Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre følgende

I.

I lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 1-2 nr. 1 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Trygdet etter denne lov med rett til stønad etter kapitlene 2, 4, 5A, 5B, 7-10 og 12 og § 3A-8 og § 3A-14 er norsk statsborger som studerer i utlandet med lån eller stipend fra Statens lånekasse for utdanning.

§ 1-2 nr. 2 annet ledd skal lyde:

       Ved sykdom som skyldes yrkesskade som går inn under kapittel 11, har trygdet som nevnt også rett til stønad etter bestemmelsene i kapitlene 2, 3, 5A og 5B.

§ 1-5 annet ledd skal lyde:

       Den tid vedkommende med hjemmel i § 1-2 nr. 2 er trygdet med rett til stønad etter kapitlene 2, 3, 3A, 4, 5A, 5B, 9 og 11 gir ikke grunnlag for opparbeidelse av andre rettigheter etter denne lov, med mindre han samtidig er trygdet etter annen bestemmelse.

§ 1-5 fjerde ledd første punktum skal lyde:

       Når vilkår for rett til ytelser fravikes, jf. §§ 5A-1, 5B-2, 5B-3, 8-1, 10-1, 10-11 nr. 1, 12-1 og 19-3, kan ytelser tilstås også den som ikke er trygdet etter denne lov.

§ 3-14 nr. 2 oppheves.

§ 3-16 første ledd nytt andre og tredje punktum skal lyde:

       Det samme gjelder den som blir arbeidsufør i tidsrom hvori han får ventelønn som nevnt i lov om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6. Inntektsgrunnlaget for sykepenger pr. uke fastsettes til samme beløp som dagpenger etter § 4-3 nr. 5 eller ventelønn utgjør pr. uke.

§ 3-16 første ledd nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum.

§ 8-2 tredje ledd skal lyde:

       Når grunnstønad og hjelpestønad gis sammen med uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger, attføringspenger, etterlattepensjon eller alderspensjon, og grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, skal også grunnstønad og hjelpestønad avkortes tilsvarende.

§ 11-14 skal lyde:

       Kongen gir nærmere forskrifter om fastsettelse av pensjon til den som samtidig fyller vilkårene for rett til ytelser etter dette kapittel og et av kapitlene 3, 5A, 5B, 7, 8 eller 10.

§ 13-10 skal lyde:

       Etter forskrifter som fastsettes av departementet, kan Rikstrygdeverket inngå pris- og leveringsavtaler for tekniske og andre hjelpemidler som er nevnt i lovens kapittel 2 og 5A, herunder førerhunder for synshemmede.

§ 14-8 annet ledd skal lyde:

       Det samme gjelder hvis en trygdet som oppebærer stønad etter kapittel 2, 3, 5A, 5B, 8 eller 11, uten rimelig grunn unnlater å etterkomme legens råd, nekter å gjennomgå attføring eller gjør seg skyldig i grov skjødesløshet med hensyn til sin helse.

§ 14-9 første ledd skal lyde:

       Krav om stønad etter kapittel 2 og krav på engangsytelser etter kapittel 5A og kapittel 5B kan ikke gjøres gjeldende hvis det er gått mer enn seks måneder etter kravet kunne ha vært satt fram.

§ 14-9 sjette ledd første punktum skal lyde:

       Ved etterbetaling av pensjon, overgangsstønad, rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad eller attføringspenger skal det gjøres fradrag for forsørgingstillegg som er utbetalt til forsørging av vedkommende for samme tidsrom.

§ 16-1 nr. 1 første ledd første punktum skal lyde:

       Utgiftene til ytelsene etter § 3A-8 og § 3A-14, § 5A-8, § 7-3 nr. 3, § 8-2, § 8-4 nr. 3 tredje ledd, § 10-2, § 10-3, § 10-9 og kapittel 12 i loven her og til tilbakebetaling etter barneloven § 62 dekkes fullt ut ved tilskudd fra staten.

II.

I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt skal følgende bestemmelser lyde:

§ 42 nr. 3 bokstav c femte strekpunkt.

