Kommuneopplegget i tilleggsnummeret til statsbudsjettet
for 2006 innebar en anslått realvekst i kommunesektorens
samlede inntekter på 6,3 mrd. kroner i 2006, tilsvarende
2 3/4 pst., regnet fra anslag på regnskap
for 2005. De frie inntektene ble anslått å øke
reelt med 4,8 mrd. kroner, tilsvarende 3 pst., regnet fra anslag
på regnskap for 2005.
Etter at tilleggsnummeret ble lagt fram, er
anslaget for kommunesektorens inntekter fra skatt på inntekt
og formue i 2006 oppjustert med 800 mill. kroner, bl.a. basert på statistikk
for skatteinngangen hittil i 2006. Samtidig tilsier ny informasjon
at prisveksten på kommunale kjøp av varer og tjenester
kan bli noe høyere enn lagt til grunn i Tilleggsnummeret,
særlig som følge av økte energipriser.
Den anslåtte prisveksten for kommunal tjenesteyting er
oppjustert med 0,2 prosentpoeng til 3 pst. Høyere
prisvekst bidrar isolert sett til å redusere realveksten
i kommunesektorens inntekter fra 2005 til 2006 med knapt 500 mill.
kroner. Forslagene i Revidert nasjonalbudsjett for 2006 innebærer økte øremerkede
bevilgninger til kommunene på om lag 700 mill. kroner.
Dette er i hovedsak knyttet til flere barnehageplasser i 2005 og
en oppjustering av måltallet for nye plasser i 2006.
Alt i alt kan den reelle veksten i kommunesektorens samlede
inntekter fra 2005 til 2006 nå anslås til om lag 7,1
mrd. kroner, tilsvarende 3,1 pst. Kommunesektorens frie inntekter
anslås å øke med om lag 4,7 mrd. kroner
i 2006, tilsvarende 2,9 pst. Inntektsveksten i 2006 anslås
dermed klart høyere enn i fjor høst. Som nevnt
er nettoeffekten av høyere skatteinntekter og lavere øremerkede
tilskudd enn anslått i tilleggsnummeret til statsbudsjettet
for 2006 en klar oppjustering av inntektsnivået i 2005.
Det innebærer at inntektsnivået i 2006 er justert
opp enda mer enn det som isolert sett følger av oppjusteringen
av inntektsveksten fra 2005 til 2006.
I meldingen er det også foreslått
enkelte endringer i skattereglene som har virkning på skattegrunnlagene for
kommunesektoren. Det foreslås blant annet å gi selvstendig
næringsdrivende adgang til pensjonssparing med skattefradrag.
Samtidig foreslås det innstramminger i skattefavorisering
av individuelle pensjonsavtaler. Virkningene for kommunesektoren
av regelverksendringene er isolert sett beregnet til å øke skatteinntektene
med 30 mill. kroner til kommunene og 7 mill. kroner til fylkeskommunene.
Rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner foreslås
redusert med henholdsvis 30 og 7 mill. kroner for å nøytralisere
virkningen av disse regelverksendringene.
Inntektssystemutvalget overleverte sin utredning NOU
2005:18 Fordeling, forenkling, forbedring - Inntektssystemet for
kommuner og fylkeskommuner høsten 2005. Utredningen har
vært på høring. Regjeringen arbeider
med å vurdere de omfattende forslagene som behandles i
utredningen med sikte på å fremme et samlet forslag
til nytt inntektssystem for kommunene i Kommuneproposisjonen 2009.
Kommuneøkonomien er nærmere
omtalt i meldingens punkt 3.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tar dette til
orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil understreke at det fortsatt
er et betydelig effektiviseringspotensial innenfor kommunal sektor.
1 pst. effektvisering innenfor kommunal sektor vil frigjøre
så mye som 1,2 mrd. kroner, hvilket tilsier at det fortsatt
er et stort uutnyttet potensial her.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til partienes respektive
merknader i Innst. S. nr. 200 (2005-2006) om kommuneproposisjonen.
Utfordringen i kommuneøkonomien er
at de økte bevilgningene faktisk kommer borgerne til gode
og ikke blir spist opp av lønnsoppgjør og økt
kommunalt byråkrati. Disse medlemmer har
imidlertid stor tro på at landets lokalpolitikere er i
stand til å prioritere det beste for de borgerne de er
valgt til å representere.
Disse medlemmer understreker
også den økonomiske politikkens generelle betydning
for kommuneøkonomien. Vi ser at også kommunen
nå nyter godt av den nærings- og skattepolitikk
som har vært ført de siste årene, med
et oppjustert anslag på samlede skatteinntekter på om
lag 800 mill. kroner for 2006. Samtidig er kommunen, på samme
måte som borgerne, sårbare for renteøkninger.
Det er derfor en utfordring for Regjeringen å balansere
hensynet til kommuneøkonomien opp mot hensynet til en generell
ansvarlig økonomisk politikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 200 (2005-2006)
om kommuneproposisjonen.
Disse medlemmer vil øke
effektiviteten i offentlig virksomhet og viser til at det
er et betydelig effektiviseringspotensial i denne delen av økonomien. Offentlig
sektor har over tid hatt en sterk ekspansjon og legger beslag på stadig
mer av BNP. Det har ført til et uakseptabelt høyt
skatte- og avgiftstrykk, samtidig som det i mange tilfeller ikke
er god nok kvalitet på de tjenester som offentlig sektor
produserer. Hittil har løsningen vært å putte
mer penger inn i sektoren, fremfor å se på selve
organiseringen og effektiviteten. Dette har opprettholdt ineffektive
strukturer og gitt samfunnsøkonomisk suboptimale
løsninger. Disse medlemmer vil bruke virkemidler
som konkurranseutsetting og anbudsrunder for å øke
effektiviteten i statlig og kommunal forvaltning.
Disse medlemmer vil samtidig
understreke at kommunesektoren er avhengig av forutsigbarhet for å kunne
levere kvalitetsmessig gode tjenestetilbud til sine innbyggere. Disse
medlemmer viser til budsjettforliket mellom Fremskrittspartiet
og regjeringspartiene for 2005 som medførte en betydelig
styrking av kommunenes økonomi. Det samme flertallet bidro også til å kompensere
kommunenes skattesvikt for 2004. Disse medlemmer viser
også til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett
for 2006 fremmet forslag om styrking av overføringene til
kommunesektoren med tilsvarende beløp som Regjeringen fremmet. Disse
medlemmer påpeker at Statistisk sentralbyrå (SSB)
i analysen "Inntektselastisiteter for kommunale tjenester" dokumenterer
at nasjonale velferdstjenester som utdanning, pleie og omsorg, sosialhjelp
og barnevern prioriteres forholdsvis lavt når kommunene
får ekstra frie inntekter. Disse medlemmer deler
derfor ikke Regjeringens syn om at økte generelle overføringer
automatisk vil føre til styrking av de sektorene man ønsker å styrke,
men at mye av pengene i stedet vil gå til større
administrasjon og prioritering av ikke-lovpålagte oppgaver. Disse medlemmer understreker
derfor behovet for i større grad å øremerke
pengene som overføres til kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti forutsetter at kommunene omstiller
seg for å kunne gi best mulig tjenester til sine innbyggere.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil gi Regjeringen honnør for å ha
prioritert å styrke kommuneøkonomien.