Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til forsvarskomiteen, datert 25. november 2008

St.prp. nr. 1 (2008-2009) – svar på spørsmål fra forsvarskomiteen

Det vises til brev av 14. november 2008 med spørsmål i forbindelse med forsvarskomiteens behandling av St.prp. nr. 1 (2008-2009).

Svar på spørsmålet følger vedlagt.

Svar på spørsmål av 14. november 2008 fra FrP angående forsvarsbudsjettet for 2009

Spørsmål 1

Hvorledes søker regjeringen å finansiere en økning i utenlandsoppdrag?

Svar

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2009 legger opp til at det høye nivået på bidrag i 2008 blir videreført i 2009. Det er således ikke en økning i utenlandsoppdrag sammenlignet med 2008. Alle militære styrkebidrag Norge har planlagt med i 2009 er inkludert i den foreslåtte bevilgningen på kapittel 1792 med 1 042 mill. kroner til dekning av merutgifter til bidrag til utlandet. Nivået i 2009 ligger over nivået på 730 mill. kroner som planmessig ble lagt til grunn i St.prp. nr. 48 (2007-2008).

Imidlertid er forslaget til bevilgning på kapittel 1792 en økning i forhold til saldert budsjett 2008. Denne økningen er ikke en del av satsningen på 400 mill. kroner i forhold til den vedtatte langtidsplanen.

Hvis det skulle komme forespørsel om nye utenlandsoppdrag, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med de budsjettmessige konsekvensene.

Spørsmål 2

Hvor store er de totale kostnadene til opplæring av mannskap til nye fregatter og MTB’er?

Svar

Sjøforsvaret er i ferd med å innfase Fridtjof Nansen (FN)-klasse fregatter og Skjold-klasse missiltorpedobåter. For 2009 har Sjøforsvaret satt av 480 mill. kroner til drift av FN-klassen og 140 mill. kroner til drift av Skjold-klassen. All seiling, inkludert vedlikehold og drift av stabselement, kan i utgangspunktet ses på som en del av opplæringen av fartøyenes mannskaper.

Spørsmål 3

Hvordan er seilingsmønstret og anslåtte seilingsdøgn når det gjelder fregatter og MTB’er?

Svar

For alle fartøysklasser i marinen planlegger Forsvaret å seile totalt 1 268 døgn i 2009, hvorav 423 seilingsdøgn er planlagt i nord (mot 265 seilingsdøgn i 2008). Det er i 2009 planlagt å seile 138 døgn med Skjold-klasse missiltorpedobåter og 208 døgn med FN-klasse fregatter. For disse to fartøyklassene er det planlagt med til sammen 85 døgn i nord (mot 46 døgn i 2008).

Spørsmål 4

Hvordan ivaretar regjeringen materiellettersyn og lagring, da det er kommet en rekke eksempler på at dyrt utstyr står ute istedenfor inne i eksisterende ledige lokaler i de berørte leire på grunn av høye leieutgifter av lokalene/garasjene?

Svar

Materiell som benyttes til daglig øving og trening er underlagt rutinemessige kontroller og vedlikeholdsintervall. Disse varierer i størrelse og omfang avhengig av brukstid og kjørelengde. Det materiellet som ikke skal videreføres i ny struktur er i noen grad plassert ute for å gi plass til det materiellet som skal videreføres i gjeldende struktur. Lagret materiell skal ikke stå ute hvis det forringer verdien, eller fører til økte vedlikeholdskostnader.

Avhending av overskuddsmateriell er en kontinuerlig prosess hvor hensikten er å redusere driftskostnadene. Forsvaret har gjennomført inspeksjoner hvor det har vært eksempler på at langtidslagret materiell har stått ute. Der er det gitt oppdrag om at det skal lagres inne. Det er en målsetting at materiell som er i daglig bruk skal lagres inne. Imidlertid kan det ikke utelukkes at noe materiell kan bli stående ute i kortere eller lengre perioder.

Spørsmål 5

Hvordan finansieres og gjennomføres vedlikehold på lagret utstyr som i dag ikke er i bruk?

Svar

Det materiell som i dag ikke er i bruk deles i to kategorier. Det som skal avhendes og det som skal videreføres. Materiellet som skal avhendes vil med noen unntak i utgangspunktet ikke bli vedlikeholdt. Forsvarets utstyr som skal videreføres, og som ikke benyttes til daglig trening og øving, gjennomgår kontroll, repareres og klargjøres når det skal tas i bruk. Verkstedkostnadene knyttet til dette materiellet vil bli belastet brukende avdeling. Disse kostnadene legger bruker inn i sine årlige budsjetter.

Spørsmål 6

Hva er vedlikeholdskostnadene for Forsvarets kjøretøy?

Svar

Vedlikeholdskostnadene for Forsvarets kjøretøy varierer med aktivitetsnivået hos den enkelte bruker. Forsvarets trening og øving blir stadig mer kompleks i sin form. Dette medfører uttak av flere kjøretøy i daglig bruk. Vedlikehold og reparasjon gjennomføres ved Forsvarets eller sivile verksteder. Anslagsvis gjennomføres det vedlikeholdsarbeider på Forsvarets kjøretøy totalt i størrelsesorden 250 – 300 mill. kroner per år.

Spørsmål 7

Hvor stort er kostnadsetterslepet på vedlikehold i Forsvaret, herunder bygg og andre større investeringer?

Svar

Forsvarets vedlikeholdskostnader er knyttet til vedlikehold av materiell og eiendom, bygg og anlegg.

