 000 kroner. Dette innebærer at tilsagnsfullmakten økes
til 30 mill. kroner, jf. vedtak II Tilsagnsfullmakter.
Kap. 2441 Petroleumsrettet
teknologiutvikling: Oversikt over de postene der partiene har avvikende
forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle
poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold
til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | Ap,
KrF,
Sp og V | H | SV |
2441 | | Petroleumsrettet
teknologiutvikling | 100 000 | 70 000 (-30 000) | 75 000 (-25 000) | 70 000 (- 30 000) |
| 50 | Prosjektrettet teknologiutvikling
i petroleumsvirksomheten | 100 000 | 70 000 (-30
000) | 75 000 (-25
000) | 70 000 (-
30 000) |
Kap. 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen
Det foreslås bevilget 110,000 mill.
kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning
på 1122,2 pst. i forhold til 1999.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget på 110 mill. kroner til dekning
av rettighetshavernes fjerningsutgifter i 2000. Komiteen merker
seg at kapitlet fra og med 2000 også omfatter anslag over
utbetalinger i disponeringssaker hvor myndighetene ennå ikke
har fattet vedtak. Når det gjelder fjerning ved gjenbruk
støtter komiteen at Olje- og energidepartementet
under gitte forutsetninger, jf. vedtak IV, kan fatte vedtak uten
at saken på forhånd er forelagt Stortinget.
Kap. 4860 Statsforetak under Olje- og energidepartementet
Det budsjetteres med 90,000 mill. kroner på post
80 under dette kapitlet for 2000, som er en økning på 100 pst.
i forhold til 1999.
Ved Stortingets vedtak av 18. juni 1999 ble
post 80 økt med 6,4 mill. kroner.
I alt budsjetteres det for 2000 med 915,200
mill. kroner under kap. 4860. Post 90 Avdrag Statnett, og post 91
Avdrag Statkraft, behandles imidlertid av finanskomiteen utenfor
rammesystemet.
Komiteen viser til
St.prp. nr. 52 (1998-1999) og Innst. S. nr. 233 (1998-1999), hvor
AS Tyssefaldene tilbys ny leieavtale begrenset til Tysso II i 30 år
fra 1. januar 2001. I forbindelse med en slik leieavtale forutsettes
det at AS Tyssefaldene innbetaler 10 mill. kroner pr. 1. januar
2001 til et fond, som skal disponeres av Vestnorsk Industristadmuseum
(VIM) i samarbeid med de antikvariske myndigheter, for opprustning
av kraftanlegget Tysso I til museum. Videre forutsettes det at AS
Tyssefaldene årlig innbetaler 0,5 mill. kroner (1999-kroner)
i driftstilskudd til Vestnorsk Industristadmuseum (VIM), som skal
bidra til å dekke drift og vedlikehold av Tysso I som museum.
Driftstilskuddet innbetales årlig pr. 1. januar fra og
med 2001 til og med 2030, og prisjusteres årlig i forhold
til endringen i konsumprisindeksen, jf. kap. 5.4 i St.prp. nr. 52
(1998-1999). Utover dette har AS Tyssefaldene og Statkraft ingen økonomiske
forpliktelser i tilknytning til opprustning og drift av Tysso I
som museum.
Komiteen viser til at AS Tyssefaldenes
forpliktelser vedrørende årlig driftstilskudd
skal komme til fradrag i den pris som selskapet betaler til Statkraft
for leie av Tysso II.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til behandlingen i finanskomiteen angående å omgjøre
Statkrafts gjenstående ansvarlige lån i sin helhet
til innskuddskapital med virkning fra 16. desember 1999, jf. Budsjett-innst.
S. I (1999-2000)), vedtak II.
Flertallet viser videre til St.prp.
nr. 18 (1999-2000) og til komiteens behandling av denne.
Flertallet viser til merknaden
i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) der et flertall påpeker
at Regjeringen vil legge fram forslag til en langsiktig utbyttepolitikk
for etterfølgende år for Statkraft SF på et
senere tidspunkt, og man ber om at dette må gjøres
i forbindelse med framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett for
2000.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at Statkraft
SF bør få økt finansiell og kommersiell
frihet. Dette er nødvendig for å sikre at selskapet
skal kunne befeste og styrke sin posisjon i et marked med økende
internasjonal konkurranse. Disse medlemmer mener
at dette best kan sikres ved at Statkraft omgjøres til
et aksjeselskap og at det åpnes for privat kapital.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer fremme følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for at Statkraft SF kan omgjøres til aksjeselskap
og åpnes for privat kapital.»
Disse medlemmer har
merket seg den anstrengte effektbalansen som ble avdekket sist vinter og
at gjennomsnittsøkningen i forbruket av effekt pr. år i
perioden 1990-98 har vært 320 MW. Disse
medlemmer registrerer at det samme perioden i liten
grad har blitt investert i ny effekt og at begrunnelsen er oppgitt å være
kostnader knyttet til fastleddet på innmatingstariffen. Disse medlemmer har fått opplyst
at det i eksisterende kraftverk forefinnes muligheter for installasjon
av 3500 MW som kan realiseres under forutsetning av at økonomisk
grunnlag forefinnes. Disse medlemmer har
videre fått opplyst at dersom fastleddet faller bort for
innmatingstariffen vil gjennomsnittsøkningen på alminnelig
forbruk øke med ca. 1 øre/kWh. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise
til Innst. S. nr. 9 (1998-99) om effektivitet ved bedre regulering
av overføringsnettet.