§ 77 nr. 2 og 3.

       2. Reglene under nr. 1 første ledd første punktum får tilsvarende anvendelse når skatteyteren i inntektsåret har mottatt foreløpig uførestønad etter folketrygdloven § 5A-4 nr. 5 eller pensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3.

       3. Andre skatteytere enn nevnt under nr. 1 og 2 som i noen måned i inntektsåret har mottatt rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad, attføringspenger, grunnstønad eller hjelpestønad etter folketrygdloven eller uførepensjon etter den nevnte lov eller andre lover, skal for hver påbegynt måned ha et særfradrag på halvparten av månedsfradraget etter nr. 1 første ledd.

III.

I lov av 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner skal følgende bestemmelser lyde:

§ 18 nr. 1 tredje ledd.

       Har invaliden rett til rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad, attføringspenger eller overgangsstønad etter lov om folketrygd, gjelder bestemmelsene i første ledd på samme måte for den del av ytelsene som svarer til tilleggspensjon.

§ 18 nr. 1 sjette ledd.

       Dersom det ytes rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad, attføringspenger eller overgangsstønad etter lov om folketrygd gjelder bestemmelsene i fjerde ledd på samme måte som for den del av ytelsene som svarer til tilleggspensjon.

IV.

I lov av 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner skal følgende bestemmelser lyde:

§ 23 nr. 1 tredje ledd.

       Har invaliden rett til rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad, attføringspenger eller overgangsstønad etter lov om folketrygd, gjelder bestemmelsene i første ledd på samme måte for den del av ytelsene som svarer til tilleggspensjon.

§ 23 nr. 1 sjette ledd.

       Dersom det ytes rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad, attføringspenger eller overgangsstønad etter lov om folketrygd, gjelder bestemmelsene i fjerde ledd på samme måte for den del av ytelsene som svarer til tilleggspensjon.

V.

I lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn gjøres følgende endringer:

§ 5 nr. 1 første ledd bokstav b skal lyde:

       b) Fra og med kalendermåneden etter den måned pensjonisten fyller 67 år eller fra og med den kalendermåned pensjonisten får uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger eller attføringspenger etter lov om folketrygd for hel uførhet eller full avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, utgjør årspensjonen kr 17,00 for hver fartsmåned som underordnet, og kr 29,00 for hver fartsmåned som overordnet. For pensjonist som har slik ytelse fra folketrygden for mindre enn hel uførhet eller gradert avtalefestet pensjon, utgjør årspensjonen det beløp som er nevnt i foregående punktum for en forholdsmessig del av fartsmånedene før 1. januar 1967 som svarer til uføregraden eller pensjonsgraden.

§ 5 nr. 2 skal lyde:

       Alderspensjon for fartstid etter 31. desember 1966 ytes til og med den kalendermåned pensjonisten fyller 67 år eller til den kalendermåned pensjonisten får uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger eller attføringspenger fra folketrygden for hel uførhet eller full avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d. For pensjonist som har slik ytelse fra folketrygden for mindre enn hel uførhet eller gradert avtalefestet pensjon, bortfaller en forholdsmessig del av alderspensjonen som svarer til uføregraden eller pensjonsgraden.

§ 6 nr. 3 skal lyde:

       Enke som ikke får pensjon etter nr. 2, skal likevel ha rett til pensjon dersom hun får uførepensjon eller foreløpig uførestønad fra folketrygden.

§ 34 nr. 1 første ledd bokstav e skal lyde:

       e) på det tidspunkt vilkårene i bokstav a-d er oppfylt, ikke får uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger eller attføringspenger fra folketrygden for hel uførhet eller full avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d.

§ 34 nr. 2 annet ledd skal lyde:

       Har arbeidstakeren ytelse fra folketrygden som nevnt i nr. 1 første ledd bokstav e for mindre enn hel uførhet eller gradert avtalefestet pensjon, skal tilbakebetaling gis med 50 prosent av beløpet etter første ledd.

§ 48 nr. 2 første ledd første punktum skal lyde:

       Dersom summen av alderspensjon til person som ikke er fylt 67 år og uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger eller attføringspenger fra folketrygden eller avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, blir mindre enn hva alderspensjonen ville utgjøre hvis han ikke hadde hatt slik ytelse fra folketrygden eller avtalefestet pensjon, gis det et tillegg i alderspensjonen som tilsvarer forskjellen.

§ 48 nr. 2 første ledd siste punktum og andre ledd oppheves.

VI.

I lov av 3. desember 1951 nr. 2 om pensjonstrygd for skogsarbeidere skal § 13 fjerde ledd lyde:

       Alderspensjonen opphører likeledes når pensjonisten får rett til uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger eller attføringspenger fra folketrygden for hel uførhet. Er ytelsen fra folketrygden beregnet for mindre enn hel uførhet, faller pensjonen fra pensjonstrygden bort med en prosentandel som svarer til uføregraden i folketrygden.

VII.

I lov av 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere skal § 8 annet ledd lyde:

       Alderspensjon opphører fra og med kalendermåneden etter den måned da pensjonisten fylte 67 år eller fra og med den kalendermåned da pensjonisten får rett til uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger, eller attføringspenger etter loven om folketrygd for hel uførhet eller tar ut full avtalefestet pensjon som nevnt i samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d. Er ytelsen fra folketrygden beregnet for mindre enn hel uførhet eller det tas ut delpensjon fra avtalefestet pensjonsordning faller pensjonen fra pensjonstrygden bort med en prosentandel som svarer til pensjonsgraden i folketrygden og ordningen for avtalefestet pensjon. I slike tilfeller skal det, så fremt pensjonisten er godskrevet minst 750 premieuker i alt, ved beregning av pensjonen fra pensjonstrygden ikke regnes med et lavere antall premieuker enn 1.100.

VIII.

I lov av 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser skal følgende bestemmelser lyde:

§ 19 annet ledd.

       Bestemmelsene i nr. 1 og 3 gjelder tilsvarende for samordning av tjenestepensjon med uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger eller attføringspenger etter loven om folketrygd. Er ytelsen fra folketrygden ikke bereknet for hel uførhet, skal fradragsbeløpet nedsettes forholdsmessig.

§ 20 tredje ledd.

       Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder tilsvarende for samordning av pensjon fra personskadetrygd med uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger eller attføringspenger etter loven om folketrygd. Er ytelsen fra folketrygden ikke bereknet for hel uførhet, skal fradragsbeløpet nedsettes forholdsmessig.

§ 21 tredje ledd.

       Bestemmelsen i første og annet ledd gjelder tilsvarende for samordning av pensjoner fra tjenestepensjonsordning, personskadetrygd og uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger eller attføringspenger etter loven om folketrygd.

IX.

I lov av 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd skal følgende bestemmelser lyde:

§ 11 nr. 4 første og annet ledd.

       4. Til enslig person som har rett til pensjon etter denne lov eller sykepenger etter bestemmelsene i pkt. 2, annet eller tredje ledd og som er innlagt i institusjon som omfattes av folketrygdlovens § 7-9, skal det fra og med den andre kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til bare utbetales en så stor del av nevnte ytelser etter denne lov som sammen med de sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger, foreløpig uførestønad, og den pensjon eller overgangsstønad som vedkommende eventuelt har rett til etter lov om folketrygd , svarer til 10 prosent av full og ikke samordnet pensjon etter denne lov, tillagt 15 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

       Til person som forsørger ektefelle eller barn skal det i tilfelle som nevnt i første ledd bare utbetales en så stor del av pensjon eller sykepenger etter denne lov, som sammen med de sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger, foreløpig uførestønad, og den pensjon eller overgangsstønad som vedkommende eventuelt har rett til etter lov om folketrygd, svarer til 10 prosent av full og ikke samordnet pensjon etter denne lov, tillagt 15 prosent av folketrygdens grunnbeløp, samt pensjon etter §§ 19 og 22 i denne lov.

§ 12 nr. 3 fjerde ledd.