Eiendom, bygg og anlegg

Forsvarsbygg har oppdrag om å ivareta verdiene i eiendomsmassen. Dette følges opp gjennom overvåking av tilstandsgraden (TG) i bygningsmassen som er en kombinasjon av teknisk verdi, innemiljø og funksjonell standard. TG fastsettes for det enkelte bygningsobjekt på en skala fra 0 til 3. Tilstandsvurdering av sektorens bygningsmasse har pågått over flere år og status vil ved utgangen av 2008 være kartlagt fullt ut. Rapportert status i Forsvarsbyggs årsrapport for 2007 er en gjennomsnittlig TG for sektorens bygningsmasse på 1,3. Forsvarsbygg har, basert på gjennomførte tilstandsanalyser av forsvarssektorens EBA, anslått et udekket vedlikeholdsbehov på ca. 2,4 mrd. kroner i forhold til tilstandsgrad (TG) 1 som referanseverdi, og som er målsettingen for sektorens bygningsmasse.

Opprettholdelse av en tilfredsstillende tilstand i bygningsmassen løses i hovedsak av vedlikehold finansiert gjennom kostnadsdekkende husleie og investeringer (fornyelse). Sett i relasjon til at årlig ressurstilgang til vedlikehold (i underkant av 400 mill. kroner) og investeringer (ca. 1,5 mrd. kroner) er i størrelsesorden 1,9 mrd. kroner, fremstår ikke et behov på 2,4 mrd. kroner som spesielt urovekkende forutsatt at investeringsmidlene i nødvendig grad prioriteres til fornyelse.

Husleiemodellens hovedprinsipp er at leieinntektene skal være tilstrekkelig til å opprettholde en tilfredsstillende TG i bygningens tekniske levetid på 60 år, mens fortsatt bruksbehov ut over dette fordrer investeringer.

Materiell

I følge Forsvaret har det, i forbindelse med omorganiseringen av Hæren og Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) i tidsrommet fra 2002 og frem til i dag, materialisert seg et akkumulert vedlikeholdsetterslep på lagret materiell på FLOs lagre. Det totale vedlikeholdsetterslepet fra 2007 er på ca. 20 mill. kroner. Hærens andel av lagret materiell utgjør ca. 7 mill. kroner. Den resterende andel på 13 mill. kroner knytter seg til materiell som FLO lagrer som strategisk reserve. Dette materiellet er ikke knyttet til noen avdeling, men fungerer som en utlånspool i forbindelse med alliert trening i Norge, og som en materiellbrønn i forbindelse med fremtidige oppsetninger av styrker både nasjonalt og internasjonalt.

Spørsmål 8

Hva er kostnaden for én flytime for henholdsvis F-16 og C 130J?

Svar

Beregninger for C-130J viser årlige kostnader på nærmere 300 mill. kroner med et uttak på 3 000 flytimer. Dette vil gi en pris på ca. 100 000 kroner per flytime. For F-16 er det beregnet for 2008 en kostnad på 1,1 mrd. kroner på drift av flysystemet med et uttak av 9 000 timer. Dette gir en pris på ca. 122000 kroner per flytime.

Dette må anses å være et overslag for hva kostnaden er for én flytime. Både variable og faste kostnader per time for et flysystem vil variere i forhold til antall flytimer som skal produseres. Kostnadene vil også variere i forhold til flysystemets livssyklus med større og mindre behov for vedlikehold og nødvendige oppgraderinger. Et mer riktig kostnadsbilde kan først utledes ved slutten av systemets levetid hvor faktiske levetidskostnader fordeles over totalt antall flytimer.

Spørsmål 9

Brukes samme kostnadsberegning for fly (F-16, C 130J) som brukes i skarpe oppdrag i utlandet?

Svar

De fleste variable og faste kostnadene opprettholdes selv når styrkene er i skarpe oppdrag i utlandet. I tillegg påløper merutgifter knyttet til flyene, i all hovedsak til teknisk drift (FLO) og noe personellkostnader knyttet til særavtaler. Videre vil et fullstendig kostnadsbilde knyttet til utenlandsoppdrag også måtte ta hensyn til evt. kostnader knyttet til etablering av basestøtte og sikring.

Spørsmål 10

Ved beregning av kostnaden pr. soldat og offiser bes det om en oversikt over de forskjellige kostnadselement som inngår i beregningen av totalkostnaden og størrelsen på de forkjellige kostnader som er lagt inn i totalkostnaden?

Svar

Kostnadene for personellet som er lagt til grunn ifm. budsjettering varierer både mellom personellkategorier og de respektive budsjettkapitler. Det er lagt til grunn èn lønnssats og èn sats for personellrelatert materiell, varer og tjenester (PMVT). Personellkategoriene er inndelt i følgende kategorier: Yrkesbefal (Y), avdelingsbefal (A), befal under utdanning (U), vervede, sivile og vernepliktige.

Årsverkstallene lagt til grunn for beregningen av satsene er hentet fra Forsvarets lønnsrapport for hele 2007, oppjustert til 2008-kroner. Utover rene lønnskostnader påløper det PMVT-kostnader for hver personellkategori. Dette kan eksempelvis være reiser, IKT-materiell, bekledning, personlig utrustning, kurs, bespisning og transport. Satsene vil, i tillegg til å være spesifikk innenfor den enkelte personellkategori, være spesifikk for hvert enkelt kapittel.

Nedenfor følger en oppstilling for de respektive personellkategorier innenfor 5 ulike kapitler:

Lønnssats:

PMVT-sats:

Totalt: