2. Nærmere om forslaget

       Uttrykket « telefonkontroll » er videre enn « telefonavlytting » og dekker både avlytting etter § 216 a og andre former for kontroll som er hjemlet i § 216 b. Det foreslås at uttrykket « telefonavlytting » i kap. 16 a byttes ut med ordet « telefonkontroll » alle steder der det er meningen at også kontroll etter § 216 b skal omfattes. Det er ikke kommet innvendinger til dette i høringsrunden.

       I 1992 ble kretsen av de som kan be om rettens tillatelse til telefonkontroll, eller gi ordre om slik kontroll i hastesaker, utvidet til også å omfatte visepolitimestre og politimesterens faste stedfortreder. Oslo politikammer har bedt om at fagsjefene for kammerets tre store avdelinger blir gitt tilsvarende kompetanse. Dette vil medføre at den som til enhver tid er ajourhavende politimester har denne kompetansen. Ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger til en slik utvidelse. I høringsbrevet ble det foreslått at avgjørelsen om hvilke politiembetsmenn som skulle få denne kompetansen skulle tas av departementet. Etter en nærmere vurdering er departementet kommet til at det bør være politimesteren med samtykke fra førstestatsadvokaten som skal kunne gi bestemte polititjenestemenn i ledende stillinger kompetanse til å treffe beslutning i telefonkontrollsaker. Departementet uttaler at kompetansen ikke bør delegeres mer enn strengt nødvendig, og oppfordrer politimestrene til å opptre restriktivt.

       I § 216 h er det gitt bestemmelser om arbeidsoppgaver og sammensetning av Telefonkontrollutvalget. Utvalget har gitt uttrykk for at det er behov for å øke antallet medlemmer i utvalget som etter dagens regler skal bestå av tre medlemmer og ett varamedlem. Det foreslås at loven endres slik at den ikke lenger stenger for å oppnevne flere medlemmer der dette ansees hensiktsmessig. Etter forslaget skal utvalget bestå av minst tre medlemmer, og det kan oppnevnes ett eller flere varamedlemmer.

       Reglene om taushetsplikt er i dag regulert i § 216 i, mens reglene om opplysningsplikt overfor Telefonkontrollutvalget er gitt i forskrift. Departementet mener at reglene om opplysningsplikt er så viktige at også disse bør fremgå av loven og foreslår at disse tas inn i § 216 h. Forslaget innebærer ingen realitetsendring. Ingen høringsinstanser har hatt innvendinger til forslaget. Det foreslås også å endre § 216 i slik at det klart fremgår at taushetsplikten ikke er til hinder for å gi opplysninger til Telefonkontrollutvalget. Heller ikke denne endringen innebærer noen realitetsendring, og ingen høringsinstanser har hatt innvendinger til forslaget.