       Dersom den skadede har rett til rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad, attføringspenger eller overgangsstønad etter lov om folketrygd, gjelder bestemmelsene i annet ledd på samme måte for den del av ytelsene som svarer til tilleggspensjon.

§ 19 nr. 1 tredje ledd.

       Dersom det ytes rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad, attføringspenger eller overgangsstønad etter lov om folketrygd, gjelder bestemmelsene i annet ledd på samme måte, for den del av ytelsene som svarer til tilleggspensjon.

X.

I lov av 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere skal følgende bestemmelser lyde:

§ 7 tredje ledd.

       Rett til alderspensjon har også medlem som fratrer etter fylte 65 år når dette er bestemt i tariffavtale. Rett til alderspensjon etter fylte 65 år har også arbeidstaker som har fratrådt etter ordningen med avtalefestet pensjon fra fylte 64 år. Departementet kan gi nærmere regler.

§ 10 første ledd første punktum.

       Fratrer et medlem sin stilling med minst tre års pensjonsgivende tjenestetid, men uten rett til straks å få pensjon etter denne lov eller etter ordningen med avtalefestet pensjon fra fylte 64 år, har han rett til oppsatt alderspensjon fra den pensjonsalder som gjelder for stillingen.

§ 11 første ledd nytt tredje punktum.

       Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, løper pensjonen i ytterligere en måned.

§ 12 første ledd nytt tredje punktum.

       Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, løper pensjonen i ytterligere en måned.

§ 19 første ledd nytt andre punktum.

       Det samme gjelder når mannlig mottaker av avtalefestet pensjon fra fylte 64 år dør.

§ 19 annet ledd nytt andre punktum.

       Med alderspensjon i denne sammenheng menes alderspensjon beregnet etter lovens § 9, bokstavene a og b.

XI.

I lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten skal følgende bestemmelser lyde:

§ 10 tredje ledd.

       Trygderetten, ankemotparten eller det forvaltningsorgan hvis vedtak det ankes over, kan i særlige tilfeller forlenge ankefristen.

§ 10 fjerde ledd.

       Trygderetten eller ankemotparten kan se bort fra at ankefristen er oversittet, når de finner at særlige grunner taler for det.

§ 14 annet ledd første punktum.

       Når særlige grunner taler for det, kan rettens formann eller ankemotparten bestemme at gjennomføringen av det påankede vedtak helt eller delvis skal utsettes til anken er avgjort.

§ 21 annet ledd første punktum.

       I den utstrekning rettens grunngiving faller sammen med den som er gitt i ankemotpartens utredning i henhold til lovens § 13 sjette ledd, er det tilstrekkelig å henvise til denne.

§ 25 første ledd.

       Hvis Trygderettens kjennelse er til gunst for den ankende part, kan retten bestemme at ankemotparten helt eller delvis skal bære de nødvendige utgifter som saken har medført for den ankende part, herunder også utgifter som Trygderetten er ansvarlig for etter bestemmelsene i lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp.

XII.

I lov av 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til avtalefestet pensjon skal § 2 første ledd bokstav f lyde:

       f) Pensjon fra ordningen må ikke kunne ytes for tidsrom hvor det ytes rehabiliteringspenger, attføringspenger, foreløpig uførestønad, uførepensjon eller etterlattepensjon fra folketrygden.

XIII.

I lov av 11. juni 1993 nr. 71 om endringer i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd, lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. og i visse andre lover gjøres følgende endring:

I lov av 3. desember 1951 nr. 2 om pensjonstrygd for skogsarbeidere skal § 6 andre ledd andre punktum lyde:

       Det samme gjelder ved attføringspenger etter folketrygdlovens § 5B-13 første ledd, fødselspenger etter folketrygdlovens kapittel 3 A og kapittel 3 B, stønad etter krigspensjoneringslovene som svarer til sykepenger og når vedkommende har fritt opphold i helseinstitusjon i henhold til folketrygdloven eller lovene om krigspensjonering eller dersom oppholdet betales av det offentlige.

XIV.