Det er disse medlemmers vurdering
at en samordning og effektivisering av nettorganiseringen vil mer
enn kompensere for en økning av nettariffen til alminnelig
forbruk.
Komiteen vil videre
peke på nødvendigheten av å innføre
toveiskommunikasjon mellom nettselskaper og sluttbruker. Komiteen ber
departementet utrede kostnadene ved og muligheten for innsparing
av effekt ved installasjon av toveiskommunikasjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
vil presisere at Statnett er ansvarlig for systemsikkerheten i energiforsyningen
og for å legge de fysiske forholdene til rette for at kraftmarkedet
skal fungere best mulig. Dette innebærer at foretaket må ha
en uavhengig og nøytral stilling i forhold til kraftmarkedets
aktører. Leveringskvalitet i nettet i alle deler av landet
skal ivaretas, og kravet om leveringsplikt innebærer leveranser
med akseptabel leveringskvalitet.
Flertallet mener videre at en
hensiktsmessig nettorganisering blant annet skal legge til rette
for effektiv drift av investering i nettanlegg, som igjen vil bidra
til lavere tariffer for brukerne av nettet.
Flertallet vil peke på at
Norge har en anstrengt effektbalanse. Flertallet vil
vise til St.meld. nr. 29 (1998-1999) om energipolitikk som ligger
til behandling i Stortinget, der disse spørsmålene
vil bli behandlet.
Flertallet ser det som viktig
at systemet utformes slik at aktørene selv stimuleres til å foreta
beslutninger som gir et mest mulig effektivt nett. I den forbindelse kan
det være aktuelt med strukturrasjonalisering innen nett-
og overføringsvirksomheter, der både fellesnett, fusjoner
og ulike samarbeidsordninger blir vurdert, og at flere nettselskap
blir stimulert til å samarbeide om tariffering og den daglige
driften av nettvirksomheten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Statnett eier både
sentral- og regionalnettanlegg. Statens regionalnett, som er spredt
over store deler av landet er oppført i Statnetts balanse
med 110 mill. kroner. Disse medlemmer mener flere
forhold tilsier at Statnett bør selge sine regionalnettanlegg
og konsentrere seg om å eie og drive sentralnettanlegg.
For det første bidrar Statnetts eierandel i de ulike regionalnettene
til en fragmentert eierstruktur i regionalnettene, noe som gir dårlig økonomisk
effektivitet. Gjennom salg til lokale/regionale nettselskaper
kan Statnetts regionalnettanlegg inngå i rasjonelle og
effektive regionalnett. For det andre mener disse medlemmer det
er prinsipielt betenkelig at staten både er deleier og
kontrollør av regionalnettene. Dagens reguleringsregime
der den enkelte netteier og ikke sammenhengende regional- og sentralnett
reguleres, forsterkes behovet for en opprydding og avklaring av
statens roller.
Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
Det budsjetteres med 68 200,000 mill. kroner
på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 21,2
pst. i forhold til 1999.
Ved Stortingets vedtak av 18. juni 1999 er post
24 redusert med 4 989 mill. kroner, post 30 redusert med 2 500 mill.
kroner og post 80 redusert med 600 mill. kroner.
Kap. 5440 Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten: Oversikt over de postene der
partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer
summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket
i forhold til Regjeringens forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | Ap,
KrF,
Sp og V | H | SV |
5440 | | Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 2440) | 68 200
000 | 68 200
000 | 68 200
000 | 68 206
000 (+ 6 000) |
| 24 | Driftsresultat: | 44 400 000 | 44 400 000 | 44 400 000 | 44 400 000 |
| | 1 Driftsinntekter | 88 600 000 | 88 600 000 | 88 600 000 | 88 600 000 |
| | 2 Driftsutgifter | -18 400 000 | -18 400 000 | -18 400 000 | -18 400 000 |
| | 3 Lete- og feltutviklingsutgifter | -2 000 000 | -2 000 000 | -2 000 000 | 1 994 000 (+ 6 000) |
| | 4 Avskrivninger | -15 500 000 | -15 500 000 | -15 500 000 | -15 500 000 |
| | 5 Renter | -8 300 000 | -8 300 000 | -8 300 000 | -8 300 000 |
| 30 | Avskrivninger | 15 500 000 | 15 500 000 | 15 500 000 | 15 500 000 |
| 80 | Renter | 8 300 000 | 8 300 000 | 8 300 000 | 8 300 000 |
Kap. 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje-
og energidepartementet
Det budsjetteres med 319,000 mill. kroner på dette
kapitlet for 2000, som er en reduksjon på 14,9 pst. i forhold til
1999, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (1999-2000).