5.1 Sammendrag

I tilleggsnummeret til statsbudsjettet for 2006 ble det lagt opp til et strukturelt, oljekorrigert underskudd i 2006 på 65,9 mrd. kroner. Samtidig ble underskuddet for 2005 anslått til 64 mrd. 2006-kroner. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge var underskuddet for 2006 på linje med underskuddet for 2005. Stortingets saldering av budsjettet for 2006 innebar ingen endring i det strukturelle underskuddet sammenliknet med Regjeringens budsjettforslag.

Regnskapstall for 2005 indikerer nå et strukturelt, oljekorrigert underskudd for 2005 som er vel 6 mrd. kroner lavere enn anslått i tilleggsnummeret til statsbudsjettet for 2006. Denne styrkingen av balansen må ses på bakgrunn av høyere inntekter enn tidligere lagt til grunn. Samtidig viser statsregnskapet for 2005 at kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland utgjorde 1 390 mrd. kroner ved utgangen av fjoråret, om lag 80 mrd. kroner mer enn anslått ved salderingen av 2006-budsjettet. Forventet fondsavkastning for 2006 kan dermed nå anslås til 55,6 mrd. kroner.

Norsk økonomi har vokst sterkt i snart tre år og konjunkturoppgangen ventes å fortsette. Sysselsettingen er på rask vei oppover. Arbeidsledigheten har falt markert, og det er betydelig fare for at lønnsveksten etter hvert kan skyte ny fart. Økt bruk av oljepenger nå kan gi skjerpet konkurranse om ressurser som allerede er i bruk, noe som kan slå ut i økt pris- og lønnsvekst. Sammen med en sterk krone kan dette bidra til å svekke industrien og annen konkurranseutsatt virksomhet.For å understøtte en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi legger Regjeringen stor vekt på at 2006-budsjettet holdes innenfor den rammen for bruk av oljeinntekter som ble lagt ved salderingen av budsjettet, og foreslår at revisjonen av 2006-budsjettet gjennomføres etter følgende hovedlinjer:

• – Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 65,9 mrd. kroner, som er det samme som i Nasjonalbudsjettet 2006 og i tilleggsnummeret til statsbudsjettet for 2006. Bruken av petroleumsinntekter utover forventet fondsavkastning anslås til vel 10 mrd. kroner.

• – Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslås til 4,5 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge, som er 0,5 prosentpoeng høyere enn nivået for 2005. Dette må ses i sammenheng med at nye regnskapstall innebærer at anslaget for 2005 er nedjustert.

• – En reell, underliggende økning i statsbudsjettets utgifter på 2 1/4 pst. sammenliknet med regnskap for 2005. Anslaget er oppjustert med 3/4 prosentpoeng sammenliknet med tilleggsnummeret til statsbudsjettet for 2006.

• – Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2006 anslås til 68,8 mrd. kroner, som dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond - Utland.

• – Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til knapt 349 mrd. kroner i 2006.

• – Netto avsetning til Statens pensjonsfond - Utland anslås til om lag 280 mrd. kroner, etter at overføringen til statsbudsjettet er trukket fra. I tillegg kommer renter og utbytte på kapitalen i utenlandsdelen av Pensjonsfondet, slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond - Utland kan anslås til om lag 327 mrd. kroner.

• – Markedsverdien av kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland anslås til vel 1 700 mrd. kroner ved utgangen av 2006. Medregnet innenlandsdelen anslås fondskapitalen til vel 1800 mrd. kroner.

• – Forslaget til revisjon av 2006-budsjettet innebærer en reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra 2005 til 2006 på om lag 7,1 mrd. kroner eller om lag 3,1 pst., regnet i forhold til regnskap for 2005.

Anslaget for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter mv. i 2006 er i denne meldingen økt med 2,5 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett, mens anslaget for utbytteinntekter mv. netto er økt med 1,8 mrd. kroner. Samtidig er anslaget for utgiftene under folketrygden økt med 1,5 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett, først og fremst som følge av høyere anslått sykefravær. Innenfor et strukturelt underskudd på 65,9 mrd. kroner har Regjeringen funnet rom til å prioritere enkelte viktige tiltak, bl.a. økte midler til utbygging av nye barnehageplasser, bevilgningsøkninger til sykehussektoren, samferdselstiltak for å utbedre riksveier og til å forberede nye jernbaneprosjekter og økt innsats innen kriminalomsorgen. Regjeringen foreslår også ulike miljøtiltak og et nytt tilskudd til utvikling og bruk av digitale læremidler i videregående opplæring. Det foreslås videre å reversere egenandelen for fysioterapibehandling og å øke omfanget av arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Regjeringen prioriterer også tilskudd til utbedringer etter flom og uvær på Vestlandet og i Trøndelag i vinter.

Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken i meldingens punkt 3.1 og i St.prp. nr. 66 (2005-2006).

5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at anslaget for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter mv. i 2006 er økt med 2,5 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett. Disse tallene føyer seg inn i et mønster om at skatteinngangen de siste årene har vært økende. Dette viser at skattelettelsene har stimulert veksten i økonomien og dermed bidratt til høyere skatteinntekter.

Disse medlemmer har tidligere hevdet at den skattepolitikk den forrige regjering førte, på sikt vil føre til økt skatteinngang og dermed mer til fellesskapet, selv om det totale skattetrykket ble redusert. Det er innretningen på skattepolitikken som er avgjørende - ikke summen i det enkelte statsbudsjett. Tallene viser at skatteinngangen har økt hvert år de tre siste årene på tross av betydelig, men målrettet skattelette. Fellesskapet har aldri hatt større skatteinntekter til fellesskapet enn i 2005 og 2006 takket være en målrettet skattelette-politikk fra den forrige regjering. En bedre skattepolitikk for næringslivet fører til flere bedriftsetableringer og flere arbeidsplasser - dermed økt skatteinngang, bedre konjunktursituasjon. Det har de siste årene vært et bevis for.

Disse medlemmer er bekymret for at veksten i utgiftene under folketrygden igjen er i ferd med å stige. En slik utgiftsvekst binder opp midler som både kunne og burde vært brukt på en målrettet hjelp til de som trenger fellesskapets hjelp aller mest. Disse medlemmer understreker derfor viktigheten av at Regjeringen sammen med partene i arbeidslivet finner fram til gode incitamenter for å snu denne utviklingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen anslår en merinntekt på ca. 21 mrd. kroner mer enn forutsatt, bl.a. med bakgrunn i høyere oljepris enn beregnet. Disse medlemmer er selvsagt enig i at det er fornuftig at en betydelig del av vårt enorme overskudd spares for fremtiden, men vil understreke at en uventet merinntekt på ca. 21 mrd. kroner selvsagt også øker handlingsrommet over statsbudsjettet. Til tross for at disse medlemmer gjennom flere år har fremhevet behovet for en annen forvaltning av vår betydelige petroleumsformue, har disse medlemmer også, gjennom sine alternative statsbudsjetter, tilført petroleumsfondet enorme verdier. Etter disse medlemmers oppfatning er det ikke kun gjennom å forvalte en finansformue at Norge øker sin formue. Formuesforvaltning dreier seg også om å kunne konvertere finanskapital til realkapital. Disse medlemmer mener også det vil være fornuftig i større grad å legge til rette for at norske forvaltermiljøer kan ta del i forvaltningen av Statens pensjonsfond - Utland, og viser til tidligere forslag fremmet av Fremskrittspartiet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen prioriterer enkelte tilfeldige tiltak. Felles for de foreslåtte tiltakene er at dette er meget beskjedne påplusninger. Eksempelvis innebærer ikke Regjeringens forslag innenfor samferdselssektoren en satsing, men minimale tilskudd som ikke engang retter opp vedlike­holdsetterslepet. Etter disse medlemmers syn må det en langt sterkere satsning til for at man skal påstå at man prioriterer økte investeringer på denne sektoren.

Disse medlemmer er også svært bekymret over økonomien i helseforetakene, men registrerer at Regjeringen ikke deler denne bekymring. Regjeringens foreslåtte ekstrabevilgning på 100 mill. kroner står ikke i forhold til helseforetakenes meldinger om underskudd på ca. 1,5 mrd. kroner. Regjeringens politikk vil innebære langt dårligere pasientbehandling og lengre ventelister, og disse medlemmer etterlyser handlingskraft fra Regjeringens side for å rette opp problemene.

Disse medlemmer støtter opprettelsen av flere fengselsplasser og styrkingen av kriminalomsorgen, men savner en betydelig større innsats for å bedre situasjonen. Disse medlemmer tar også avstand fra Regjeringens forslag om å løslate innsatte før tiden for å få plass til andre. En slik politikk undergraver rettsapparatets autoritet og rolle i samfunnet.